Vokse opp i Oslo eller på landet

[Anonym bruker]

Vi skal flytte fra leiligheten vår på Grønland. Har ikke plass lenger, vi bor i en liten to-roms. Men prosessen er ikke smertefri. Jeg har alltid ment at det er best for barn å vokse opp utenfor byen... Mange grunner til det, friheten til å kunne være ute uten konstant tilsyn og alt det der. Men nå i det siste har jeg sett den unike muligheten jeg har til gi barnet mitt muligheten til å bli bedre kjent med alle de forskjellige kulturene man finner i Oslo. Jeg er selv adoptert fra India men ble transportert ut av Oslo før jeg begynte på skolen. Jeg er oppdratt norsk. Det var bare jeg og adoptivbroren min som var mørke på det nye stedet. Jeg har så lyst til å gi barnet mitt muligheten til å f.eks lære av de små vennene sine... happy birthday på tyrkisk. en mulighet jeg aldri fikk... UNIKT og flott synes jeg.... Men sambo tror det er sunnere å flytte ut av byen nå før ungen er født.. han ser ikke det jeg ser.. Jeg mener også at dersom vi en dag skal flytte helt ut av byen så er det greiest om det skjer når barnet skal begynne på skolen framfor når det 10 år gammelt. Det må vel verre vanskeligere å infiltrere et nytt miljø som 10 åring enn som 1. klassing, når alle skal inn i en ny hverdag.... er det noe jeg ikke ser her??? Noe HAN har fått med seg som jeg ikke har...

 

 

[Gizom81]

Jeg er født og oppvokst i Oslo, mannen er vokst opp på landet. Nå har vi kjøpt tomt på landet og der skal vi bygge og bo!

 

Hvorfor det ble sånn, ja si det? Vi har lyst på hus, og helst et vi har bygd selv. Skal man bygge i norge, uten å være lotto milionær, må man på landet. Tror vi begge har hatt en fin oppvekst. Begge har vi opplevd forskjellige ting og det på godt og vondt. Vi mener vel begge at ivi selv har hatt det best. Sønnen vår skal få det så fint på landet! Det viktigste er at vi er sammen som en familie! Samma hvor i verden vi ender opp!

 

Vi bodde noen år på landet, nå har vi bodd et par i byn, og jeg, jeg vil ut av byn.. Og han å! Det er 40 min og kjøre til sentrum, så så på landet er dte vel heller ikke...

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med deg, å vokse opp på landet er kjempe bra. Per i dag tror jeg dessverre ikke jeg klarer å holde et hus i stand. Dyr strøm og alt det der. I dag har jeg strøm inkludert i leia. Jeg gjør det meste av husarbeidet og etter å ha mast i over fem år på forandringer, har jeg vel innsett at det skjer ikke i mer enn korte perioder av gangen..

 

Men poenget er vel at jeg ser positive sider ved å bo i byen de første fem årene, sider jeg ikke så før. Før tenkte jeg at jeg måtte komme meg ut av byen så fort jeg fikk barn. Jeg vil fortsatt ut av byen, men kanskje jeg vil høste mer av frukten byen har å gi først...

 

Mitt barn blir mest sannsynlig litt mørkere enn helt norske barn. I en barnehage på Grønland f.eks vil det være like naturlig å være sånn eller sånn... Det er nok like naturlig at det er blandet andre steder også. Men i en barnehage i Vestfold ( som er der sambo ønsker oss flyttet), der vil mørke barn være en sjeldenhet..Det synes jeg er trist. Tenk så flott å kunne gå i en barnehage der alle kommer fra forskjellige steder. spiser forskjellig mat, synger forskjellige sanger, prater forskjellige språk, har forskjelllige tradisjoner osv... Man møtes og finner ut at , gosj her kan vi lære masse... .Happy birthday på forskjellige språk f.eks... Jeg tror ikke barnet mitt kan lære alt det hvis vi flytter langt vekk fra byen...Det synes jeg er synd selv om han ville lært masse annet nyttig....

 

å skulle flytte med en tenåring TIL Oslo er utelukket... det der setter jeg grensen... Men å bo her med en 4 åring ser jeg ikke noe negativt med. Og for barnets skyld er det kanskje bedre å ta flyttingen rett før skolestart eller i barnehagestadiet.. som 10 åring derimot synes jeg det måtte være litt verre å røske opp alt trygt rundt den lille... eller kanksje ikke... Jeg er litt redd det er ting her jeg ikke ser, noen innspill??

HI