Amming - gravid

[Anonym bruker]

Jammen var det ikke et + tegn på graviditetstesten:) Er egentlig helt satt ut....Vi tenkte å prøve på èn til, men at den skulle sitte på første forsøket trodde jeg ikke!

 

Så til spørsmålet; Jeg har lest litt forskjellig angående amming og ny graviditet. Har en jente på snart 8 mnd som jeg ammer morgen og kveld, samt etter hennes ønske på dagen. Lite effektiv amming, men jeg gir så lenge jeg har.

 

Burde jeg slutte når jeg er gravid? Kan det påvirke graviditeten på noe vis?

 

Takk for svar!

[Hoppetussa]

Gratulerer!

 

Du kan fint amme når du er gravid, men melkemengden kan bli betydelig mindre. Fjummsi er gravid og ammer.

 

Du må selvsagt kontakte legen din om du merker noe unormalt, smerter e.l. Dette behøver imidlertid ikke være pga at du fortsatt ammer jenta di.

[Anonym bruker]

Takk for det:)

 

Ja, har lyst å holde på litt lenger om jeg kan.

Hvor langt på vei er du Fjummsi? Vil gjerne høre dine erfaringer.

 

Vil gjerne få være anonym noen uker til;)

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Hei på deg!

 

Jeg er 27+5 i dag og ammer fortsatt. Jeg har ikke hatt noen skikkelige problemer egentlig, men litt skær i sjøen har det vært.

 

For det første sank melkemengden DRASTISK etter noen få uker, og Martine var kjempefrustrert fordi det kom så lite. Jeg har jo vært det meieriet, og litt mer suging har ført til masse, masse melk - så hun var veldig lei seg når det ikke kom mer. Nå virker det som det kanskje er LITT mer der, men det er fremdeles katastrofalt lite tror jeg. Hører aldri at hun svelger eller kjenner utdrivingsrefleksen. Men hun er fornøyd nå - pupp er kos og ikke mat. Og jeg vet jo at de få dråpene er stappfulle av antistoffer som er gull verdt for henne.

 

Andre problem var veldig, veldig ømme brystvorter etter en liten stund. Jeg tenker at det varte fra omtrent uke 7 til 16 kanskje. De var ikke såre, men det var sinnsykt vondt når hun tok tak. Etter et par minutter var det litt bedre, men jeg lover deg at jeg kvalte mange hikst. Jeg har forhørt meg litt om dette hos andre som har ammet under graviditet, og det er veldig individuelt OM, NÅR og HVOR LENGE folk opplever dette. Mange kjenner bare et lett ubehag.

 

Tredje problem var det værste. Det er noe som kalles amme-aversjon, og kort sagt er det kraftig motvilje mot å la barnet die. Jeg ble kvalm ved tanken på det, og jeg hadde ganske heftige motforestillinger. Det hadde ikke så mye med smertene å gjøre, for det kom senere og lengre enn det. Jeg vet at dette er ganske vanlig, men aversjon i graviditeten går som regel over etter en liten stund. Derfor bestemte jeg meg for å "overse" dette. Og det gikk over! Nå koser vi oss begge to...

 

Om du ønsker å fortsette er det fritt fram med mindre du får truende abort, har mange spontanaborter bak deg eller opplever å få premature rier. Kynnere er ganske vanlig under amming, men jeg har ikke opplevd det i særlig grad. Melkemengden reduseres som regel så mye at det kreves minimalt av krefter for å produsere den lille skvetten. Derfor trenger man ikke tenke på at kroppen må spare på kreftene til fosteret egentlig.

 

Det du bør tenke på etterhvert er om du vil avslutte amminga før den nye babyen kommer eller om du synes det er OK å amme to. Om du vil avvenne anbefales det å gjøre det noen måneder før den nye babyen kommer slik at den eldste ikke blir skjøvet bort fra brystet. Jeg kjenner (på nett riktignok, ikke så mange irl) som tandem-ammer, og det er jo slitsomt så klart, men det er det jo egentlig med barn uansett. De forteller at det er veldig greit å kunne amme begge i stedet for å halvveis amme den yngste og halvveis løpe etter den eldste. Da blir det en kosestund er alle kan delta i stedet. Det kan man jo også klare med andre aktiviteter under amming - lesing osv... Men det de alle sier er at de tror det reduserer søskensjalusien.

 

Jeg svarer gjerne på spørsmål, altså! Bare rop på meg. Eller mail meg på [email protected]

 

Og lykke til med svangerskap og evt. videre amming av eldstejenta!

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Vær anonym så lenge du trenger det, du

[Anonym bruker]

Takk for rask svar!

Her var det endel jeg ikke hadde tenkt på en gang ;-) Vel, da er jeg hvertfall forberedt.

Jeg har jo allerede merket at produksjonen er betydelig mindre. Det er god plass i amme-BH'en for tiden. Om jeg skal amme begge to, gir seg selv etterhvert kanskje.. Vil som sagt amme så lenge som mulig, men det er hardt arbeid dette her!

 

Kjempefint om jeg kan rope på deg i fremtiden :-)

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Ja, amming er hardt arbeid, men det blir lettere og lettere! Jenta di er jo så liten enda, så det kommer til å bli myyyye lettere enn det er nå. Om det er noen trøst