Gå til innhold

Hvordan fullføre med stil?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har en tilståelse. Jeg er ikke blitt den blomstrende, struttende vordende mammaen jeg hadde planer om å bli. Dere vet, hun som rusler rundt og utstråler lykkelig forventning og omgir seg med en moderlig, smittende ro. Hun som bevarer handlekraften og fikser jobben til the bitter end, og går rett fra kontorstolen til fødeavdelingen. Hun som får selv de mest innbarkede ungkarer til å tenke at gravide kvinner er det flotteste som finnes, og kjæresten til å blusse av stolthet over kvinnen i sitt liv.

Kan dere høre det single i knuste illusjoner?

 

Vel. Sannheten er nok mer at jeg ikke helt vet hva jeg hadde forventet. Det eneste jeg er sikker på, er at det ikke var dette. Jeg er tung og trøtt, det knaker i skuldrene, jeg er bekkenløs, søvnløs og humørløs - og sitter i sofaen og griner hver kveld fordi jeg er så sliii-hi-iiiiten eller bare "fordi". Jeg har sittet hos legen og tryglet om sykmelding, og hatet meg selv for det. Jeg har poser under øynene som ville gitt meg kvantumsrabatt hos hudpleieren. Magen buler like langt ut som rumpa henger ned, og puppene er gudhjelpe meg blitt blå. Gravid og sexy? Forget it, mister. Jeg er ikke engang lenger sikker på om jeg har et kjønnsorgan.

 

Så her sitter jeg, det er minst sju eller åtte uker igjen, og jeg kan ikke med min beste vilje fatte og begripe at det skal bli plass til en dobbelt så stor unge der inne. Men jeg vet at det går. Og jeg vet at det ikke er synd på meg. Og jeg vet at verden nok ser lysere ut i morgen, for jeg gleder meg jo så veldig, egentlig. Og lillevenn er selvfølgelig hjertelig velkommen til å bli der inne i magen til termin, frisk og fullvokst. Men hvis noen har noen tips til hans førstegangsfødende mor om hvordan disse siste ukene kan gjøres mer behagelige, morsomme og utholdelige, tas de imot med takk.

 

Hilsen, for anledningen

 

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

*LOL* Beklager, meg jeg ler som jeg rister!!!

 

Har ingen råd, er ikke akkurat den strålende, fantastiske gravide selv ;)

 

Vil bare si tusen takk for et fantastisk innlegg - og ønske deg lykke til med magen videre.

Jeg er 38+3 i dag, og kan ikke si at jeg har blitt mer grasiøs med ukene....

Skrevet

veit åssen du har det... har til og med strekkmerker på leggene, enda de ikke har blitt tjukkere! har termin om to uker jeg da heldivis...men hva man skal gjøre? neis, gå i stooore klær og gjemme seg? hehe...hadde vært deilig å være usynlig de siste ukene. er drittlei av at alle skal stirre på meg!...eller magen rettere sagt. ser at mange reagerer negativt, (er 20, men ser enda yngre ut)..så du kan tenke deg at det er en del stygge blikk..men men..vi får bare trøste oss med at det er verdt det til slutt. og at graviditeten snart er over=)

Skrevet

Så bra!!! Du må fullføre på DIN måte!! Jeg er også fornøyd av å ha gravide kollegaer som har lagt på seg 9 kg totalt, jobbet til permisjon -har utstråling og overskudd som bare det! Selv var det full sykmelding på meg i uke 30... Føltes som om jeg ble skikkelig uglesett. Vet at det snakkes om at graviditet IKKE er noen sykdom... Men det kommer nok fra de som har hatt "blomstrende svangerskap"...

Godt det ikke bare er jeg som har "kastet inn håndkleet".

 

Lykke til videre - TROR VI ER MANGE MED DEG!!!

Skrevet

Drit bra beskrevet!

 

Beklager, men jeg måtte le masse... Ikke for at jeg er ond, men du beskriver det nettopp slik jeg føler det.

Har termin om 7 uker og ting har IKKE vært slik jeg trodde de skulle bli. Ingen har fortalt meg at det gjør vond overalt og at man f..n ikke skal få sove om natta FØR ungen er ute... (ikke har jeg sjans til å få opp glidelåsen på støvlettene mine heller)

 

Skal følge med videre på om noen har tips som kan gjøre den siste tiden behageligere.

