Gå til innhold

Vet dere hva babyen deres døde av ?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

  • 2 uker senere...

Det der oppfatter jeg som en UTROLIG dårlig spøk inne på ei side som dette! Klart det ikke er noen som kjører over en 7 år gammel baby med en gressklipper!! Bank skulle du hatt som vitser om slike ting inne på et forum som dette! Dersom du er gravid så frister det å si at du ikke fortjener det fordi du viser så utrolig lite empati for de som har mistet!!! Jeg har heldigvis ikke opplevd å miste noen, men blir flau på "oss heldiges" vegne når noen skriver slikt!! Shame on you!

  • 2 uker senere...

Vi mistet datteren vår i uke 31 p.g.a. hydrops, hun hadde nesten ikke blod i navlestrengen,sa de på Riksen. Kunne tyde på anemi, men obduksjonsrapporten viste at hun ble kvalt i mors liv. Hvilken lege var du hos (hvis du var på Riksenda, der var vi)? Vi var hos Rognerud og Haugen.

 

Har fått 2 barn etter dette, fikk da tilbud om å komme til St.Olavs til spesialultralyd to ganger i hvert svangerskap, dette tilbudet fikk vi etter at vi selv hadde tatt kontakt med dem, etter råd fra jordmor her hvor vi bor (Oslo-området).

 

Har du lyst på flere barn, så ikke mist motet, det er jo veldig sjelden at dette skjer flere ganger, ta tiden til hjelp.

 

Hvor langt på vei var du?

Hei Hjerterdame !

 

Vi var også hos Rognerud og Haugen på Riksen. Det var først 2,5 mnd etter at vi mistet at vi fikk svar på obduksjonsrapporten, da kom det fram at den lille jenta våres hadde anemi, hun produserte ikke nok blodplater.

 

Vår lille jente døde i uke 29 og ble født på dagen i uke 30.

 

Har lyst på flere barn, men vi er "strevere". Ikke lett å bestemme at en vil prøve igjen etter det vi har vært igjennom. Første svangerskap var også komplisert, men barnet er friskt og fin, og til stor glede for oss.

 

Haugen sa det var større sjanse for at Hydrops føtalis ikke skjedde igjen enn at det skjedde. Ble vi gravide skulle vi få ultralyd tidlig, tilbud om fostervannsprøve og hyppige kontroller på Riksen.

 

Hvorfor måtte dere til St.Olavs når dere bor så nærme Riksen ? Er de flinkere på St.Olavs ? Er det lenge siden du opplevde dette ?

 

Det er ett år siden vi mistet jenta vår nå rett før jul.

 

Hilsen

En som grubler

Annonse

Vi valgte selv å reise til St.Olavs, når jeg ble gravid igjen, fordi vi følte at de hadde større kompetanse på dette området. Fikk også høre at de kunne se antydninger til slike tilstander på ultralyd underveis i svangerskapet. Har også hørt at de har forsøkt å tappe væske når de mener at barnet har diagnosen hydrops med hell. Anemi i seg selv hos fosteret har man jo også behandlet ved å bytte blod i mors liv.

 

Hvordan oppfattet du Rognerud/Haugen? Jeg oppfattet Rognerud som en meget kald og ufølsom person, har faktisk fremdeles mareritt om denne mannen 11 år etter. Haugen var den gang under "opplæring", og jeg følte meg litt som en "prøvekanin".

Hei !

 

Opplevde både Rognerud og Haugen som fornuftige mennesker samtidig som de var faktaorienterte. Jeg sa klart i fra til dem at kunne de ikke redde barnet, skulle de ikke redde henne bare for å "øve seg" selv. Synes de var varme og viste god forståelse for vår situasjon. De kom innom og pratet lenge med oss etter at deres "område" var avsluttet. Nå var Haugen den vi hadde som primærlege og vi følte oss veldig godt ivaretatt av han.

Jeg kan ikke annet enn å takke alle på Rikshospitalet. Makan til flotte mennesker, mennesklige og samtidig profesjonelle.

 

Synes det var leit å høre at du ikke var fornøyd.

 

Haugen ville følge oss opp i et eventuelt nytt svangerskap. Ved en tidlig ultralyd kunne de oppdage dette tidlig.

