Gå til innhold

Om å fortelle om graviditeten


Gjest

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

jeg prøvde å sende en mms med bilde av testen, men når jeg hadde gjort det så ble jeg så utålmodig at jeg ringte også...

var kjempenervøs, og turte ikke si det ansikt til ansikt; men så ble de bare glade da, og mamma og pappa slåss om telefonen.. hihi

 

 

Jeg bynnte me å fortelle mamma at en venninne av meg va gravid først, slik at jeg kunne se hvordan hun reagerte..

 

Mamma: "Huff, ja d va no unødvendig

Meg: "Men mamma d e jo sånn som kan skje alle"

Mamma: Nei ikkej i den tidsaldern vi leve i no.....

Meg: Nei mamma d e faktisk sånn som kan skje alle.

Mamma: Herregud e du gravid.

Meg: Mest sannsyneli, eg har ikke tatt testen enda.

Mamma: No mista eg rett åg slett all matlysta mi..

 

Tok testen, ho spurte ka eg skulle gjøre, eg sa at eg sku beholde, ho virka ikkje gla, men sa at ho støtta meg uannsett.

Ho fortelte d tell han pappa, lot bare graviditetstesten ligge igjen på badet.

 

D gjekk ei lita stund, åg ho kom vel fram til at d ikke va verdens undergang, åg at babyen va jo velkommen:) åg ting ble som før.. åg etter et 2-3 uke så strøk ho meg på magen, åg man kunne se at ho bynnte å glede seg.

Ho blei me på Ultralyd, åg fortalte stolt om d i alle julekortan:)

Har fått/og får utruli mye støtte av begge foreldran mine, åg d e deili:)

 

Trur at når mamman din kjem over sjokket så blir d å gå fintfint!

Førr d einaste ei mamma vill e jo d som ho meine e best for barnet sitt..

Så dem e nok bare litt uroli i bynnelsen, men så går d som regel over;)

 

*grua meg som pokker, men eg e gla eg sa d face to face*

 

 

Annonse

jeg ville ikke si det over tlf, så jeg ringte og sa at vi kom på besøk en tur på kaffe, og det sa hun var greit:) jeg ble bare mer og mer redd på vei ut til henne, men verre var det med typen.. han såg ut til å ha stått opp fra de døde:P jeg hadde tatt med den positive testen, i apotekposen som jeg hadde kjøpt samme dag for at hun ikke skulle tro jeg tulla.. når jeg kom inn i stuen hvor hun hang ut vinduet og røykte som vanlig, begynte jeg å grine og jeg ga henne en klem, og hun såg på meg og posen og sa: Tenker den var positiv!:P var ganske komisk da.. jeg sa ja.. plutselig jublet hun og ga både meg og typen en stor klem og sa: JEG SKAL BLI MORMOR!!!

hehe.. typen ble litt mindre bleik då:P.. men vi bestemte med en gang at vi ville beholde han:D

jeg testet meg først om kvelden,og den var svak positiv.

Testet meg morgenen etter, og den var mer tydelig.

Sendte en melding til mamma og spurte om hun var på jobb el om jeg kunne komme ned og prate litt.Tror hun ble litt bekymeret da jeg ikke har til vane og sende meldinger om og "ta en prat" så hun ringte.

Tror jeg gråt og stemmet om en annen.

Først så måtte hun spørre om jeg hadde kranglet med kjæresten min, og sa jeg sa, nei, men jeg tror jeg er gravid, så sa hun "å,det er jo ikke så gale"

og de siste dagene har jeg fått x-antall mld per dag om "det er kalt ute, ta på deg en lang genser om magen" "ta godt på beina", "hvordan går det" "ikke vær lei deg, dette skal vi klare " osv. Så jeg er kjempe overrasket av at hun ikke ble hysterisk!!

 

Annonse

Hehe... jeg har litt lyst til å fortelle min historie.. det begynte med store magesmerter rett før jul i fjor, jeg dro til legen og han trodde jeg hadde en infeksjon(da hcg testen var negativ), ble satt på medisiner som absolutt ikke virket. så jeg dro tilbake igjen rett etter nyttår og måtte ta en ny hcg test som denne gangen var positiv, jeg ble ganske redd med tanke på at jeg kun er 17 år og hadde hatt disse magesmertene lenge. trodde selfølgelig at noe var galt, noe legen også trodde. jeg ble sendt i ul og der ble det konstatert at alt var slik det skulle være og spiren var 6+3, altså jeg var over 8 uker på vei uten å vite noe (hadde veldig uregelmessig mens før jeg ble gravid)... hadde allerede sagt til hele familien min at jeg skulle til legen så jeg måtte bare fortelle dem sannheten da jeg kom hjem fra sykehuset igjen...;) slik kan det gå når man får "infeksjon i magen"... tjihi;)

Eg var og kjempe nervøs for kordan de skulle reagere og sånt, og hadde mistanke lenge før eg tok testen.. men fant ut at siden eg ikke hadde fått menstruasjonen på en stund, visste eg det egentlig, men måtte ta en test for å vise den til mamma.. turde ikke si noe.. bare gav hun den, og reaksjonen hennes var: "javel...??" ( mamma er ikke den som sier så mye akkurat ) men reaksjonen var litt mer uventa enn det eg regnet med.. Trodde hun skulle vise en større reaksjon om det enten var negativ eller ka..

 

Var mamma som sa det til pappa.. Eg og gubben satt på loftet da.. men de var rolige begge to, og vi kunne ha en rolig dialog ( noe eg virkelig ikke trodde ).. Så eg ble kjempe overrasket...

 

Gubben sine foreldre ble jo bare kjempe glad.. =)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...