Et lite dikt på morgenen

[Anonym bruker]

En bitteliten spire

en drøm, et håp en tro

Den ligger inni magen

Så liten skjønn og god

 

Ja, enda er du liten

kan knapt nok se deg ennå

Men du har egne fingre

og et hjerte som kan slå

 

Din kropp er enda merkelig

men vakker likevel

Og kan du skjønne noe?

Kjenner du deg selv?

 

Du spiser gjennom mamma

og ordet smaker rart

Skal det komme ut et barn?

Så liten, og så sart

 

Et svangerskap kan synes

som en langsom vei å gå

Vi trenger den nok likevel,

det kan jeg godt forstå

 

Så lykke til på ferden,¨

du lille spirevenn

Jeg tror at når du kommer ut

jeg kjenner deg igjen...

[Granny Weatherwax]

Det var fint! Kjente tårene presset på litt der :-)

 

Det er jo et lite mirakel!

[vilha3 (09.09.07)]

Sukk! Snufs... kjempefint. :-)

[Christina&Odin André]

tnååååh... blir helt mushy av sånt jeg;)

 

kjempekoselig med sånt:)