Prøvere med kreft...

[Gjest]

Hei! Jeg er i ferd med å bli en av de såkalte prøverne. Jeg må vente en liten stund til før jeg kan begynne å prøve. Må blant annet ha klarsignal fra legen min. Ble nemlig kreftsyk for 2 år siden. De sier at jeg skal være så godt som frisk nå, men det tar 5 år før jeg blir erklært frisk. Er og litt redd for å sette i gang når jeg vet at sjansen er der for at jeg fortsatt kan være syk. Jeg går på medisiner som jeg ikke kan bruke når jeg er gravid og alt må visst planlegges rimelig nøye. Syns lissom alt blir litt vanskelig helt alene med alt dette. Og jeg er jo ikke unik i min situasjon så hvor er vel egentlig bedre å lete etter likesinnede enn her!

 

Så, det jeg leter etter her inne er kanskje noen som har vært i en noenlunde lignende situasjon? Har nemlig ikke møtt noen ennå.... Har lyst på en venn (og gjerne flere!!!) som jeg kan diskutere med og som jeg kan dele info med!

 

Takk for meg... og håper på mange svar...

[prøver..har to gull fra før :)]

heisann..ka kreft he du hatt ?ej he nesten vår i samme situasjonen,men da va de samboer min so hadde de..men me fekk en nydli gutt=)

[Guldamedgull]

Hei.

Kan jeg få spørre om hva slags kreft du har? I min jobb har jeg den siste tiden vært mye i kontakt med kreftforeningen og der mener de at kreft er en kronisk sykdom. ikke noe man erklæres frisk av etter 5 år som mange trodde! Hørt noe om det?

Jeg har ikke kreft men har hatt mye kreft rundt meg og kjenner ei som var i din situasjon!

[Gjest]

Jeg har en veldig sjelden type som heter carcinoid eller nevroendokrin cancer... Jeg er for tiden norges yngste med denne typen, er en til på min alder men har ikke peiling på om det er gutt eller jente... De fleste som får denne typen er 50-60 årsalderen. Det vil med andre ord si at jeg har ingen andre jeg kan prate med gjennom min forening. Har fått beskjed av legen min på Rikshospitalet at de fleste med den typen kreft er kroniske. Er ingen akutt sykdom, men en som vokser veldig langsomt.

Jeg har de siste årene oppdaget flere rare sjeldne sykdommer i familien, som jeg og har, men det er vel helst kreftsykdommen som plager meg mest i forhold til det med å få barn...

[Guldamedgull]

Huff. stakkars deg! Men hva er det du frykter i forhold til det å få barn og kreft. At det er arvelig, medisiner som kan virke ødleggende eller døden...vil egentlig hviske det siste.

[prøver..har to gull fra før :)]

offa mej !!alt går bra me dj no?samboere min he hatt kreft 2 ganger..å ej he prøvd å gi na so mykje støtte som berre muli!

[Gjest]

Er ikke veldig synd på meg asså.. jeg har lært meg veldig godt å leve med tankene og følelsene. Skal prøve å liste opp hva jeg er redd for... hehe...

Jeg hadde spredning til livmorbånda, det de fant ble fjernet og brent bort, jeg har derfor mye tynnere livmorbånd enn andre... Er redd for at de skal ryke under et svangerskap...

Hadde en åpen mageoperasjon nå i Oktober, der de fjernet deler av leveren min pluss at de så gjennom alle organene mine. Arret går tvers over magen. Er redd for hvordan det vil bli seendes ut med en baby inni der.( Vet det er forfengelig men alle bryr seg vel om åssen de blir seendes ut etterpå..)

Er ikke redd for å dø selv, har vært forberedt på å dø før hver av operasjonene mine, som nå er oppe i 4. Jeg er mer redd for de som blir igjen. Og bare det å se moren min og hvor knust hun hadde blitt hvis lillejenta hennes dør. Bare tanken på å skulle dø fra barnet mitt freaker meg ut.

Medisinene jeg går på nå skal hjelpe meg å ikke få kreften til å spre seg videre, og å måtte gi de opp fra jeg begynner å prøve og helt til jeg er ferdig å amme føles som en evighet, når det er en av de få trygghetene en har...

[tuppa prøvd lenge]

uff...det er ikke en koselig situasjon du er i maggimor... bare det å takle en slik sykdom krever mye anstrengelse...mer enn de fleste tror....

til den som sa at all kreft er kronisk tror jeg er feil...

jeg har hatt det selv så jeg syns det er litt rart at jeg ikke har fått beskjed om at det er kronisk for jeg er fortsatt til kontroller....

og ifølge prøvene så har jeg ikke et snev av kreftceller så det virker jo ikke helt logisk....så syns det virker rart hvis det er sånn....

