6 terminer i løpet av et 1/2 år...

[snøfilla - mamma til 2]

...for i min vennegjeng/familie er det visst bare jeg som er infertil *sukk*

 

For all del, folk må gjerne få barn - bare hyggelig det, og det er jo verken deres eller min feil at vi sliter. Men jeg kjenner det blir ekstra sårt når flere av disse gravide venninne vet hva vi har gått igjennom de siste årene, og så velger de like vel å fortelle om egne svangerskap ved å sende en sms! Er ikke det litt drøyt??! Eller er det bare jeg som er hårsår og deppa fordi det nærmer seg spraystart (igjen!) om bare noen dager...

 

Bør jeg si ifra om at jeg er såret og lei meg, eller er det best å holde kjeft?

 

Natta-klem fra

[ano`num *17.03.10*]

Er en hårsår overgang det der!

 

Vanskelig både for dem, oss andre som har opplevd det samme og for oss selv å vite hvor grensene går til tider!

 

Har mange gravide rundt meg jeg også! Jeg vil gjerne være oppdatert på lik linje som alle andre!!

Har de vært på ul og sett liv vil jeg gjerne ta del i det. Men sitter de å kjenner spark og nyter det, blir det litt for mye info i en sms. På samme måte vil jeg gjerne vite om de har begynt å merke liv.

 

Det er vanskelig & sårt det der!

 

Jeg tror jeg ville sagt fra om det var noen som stod meg nær, og som viste. Jeg gjør vell egentlig ofte det.... Men. Det er jo veldig "person-relatert" da. Både deg og dem.

 

Snart blir det din tur! Plutselig skjer det for deg også!

 

*Natta-klem*

[Aguin]

God Kveld Snøfilla.

Nicket ditt passer jo veldig godt i disse dager

 

Skjønner at du blir lei deg når andre rundt deg blir gravide.

Om det er best å si noe eller ikke vet jeg ikke.

Kanskje du skal la de nygravide glede seg ?

Det er jo ikke så lett alltid og enhver er desverre seg selv nærmest.

Jeg ville kanskje sagt noe til de aller nærmeste, og valgt å overhøre de andre.

Håper det går bra med deg med spraying og hele pakka.

 

Jeg skulle egentlig vært ruger nå, men vi bestemte oss for å vente med fryseforsøket til neste periode.

Ting var ikke kommet så lang som de forventet i forrige uke, så legen bestemte seg for at det var bedre med litt hormoner i forkant.

Det passet i grunnen greit. Var stresset etter jula, og det er jo bare en måned seinere.

 

Men dette var jo egentlig et svar til deg da..

 

sov godt !

 

 

[mature42]

Hei!

 

Du er nok ekstra hårsår, og de andre ekstra uomtenksom, i sin egen glede! Det er lett for vet du.. det hjertet er fullt av renner munnen over med.

Er dette gode venninnner av deg så sier du til dem hvordan det føles for deg - og de vil umiddelbart skjønne fadesen..

 

Dem som ikke forstår det, bør du bruke mindre tid på i fremtiden.Så enkelt er det.

 

Spray i vei du og si ifra på en måte DU ville satt pris på å blitt fortalt på om det var deg det gjaldt! :-))

 

LYKKE TIL!

 

 

 

 

[snøfilla - mamma til 2]

Takk for svar jenter:-)

 

Jeg har selv venninner som sliter (også med prøverør), og om jeg en dag er så heldig å bli gravid vil jeg aldri i verden fortelle dem det pr. sms. Aldri! Mobilen er en vederstyggelighet, for den har ført til at folk har slutte å snakke sammen. Dessverre...