Nå er jeg som sagt i tvil hva vi vil gjøre : Ny graviditet ? St Olavs eller Riksen ?

 

Hilsen

En som grubler

Hei.

 

Mistet en liten jente for 3 år siden i uke 29+3. Fødte henne på legekontor som ligger ca 2 1/2 time fra nærmeste prematursykehus.Luftambulansen kunne ikke komme pga sterk vind og mye snø. Så et prematur team ble sendt fra sykehuset med kuvøse.Vi klarte å komme oss til sykehuset etter ca 5 timer..men da hadde de hatt 4 gjenopplivninger på henne.Hun levde i 15 timer etter fødtselen,men døde av en pungtert lunge pga at den lille kroppen ikke tålte all påkjenningen den fikk.

Kan si jeg var på feil sted til feil tid.Alt som kunne gå gale gikk gale den gangen.

9 mnd etter dette fødte jeg en jente i uke 33+6 og alt gikk bra.Nå venter vi en gutt i mai..Stor sannsynelighet for at han også blir født for tidligt.Har for kort livmorhals og den tåler ikke vekte når jeg er gravid.

Kan vel si det slik at jeg er ganske bekymret,men får god oppfølgning.Får ultralyd hver gang jeg er på kontroll..og det hjelper endel på nervene.

 

Hilsen

 

  • 2 uker senere...

vi fikk vite på ordinær ul at fosteret ikke var levedyktig, fikk vite senere etter fostervannsprøve og dna testing at det var en sjelden benskjørhetsykdom. De trodde at det kanskje var en gen feil hos både meg og mannen min men det fant vi ut etter noen måneder at det var det ikke. Er 17 uker på vei nå og gruer meg masse til ordinær ul'en...

Har tatt duotest i uke 12 som var veldig bra så det var positivt,men man klarer allikevel ikke å slappe av.. Rognerud på Riksen har vært veldig flink, vi var veldig fornøyde med hvordan han taklet ting! Og vi fikk han til å se på ul sammen med duotesten og skal forhåpentligvis til han på ordinære ul også.

Ønsker alle lykke til!

  • 2 uker senere...

 

.

 

 

 

Emiliy døde i følge av at hun fikk infeksjon i tarmene, som igjen førte til økende dårlig perifert sirkulasjon til undereks. Legen sammenlignet det med en type koldbrann. kirurger hadde sjekket henne med tanke på operasjon, men hun var inoperabel med tanke på NEC situasjonen.

Det var uendelig vondt å sitte å høre på hva som ble sagt, med tanke på at hun i utgangspunktet var ei vital jente og stabil på alle måter. Men kjenner at skuldrene har senket seg fordi vi endelig fikk et svar.__________________

Er nå gravid igjen i uke 8, og har blitt lova god oppfølging denne gang :)

 

 

  • 5 måneder senere...

Annonse

Vi prøvde på nytt. Var i uke 6 eller 7 og spontan aborterte i går. Synes dette er så urettferdig altså. Følte dette var siste sjanse. Tror ikke jeg tør prøve mer. Trodde alle gode ting er tre. Det verste er sorgen over tulla som døde i uke 30. Når jeg ble gravid igjen nå følte jeg det som brikka som manglet var på plass, det var dette som var riktig. Så ender det med SA.

 

En som grubler

  • 5 måneder senere...

Babyen min døde i uke 21.Legene mente det kom av at jeg hadde over 30% innfarkter på morkaka.Navlestrengen var helt morken også,så hun hadde nok ikke fått nok næring og oksygen.Hadde masse mage smerter under hele svangerskaet pluss stor blødninger så jeg i grunn enig at det var årsaken.Hun veide bare 420gr i uke 21.

Nå i etterkant vet jeg at jeg har veldig tykt blod og skal gå på Albyl-E neste gang jeg blir gravid.Blir 1 år siden den 26 nov...

Den underliggende årsaken var kromosomfeil, en delesjon på kromosom 21.

 

Dødsårsaken var uttørking på grunn av hjertesvikt (på grunn av kromosomavvik).....

 

Store hjerneskader, total leppe-kjeve-ganespalte, flere hjertefeil, syns-og hørselshemming, trolig epilepsi og mange andre ting. Det ble for mye for en liten kropp, og altfor mye for et lite hjerte..