 

Lykke til videre!!!

Skrevet

Takk for et fantastisk godt innlegg! Du er ikke alene! Jeg har 12 uker igjen, 100% jobb, to unger og bæreposer under øynene! Skjønner ikke hvordan dette skal ende! Men takk igjen for et flott innlegg!

Skrevet

*lol*

Dette trengte jeg virkelig nå. Jeg har ca 4 uker igjen og har vært plaget med bekkenet nesten hele svangerskapet og føler meg definitivt ikke spesielt grasiøs om dagen.

Jeg er trøtt og sliten, tidsvis sur og grinete og svært så amper, sover dårlig, influensa som ikke gjør saken det spor bedre.

Jeg står opp om morgenen, sender gullet i barnehagen og min kjære på arbeid,så kryper jeg meg ned på sofaen og koser meg med en god kopp te eller kaffe, spiser litt frokost.

Har jeg energi så vasker og rydder jeg litt i løpet av dagen, baker litt innimellom osv.

Det er kjempe koselig å spise lunsj med venner på kafé, men det har blitt et ork å komme seg dit.Jeg gleder meg til nurket kommer til verden og vi kan gå lange fine turer ute.

 

Jeg satser på å bli en struttende mamma istedet for en vordende, struttende mamma:-)

 

Skrevet

Takk HI for bra innlegg :) Er førstegangs selv og har desverre ikke så mange gode råd, men kjenner meg igjen hvis det er en trøst....

Skrevet

Et ord: AKUPUNKTUR!!!

 

Jeg er bare på besøk her inne, men kjenner meg veldig godt igjen fra da jeg skulle ha nr. 2. Jeg var så sykt sliten og tung, pløsete og fæl! Så tok jeg akupunktur en gang (tre uker før fødselen), hvorpå han satte nåler for å få opp energien + drenere ut litt vann (fikke anbefalt å gjøre det av jordmor), etter det gråt jeg kun for at jeg ikke hadde gjort det tidligere.... De siste tre ukene ble jeg en helt ny gravid igjen og følte virkelig at jeg avsluttet med stil! Prøv; det er verdt et forsøk!

Skrevet

Har termin i morgen, men har flirt så godt av HI at jeg trodde fødselen skulle begynne. Takk for en nydelig beskrivelse!

I september, da jeg var ca 20 uker på vei, gikk bekkenet filleveien, jeg fikk vann i kroppen, hodepine, synsforstyrrelser og søvnvansker. Gjett om jeg ble skremt og skjønte at jeg kanskje ikke var superkvinne lenger!?!?!?!?! (Var på jobbreise da...) Da jeg kom hjem tok jeg avspasering og egenmelding og en lang prat med sjefen, og har tatt det så med ro siden! Vi snakker kortere dager og resolutt "nei, nå er jeg ferdig på jobb, jeg skal _ikke_ jobbe hjemme i kveld!" og det har faktisk hjulpet. Og selv med de endringene der merker jeg kjempeforskjell nå som jeg faktisk har begynt permisjon, jeg er i bedre form nå enn jeg var i november.

Så mas mer om sykemelding (i alle fall gradert), få avlastning, og la deg selv slappe av litt! Du trenger masse ekstra søvn og hvile nå! Lykke til:)

Skrevet

Herregud, dette var bra skrevet! Velformulert, veldig riktig og morsomt!Tre ting på en gang det;)

Skrevet

Kjenner meg veeeldig igjen i det du skriver her!

Har nok ingen råd, er uerfaren førstegangs jeg også...

 

Men, jeg lo godt av innlegget ditt!

Var kanskje ikke slik det var ment, men det var utrolig bra skrevet!

 

Vil gi deg en klem, vi er flere som føler det slik!

 

Lykke til videre.

Skrevet

Kjenner meg igjen jeg også; og synes ærlig talt du burde prøve å få det du har skrevet her, publisert ;o) For det var tatt veeeeldig på kornet. Og mange kan ha godt av å lese det. Velformulert og humoristisk var det også!

 

Jeg lurer på hvem som skjuler seg bak anonymknappen jeg... Kom fram; vi er flere som har det likedan ;o))

Skrevet

Kjenner meg igjen jeg også. Må jo le litt...