 

Men NÅ skal jeg legge meg:-)

 

Klem

[Nina 40+]

Hei Snøfilla

 

Ja det er vanskelig det der... Kjenner meg veldig igjen i det du skriver... Jeg har gjort som andre her, og sagt i fra til de aller nærmeste om hva som er ok å høre om, og hva som ikke er så ok. De har blitt glad for at jeg har sagt i fra, og har flere ganger sagt at" det tenkte jeg ikke på.. men når du sier fra og forklarer, så skjønner jeg jo veldig godt hvordan det er. Skulle selvfølgelig ønske at de skjønte av seg selv, men det gjør dessverre ikke alle...

 

Tenk deg godt om, og gjør det du tror blir best for deg. Lykke til!

 

 

 

[Ann-ch.]

Tror nok vi alle blir såre i denne prosessen. Selvfølgelig er det flott at andre blir gravide rundt oss,men utrolig sårt også. Jo mere blir vi minnet på hvor mye vi sliter selv. Jeg har både venninner og søstre som har blitt gravide bare ved å se på kællen!!! Men samtidig så tror jeg det kan være vanskelig for vedkommende å vite hvordan de skal forholde seg til dette.Blir kanskje enklere å fortelle det over sms.

Jeg tror for din del snøfilla, at det er bedre å si ifra. Er det gode venninner så fortsår de.

 

[Charlo]

Heisann! Jeg tror vi bare må huske at folk er forskjellige. For min egen del tok det over 2,5 år før jeg ble gravid, og det ble selvsagt verre og verre underveis. Men jeg foretrakk da å få en sms om andres graviditeter, så kunne jeg være lei meg i fred, og så ta meg sammen og glede meg på deres vegne etter en stund. Det er vondere å måtte forholde seg til det litt sånn plutselig. Så jeg har selv da jeg ble gravid sendt smser til folk jeg mistenkte kunne synes det var litt vanskelig, så fikk de tenkt litt på det i fred. Så det er slett ikke sikkert det er ubetenksomhet fra dine venninners side, kanskje de bare tenker at de gjør det beste.

[Gjest]

Hvis du skal gi beskjed, synes jeg i alle fall at du bør forklare hvorfor du blir såret og lei deg. Jeg ville nok foretrukket en sms framfor andre måter. Ei venninne av meg (som visste at vi slet) innkalte meg til kafebesøk "for å fortelle noe spennende". Og da vi møttes, fortalte hun gledesstrålende at hun var gravid. Det syntes jeg var litt brutalt, fordi det da ble forventet at jeg umiddelbart skulle vise ekte begeistring, mens jeg egentlig kunne tenkt meg en melding på sms eller lignende, for å kunne venne meg til tanken først.

[snøfilla - mamma til 2]

Hmmmmmm........ Sånn har jeg ikke tenkt på det selv. Har vel mest tenkt at de velger å sende sms for å slippe å fortelle nyheten ansikt til ansikt. Mine venninner er ikke dumme, så de forstår heeeeelt sikkert at jeg ikke klarer å glede meg 100% over deres svangerskap når jeg selv sliter, og dermed velger de å være feige og prøver å unngå hele problemt

 

De vil sikkert ikke ødelegge sin egen glede og *lykke-boble* med å måtte forholde seg til min sorg og mitt savn, og det synes jeg faktisk er ganske egoistisk av dem! Venner skal være der for hverandre, og jeg føler ikke at de er der for meg om dagen - så hvorfor skal jeg være den med "stort hjerte" da?

 

Uff - æsj - nei... Dette sliter meg ut, tror jeg må telle til hundre millioner før jeg ringer noen av dem.

[Gjest]

Jeg forstår veldig deg veldig godt.

Følte selv at det var blodig urettferdig at "alle" ble gravide og ikke jeg, både venner og jobbkollegaer....

Selv har jeg ikke behov for høre om det går bra på UL for de som er gravide, men jeg vil jo gjerne at de skal si at det står bra til med mor og foster...

Men det som var verst for meg har vert at siden flere vet at vi sliter, så følte de for å ikke si noe...

Jeg møtte ei tidligere venninne (har ikke snakka med henne på 3-4 mnd, for det ble litt mye barne snakk, hun har ett barn fra før) på en butikk og hun visste ikke hvor hun skulle gjør av seg da hun såg meg, siden hun var gravid i 5 mnd og dette viste godt...