  • 1 måned senere...

Vi mistet Mads og Frida 12. oktober i år, 23 uker og 2 dager . Jeg opplevde en tidlig vannavgang på den ene rundt 2 uker før. Det eneste som ble påvist da var at jeg hadde urinveisinfeksjon. Med hånden på hjertet, jeg merket ingen ubehag i forhold til dette, men det er vanskelig å akseptere det faktum at jordmor bare feide vekk å sjekke urinprøven bare 6 dager før dette fatale inntraff. Det viser seg at jeg har streptokokk b bakterien, som trolig hadde en sammenheng med vannavgang og urinveisinfeksjon. Etter 2 uker fikk jeg kraftig infeksjon og riene satte igang. Så da måtte jeg dessverre føde mine søte små, og ingen liv stå til å redde. Obduksjonen viste 2 friske barn, så det var trolig rene tilfeldigheter til at dette skjedde....

 

Er redd for å aldri oppleve og få barn igjen, vondt om dagen....

jeg misten min skjønne lille jente i uke 26 den 11 juli. jeg hadde kronisk løsning på morkaken og morkaken hadde jevnlige innfarkt så hun hadde gått 4-6 uker mat, men lille jenten min holdt ut til jeg ble lagt inn på sykehuset og jeg var der 5 dager før hun døde i magen...

Noen eier virkelig ikke sosial intelligens!

Man skriver ikke sånt på en side som dette, der mennesker har opplevd store tragedier ved å miste barna sine.

 

Føler virkelig med alle dere som har mistet et barn, jeg er en av de heldige, fødte ei jente i uke29, fikk senere vite at det var infarkt i halve morkaka og vi var virkelig heldige siden vannet gikk som et varsel og de fikk tatt henne ut.

Når jeg leser historier her inne ser jeg alvoret i det som skjedde med oss, og setter virkelig pris på det barnet jeg fikk.

Har mistet to tidligere, men det var veldig tidlig i svangerskapet.

 

Jeg tror ikke vi tør å få flere barn pga det vi har opplevd.

 

Kan ikke sette meg inn i den sorgen dere opplever ved å miste et barn, men dere har min dypeste medfølelse!

 

  • 2 måneder senere...

Vi mistet vår lille gutt i uke 26. Og etter mye venting og tenking så fikk vi vite at det var blodpropp i morkaka. Fikk også vite at alle får infarkter på morkaken, bare at det er i forskjellige grader. Synes også det er veldig dumt man ikke kan se sånt på ul...

  • 1 måned senere...

Hei

 

Vi mistet vår lille prins 3 april 2009.

Vannet gikk i uke 29, ble satt på antibiotika for å forhindre infeksjon.

Ble forløst med KS 29+6 pga mistanke om infeksjon.

Stor og flott gutt på 1480g/40 cm som pustet selv.

Levde 4 timer og døde av blodforgiftning som følge av infeksjonen.

Viser seg at jeg hadde blærekatarr, og lite symptomer.

Hadde vært på St olavs i 5 uker da dette skjedde pga kort livmorhals, bad om å få tatt urinprøve fordi jeg følte det var noe som ikke stemte, dette var før vannet gikk.

JM sa det var så lite bakterie i urinen at det ikke var noe å bry seg om, de dyrket den ikke.

Har ikke fått endelig obduksjonsrapport enda, men de sier han var kromosom frisk, bare infeksjonen som feilet han, som han hadde hatt en god stund før han ble forløst.

Er sint på prosedyrer på St olavs, mener prinsen min hadde levd i dag om de hadde forløst han når vannet gikk, det må jo være et tegn på at noe er på ferde??????????????????

Ønsker oss flere barn, og vil prøve igjen når tiden er der.

 

Tenner lys for alle som har mistet sine små gull:)

 

 

Vår lille jente døde i mammas mage pga morkake løsning rett før fødselen, men hadde nok ikke overlevd uasett. Jeg hadde alvorlig svangerskapsforgiftning og fødselene ble satt i gang i uke 23+2. Så forferdelig urettferdig!! Har heldigvis en gutt på 3,5 år som ble født i uke 37.

Klem

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...