Dere som har mistet, hva gjør dere nå?

[1engel-1barn-1imagen-]

Jeg mistet min lille engel i oktober og har startet prøvingen på nytt:)

Sorgen vil være med meg retsen av livet, men det er viktig å komme seg videre og se fremover!!

Har aldri tenkt så mye over dette med å prøve og"bli gravid" før, fikk både datteren min på snart 3 og engelen min uten planlegging. Så jeg ser på det som en spennende periode. Men skuffelsen blir nok like stor hver gang tante rød dukker opp....Jeg tar ingenting for gitt og håper vi er så heldige å få et lite gull til.

Til alle dere andre. Hva gjør dere nå? Går det bedre og hvordan takler dere sorgen?

Ha en kjempefin vinterdag!!

 

Mange klemmer fra meg:)

 

[Gjest]

Jeg mistet jenta mi for ganske nøyaktig ett år siden, og jeg forstår akkurat hvordan du har det. Nå er jeg 7 måneder gravid og det er først nå de siste ukene at jeg føler at ting begynner å falle på plass igjen og at livsgleden så smått begynner å komme tilbake. Det er utrolig vanskelig å gå gjennom en ny graviditet, og jeg er enda ikke kommet like langt som jeg var da vi mistet så angsten for at det skal skje på nytt igjen ligger der, men vi får super oppfølging så det hjelper veldig. Å bli gravid igjen var nok det som hjalp meg videre, er så godt å kunne tenke framover igjen og ikke bare se tilbake og være trist for det som ikke ble.

 

Lykke til:)

[Tindra38]

Jeg mistet min lille gutt i midten av oktober. Vi måtte vente på en undersøkelse i midten av januar for å få vite om vi kunne bli gravide igjen, det var nervepirrende uker og måneder! Undersøkelsen gikk heldigvis bra, selv om det er en litt større risiko for meg enn for andre å oppleve noe liknende på nytt. Jeg vil imidlertid bli fulgt opp nøye i et evt neste svangerskap.

 

Vi har imidlertid ikke forsøkt enda, tar det litt med ro foreløpig. Likevel, på Ullevål var de veldig opptatt av at de som ble gravide igjen relativt raskt var de som klarte seg best på sikt. Det er god terapi. Sikker på, som Gravida skriver, at det hjelper en videre, til å tenke fremover igjen.

 

Jeg har fått råd om å skifte jobb, begynne på kurs osv osv. - det føles litt meningsløst når det eneste jeg ønsker er en liten baby til, å få være aktiv forelder. Samtidig er det mye angst knyttet til et slikt "prosjekt", med tanke på hva som skjedde sist - og alt annet som kan gå galt.

 

Håper det går bra for oss alle neste gang!

[1engel-1barn-1imagen-]

Hei til dere begge:)

 

Så hyggelig for deg at du er gravid igjen:) Men jeg kan godt forstå at du bekymrer deg.. Det er nettopp dette jeg er redd for også.Men spesialister på Ullevål har lovet å følge meg nøye opp. Så jeg får stole på dette.Men alikevel tror jeg nok at jeg vil være like bekymret akuratt rundt perioden det skjedde. Slik som du Gravida beskriver over.

Til deg Tindra så forstår jeg deg veldig godt. Det er veldig vanskelig å fokusere på noe annet enn baby når en har mistet. Og alt virker veldig meningsløst. Nå er jeg så heldig at jeg har en datter på snart 3 full av energi som krever meg 100% , så jeg har nok å gjøre:)

Håper dere tørr å prøve snart igjen. Og at dere får god hjelp til å løse problemet. De kan gjøre så mye i dag.

 

Klem fra meg.

[tjorven 1]

Mistet i juli er 12 uker på vei igjen nå , har jo til tider hatt det helt jævelig og graviditeten hitil har vært beintøff psykisk men det lletter litt for hver dag som går, ble dødeprimert hvergang tanta kom... men en mnd kom hun ikke... Har snakket mye om det og vi fikk mye blomster og oppmerksom het etter at vi mistet henne...

 

Men det går faktisk greit..... håper ett nytt gull er på vei til dere snrt, mitt vokser i magen!