Hun bor med mitt søskenbarn derfor visste alle i familien dette, selv mor men ingen turte å si det til meg.....

Skulle nesten tro at de trodde jeg skulle drepe alle som var/er gravide...

eller har en farlig smittsom sykdom....

Jeg har ikke bedt om spess behandlig.....

[rosemor72 - endelig mamma :)]

Jeg synes IKKE at du er hårsår!!!!!

 

For meg har måten jeg har fått vite om andres graviditeter hatt utrolig mye å si! Noen var veldig omtenksomme og viste stor respekt for at det kunne være vanskelige nyheter for oss - og da var det mye lettere å glede seg på deres vegne enn når de ikke syntes å ha tenkt tanken en gang - hvis du skjønner...

 

Jeg har ikke sagt fra til de som har såret meg - men det hadde sikkert vært lurt.. Men jeg er en pyse med sånt!! Og hun som var værst tror jeg ikke hadde tatt det innover seg allikevel - så jeg er redd det bare ville blitt enda eklere for meg selv....

 

Er du tøffere enn meg så syng ut til de - de fortjener egentlig å få en reaksjon fra deg. Du fortjener mer respekt enn det du har fått - det er helt sikkert!!!!!!

 

Krysser fingrene for deg i neste runde - håper det er din tur nå!!!!!!!!!!!!!!

 

Klem

[*Lenn* :-))]

Heisann vennen )

Vet du....jeg synes en sms i første omgang er helt OK måte å få vite om en graviditet på.... Så lenge det ikke er søsteren min da...

 

Jeg fikk vite om to gravide venninner i fjor, og begge sendte de sms. Jeg satte faktisk pris på det for da fikk nyheten synke godt inn, og jeg kunne bare late som om jeg ikke hadde sett meldingen og så svare når jeg var klar for det.....

Det er ikke alltid lett å stå ansikt til ansikt med en sånn gledesstrålende nyhet.... :-\ Og det er jo heller ikke deres babyer vi er sjalu på, men vår egen mislykkethet blir så mye sterkere når andre lykkes i tur og orden......

 

Jeg tror nok at både mine og dine venninner egentlig føler på at det er vanskelig å vite helt hva man skal si og gjøre... Men mitt råd er å snakke åpent om det til dem. Fortell hva du føler, akkurat hva du føler men ikke glem å legge til at de ikke må "glemme" å fortelle deg sånne nyheter, for å skåne deg.

 

Jeg opplevde det en gang. Fikk vite gjennom felles venner at en venninne var gravid. Da var hun kommet i 5.måned...og ville ikke si det fordi hun syntes synd på meg og syntes det var vanskelig....Jeg var midt i prøverør og alt var vansleig... Men da gikk jeg til henne og sa det som det var. Ikke noe god følelse!!

 

Nå skal søsteren min, som er 3-barnsmor begynne å prøve å få nummer 4...og kjenner jeg min egen flaks godt nok så blir hun nok raskt gravid........

Jeg har sagt til henne at jeg vil vite det med en gang når det skjer noe.....

 

Det skal ikke være lett dette her, jeg forstår følelsene dine min gode venn. Håper du får snakket ut med venninnene og at det ikke blir vonde følelser mellom noen!

 

Stooor klem fra

[snøfilla - mamma til 2]

Takk for fine svar alle sammen *klem*

 

Nå er jeg i gang med spray igjen - for 4. gang! Og jeg har bestemt meg for å ikke tenke for mye på alle som har lykkes med å bli gravide og få barn før oss, og heller prøve å bruke energien min på noe positivt!

 

Klem

[ano`num *17.03.10*]

Nettopp denne gangen skal det være din tur!!

Det er jeg helt sikker på.

[snøfilla - mamma til 2]

Tusen takk!

 

Klem & natta fra