hvorfor akkurat meg!!

[Anonym bruker]

Lurer på hvorfor det er bare deg som er ikke forstår oss. Det har ikke falt deg inn at det er du som tar feil siden alle andre her sier det motsatte?? eller er du av den typen som alltid har rett og alle andre feil? Og HVA er du prøvde å muntre oss opp med?? Ved å fortelle at din første fødsel var så grusom at du ble redd med nr 2!! og deretter si at man ikke skal høre på skrekkhistoriene!!! hmmm!!!! Og hvem har sagt det er synd på barna dine?? finner det ikke!!! Jeg har fått mye hjelp her men den jeg ikke har fått hjelp av er deg for du vil ikke forstå men bare sitter der og sier at : sånn var det med meg og sånn er det med dere også, deretter si at vi alle er forskjellige!!!! SÅ GODTA DET DA!!!! Herregud! Jeg er glad denne tråden er slutt for din del. kanskje det kommer noen å svarer som virkelig har noe her å gjøre som kan "bække" hverandre opp istedet for å komme med masse formaninger og uvitende pisspreik!!! Skjønner at du var redd med nr 2 men det er ikke det denne tråden handler om! Mne de som er reddmed nr 1! Takk skal du ha og takk for nå!!

[Anonym bruker]

Herregud, du er et sneversynt menneske!!! Jeg har ikke deltatt i denne debatten før nu, men må berre kommentere kor lite du hjelper disse damene som har fødeangst.

Det er ingen som har sagt at det er synd på barna dine, men æ tenker at det e synd på dæ som har så lite empati.

 

HI: lykke til med fødselen. Du kan nok glede dæ til planlagt ks, det blir en fin opplevelse!

[Anonym bruker]

tuuusen takk for svaret ditt!!!!

Klem fra HI

[Anonym bruker]

Synes dette var en utrolig morsom debatt!! Hvorfor sluttet den egentlig???

[Oktoberjenta]

Herregud! Ikke vær så kritiske alle sammen! Skjønner deg veldig godt, selv om jeg ikke har samme problemene. Sikkert godt å få det ut et sted.

 

Du vil gjerne ha barn, emn er redd for å føde. Samme greia vi alle er redde for. Er vell ikke mindre redde selv om man ikke er gravid?! Bare å være redd! Helt greit.

Men uansett, dette er en smerte alle må gå igjennom hvis de skal få oppleve det mest fantastiske i verden. Tenk på hva du får i gjengjeld! Noe så fantastisk! Mange vil nok si at, vi er priviligerte vi som kan bli gravide.. Og det er vi.. Lov å være redd, og håper alt ordner seg for deg! Ingen av oss som gleder oss til fødsel, men, gleder meg til å finne ut av hvem den lille krabaten er!! =) Og da må jeg gi litt av meg selv.. Man må lide for...lykken?! =P

[Anonym bruker]

Du har vel forsåvidt rett, Oktoberjenta. MEN det finnes en utvei, nemlig ks, som er en fantastisk utvei for de som sliter mest.

 

Når redselen er så sterk at den overskygger gleden over å være gravid, da ser man ikke meningen med å føde. Jeg har hatt problemer med å forsone meg med graviditeten, og klarer ikke å glede meg til å møte babyen. Livet mitt slutter ved fødselen, fordi jeg rett og slett ikke vil føde.

 

 

[Oktoberjenta]

KS er da kjempe fint! Skjønner! =) Håper ihvertfall alt ordner seg for oss all her på fødselsangst debatten! Jeg spontanaborterte muligens i dag, så... kanskje jeg slipper å føde i nærmeste fremtid... vi får se!.....

[Anonym bruker]

Ånei! Er du sikker? Hvor langt er du på vei da?

[Anonym bruker]

Er fasinert over at noen forsøker å "muntre opp" (dama med tødlene) andre med reell angst, ved å fortelle dem at "Det er ikke noe å være redd for".

 

Tøddeldame: Definisjonen på angst er:

 

en sterk, ofte uforklarlig urofølelse som ikke er knyttet til en konkret faresituasjon

 

Derfor hjelper det ikke å si at "det er ikke farlig". For selv om vi har hovedfag i biologiske fag (som jeg) og vet at det stort sett går bra både å føde, fly og ta heis, så er det likevel følelsene som styrer dette.

 

Jeg behandler angst hos andre og har meget STOR respekt for det. Det er direkte ødeleggene på tillitsforholdet til personer med angst når man møter dem med at "det er ikke noe å være redd for". Det VET de jo allerede!! Så når man sier noe slikt kaller man dem bare en for en enda større idiot.

 

Forøvrig: behandling som har vist seg å hjelpe på angst er systematisk desensistisering, dvs: gradvis og systematisk møte problemsituasjoner. Har du noen gang forsøkt å føde gradvis og over ca noen måneders behandlingstid? Nei? Vel, da skjønner du kanskje hvorfor det er så vanskelig å behandle.

 

Og for oss som har fødselsangst etter å ha opplevd en dramatisk fødsel med virkelige følgeskader på mor og barn så hjelper det IHVERTFALL ikke å si at det ikke er noe å være redd for. Hos meg demper det ikke angsten i det hele tatt, det gjør meg bare sint og opprørt. I tillegg til redd som jeg var fra før.