 

"Hvordan har formen vært frem til nå" spør folk og jeg svarer, "jo takk det har gått fint, ikke lenge igjen nå".

 

Egentlig burde jeg svart:

Jo, bortsett fra konstant tretthet, søvnproblemer, kvalme, bekkenløsning, leggkramper, humørsvingninger, småkviser, poser under øynene, sopp, hemmoroider og maserier nå på slutten -har det det gått helt fint...

 

Lurer på hva de hadde sagt da, he he!

Skrevet

Jeg begynte å ramse opp til en kollega av meg en gang, siden han alltid måtte spørre om formen. Ansiktsuttrykket hans var kostelig, he he....men følte meg litt slem sånn etterpå av en eller annen grunn.

Skrevet

Selv er jeg ny i dette gamet, og på tross av at jeg er i forholdsvis god form merker man at dagene blir lange, svetteringene under armene ikke spesielt freshe, posene under øynene sånn at man kan bære de i hendene og intimbarbering enten en fjern drøm eller en jobb for den vordende far.

 

Dette er en høyst uformell og personlig guide til pampering og tidsfordriv.

Kanskje dette kan gjøre dine dager bedre.

 

http://hype.non-standard.net/

www.pandora.com

www.pitchforkmedia.com

 

Tre veldig bra musikksiter. De to første med nettradio som finner og tipser deg om musikk du ikke visste at du likte, og den siste med nyheter, kåringer etc. Egner seg godt sammen med punkt to.

 

Skjønnlitteratur i bøtter. Jeg veksler selv mellom det lette og det litt tyngre, men er en sucker for DBC Pierre.

 

www.tv-links.co.uk

Kongesite med alt hjertet kan begjære av tv-serier som man gratis og lovlig kan streame. Sex og singelliv under et pless kl 4 om natta er uvurderlig når man våkner så fort det lages en lyd i bydelen.

 

Ellers er det fint å låne dvder med hele sesonger Sopranos, Seinfeldt, hva som helst.

 

 

Andre gleder er akupunktur, massasje, hudpleie, frisørtime, nettshopping og god mat.

 

Hvis man ikke har fortjent det nå, fortell meg når.

 

Lykke til og hold ut.

Skrevet

..og for de som ikke har pless tilgjengelige, duger et pledd utmerket.

Skrevet

HVILE!!!! Slapp av, gjør det du har lyst til, ta vare på deg selv, sov det du klarer, ta noen deilige bad/dusjer. Når du er så sliten synes jeg det er det rart at du ikke blir sykemeldt. Du må få hvilt deg i ukene framover, for det blir masse jobbing når lille sjefen blir født! Ikke gå rundt å tenk på at du skal være lekker og vakker, for det tror jeg du er uansett. Vi føler oss alle ulekre og leie mot slutten....men husk at livet fortsetter etter fødselen også. En vakker dag er denne tiden bare et svakt minne...og man tenker :" det hadde vært koselig å få en sånn fin gravid mage igjen...." Hilsen mamma for andre gang.

Skrevet

Som om eg skulle sagt det sjølv, men veit ikkje om eg har så mange råd å bidra med.

Skrevet

HEHE......morsomt! Har 6 uker igjen og kjenner neg igjen. E fortsatt i jobb men fy så lei jeg er!!!!

Skrevet

Fantastisk godt skrevet!! Ta velfortjent til deg alle komplimentene for dine verbale kvaliteter her - de har du i behold uansett hvor ufint kroppen ter seg ellers.

 

 

Skrevet

Kjære alle gode jenter! Tusen takk for moralsk støtte, gode råd og smittende latter - hva skulle vi vel gjort uten galgenhumor?? Jeg er nå blitt halvt sykmeldt, og ble så lettet at jeg selvfølgelig måtte gråte litt for det også. Er det ikke det ene, så er det det andre:-)

Mer fri kommer til å hjelpe veldig på overskuddet, så da skal jeg nok klare å leve med lite søvn og medisterfarse-kropp også.

 

Alt godt til dere

Hilsen en mer optimistisk

 

HI

Skrevet

Takk for flott innlegg..

 

Kunne ikke sagt det bedre selv..

 

Skulle tro det var meg du skrev om...

Skrevet

Applaus til deg:)))

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...