[Gjest]

min type blir ofte kalt en kronisk kreftsykdom fordi bare 10% blir 100% friske av den. Jeg tror kanskje at de fleste kreftsykdommer blir kalt kroniske pga det her med at har man først hatt det er det vanskelig å bli kvitt stemplet som kreftsyk, hos forsikringsselskaper og sånn... Ikke at jeg er noen ekspert på det men...

[Guldamedgull]

Ja det er mulig det de mente med kronisk! jeg vet bare det de sa i kreftforeningen. det var en kreftsykepleier som sa dette! men de som har vært borti det selv vet selvfølgelig best! jeg ønsker deg en million lykke til iallefall! klem!

[Gjest]

Masse takk for det! Gleder meg masse til alt er klappet og klart for en pp... Samboeren er med på det og, selvom han nesten er mer redd enn meg. Men han gleder seg han og når vi begynner med prøvingen! Blir spennende og begynne med det... Vært såå mange nedturer siste tiden at det skal bli godt med (forhåpentligvis) masse positivt!!!

[♥Rime♥]

Hei hei, jobber du med kreftsyke også? Så du hadde skrevet d i ett innlegg. Må være vanskelig.

 

Ønsker deg masse lykke til!

[♥Rime♥]

Sorry ass, men er det noe som er litt forvirrende her? eller er det bare meg?

 

http://www.barnimagen.com/forum/thread/7866833

[PrincessEleanorღLeah 24.07.07ღ]

Forvirrende? Hun kan vel jobbe på kreftavd og likevel ha en form for kreft selv...eller??

[Gjest]

hehe... Det er sant... Jeg jobber på en kreftavdeling, og har kreft selv... Men jeg jobber stort sett med leukemipasienter og de har en MYE verre kreftsykdom enn meg. Jeg kan ikke relatere meg til dem, for de kjemper en kamp om liv og død hver eneste dag, mens jeg kan leve i minst 30 år til med min sykdom. Så sånn sett er det ikke noe problem for meg å jobbe med den type pasienter. Jeg er sykepleier, og ble syk under utdannelsen min...

[tuppa prøvd lenge]

hei!nei det kan godt hende man får et kreftstempel og det blir regnet som "kronisk" på grunn av det men jeg har ennå ikke opplevd det selv da men det er godt mulig:)i så fall så er det jo veldig synd for vedkommende....jeg hadde ikke likt å få det stempelet...

dessuten så finnes det jo mange forskjellige kreftformer og forskjellige lengder på behandlingen så hvis man går på behandling leeenge og stor mulighet for å få tilbakefall eller andre typer kreftformer på grunn av den første kreften så kan det hende den blir regnet som kronisk da også...leukemipasienter bir jo regnet som en av de tøffeste kreftformer på grunn av veldig lang,sterk og smertefull behandling men det er også de med leukemi som har størst overlevelsesprosent...kanskje ikke de som er voksne men det rammer jo mest barn og jo mindre man er desto større sjans for å overleve:)

[Cosima]

Hei Maggimor.

 

Håper det går bra med deg og at du får spiren du ønsker deg!

 

Jeg fikk selv kreft for en del år siden. Kreftformen var en av de bedre, med 80-90% overlevelse etter 10 år. Da jeg var inne til kontroll sist spurte jeg om jeg noengang kunne regnes som frisk. Svaret var nei. Det kan være at det var spesielt med den typen jeg har fordi den er rimelig treg, men ellers kan jeg tenke meg at det fremdeles vil finnes kreftceller i kroppen og at den derfor regnes som kronisk? Vi vil jo aldri få noen garanti på at hver eneste celle er borte.

[tuppa prøvd lenge]

på enkelte kreft typer er det stor sjans for å få tilbakefall som eks. leukemi, enkelte svulster og hudkreft og hvis man ikke får tilbakefall innen en viss tid så blir man regnet som kreftfri og vil sansynligvis aldri få det igjen...og for at det skal skje så kan det ikke være en eneste kreftcelle igjen i kroppen for hvis det er det så vil man få tilbakefall i en eller annen grad så en viss garanti finnes det jo...

og jeg er enig i at hvis man har en type kreft som man aldri blir kvitt alle kreftcellene kan bli regnet som kronisk men ikke ellers:)hehe

[Gjest]

Hvilken type kreft har du cosima? Er veldig interessert i å få meg noen bim-venner her som jeg kan snakke med og du virker ganske lik meg i det lille du sier... hehe...

 

Og hønemor, jeg er ingen ekspert på så veldig mange kreftformer... så jeg tror at jeg for min del skal legge den ballen død... Hehe.. Har fått så mange forskjellige svar fra diverse leger.

 

For meg har kreften veldig lite å si for meg i dag... Men det blir jo med en gang litt mer seriøst når man har en diagnose på seg... Er forresten veldig glad for alle innspill jeg har fått! Godt å vite at vi prøvere tar vare på hverandre!