hvorfor akkurat meg!!

[Anonym bruker]

Hvorfor er det akkurat meg som går rundt å er så redd hele tiden. Når jeg ser på damer med stor mager eller de som vil ha stor mager så tenker jeg " de er så modige". Når jeg spør om hva de tenker om fødsel er det bare" gleder meg" "blir en jobb men kommer noe godt ut av det""pytt, litt smerter tåler man", man dauer ikke" osv osv. Jeg har ikke sjangs i havet til å klare å lirke meg inn på sånne tanker en gang. Hjelp. Jeg vil gjerne ha barn men vil ikke være gravid og iallefall ikke føde. Hva gjør man da? Og en mann som ønsker det mest av alt i verden! jeg vet jeg kan få ks. men det er også skummelt og alle verdens grusomme historier rundt dette. Har venninner som forteller om sin aldeles forskrekkelige fødsel, men ler av meg når jeg sier jeg er redd. "Ikke noe å være redd for!! det går jo over" osv. Hva skal man tro? Har snakket med lege og jordmor men blir liksom ikke tatt alvorlig. Fikk beskjed fra jm at siden jeg ikke gikk på oilla lenger så var jeg ikke redd nok!!! Hva skal jeg gjøre..skrike og gråte hysterisk å knaske piller!!

Noen som kjenner seg igjen. Jeg håper liksom ikke det (hehe) selv om det kanskje hadde hjulpet meg! føler meg ikke helt normal og hvorfor er akkurat jeg så redd???

[Anonym bruker]

Hei!

 

Det er jo litt merkelig at du er sá redd for á föde, nár du ikke er gravid engang... Det verste du kan gjöre er á höre pá alle skrekkhistorier hvertfall- mange mammaer som glemmer at de ikke var sá höy i hatten selv nár de skulle inn á föde...

Förste gang jeg skulle föde var jeg faktisk ganske rolig- hadde jo aldri opplevd dette. Og siden jeg slet litt med förste fikk jeg angst med nr to...

Men jeg har mange veninner som har födt pá under en time og noen pá litt lenger tid selvsagt- men som var kjempefornöyde og syntes selv det ikke hadde värt sá fält...

Ingen födsler er like- og ingen kvinner heller. Synes du skal pröve á roe deg litt ned. sykehusene har masse smertestillende og flinke jm. er du redd for at noe skal gá galt? Synes det er feil instilling: alt i livet har sin risiko- bare det á gá over en gate er livsfarlig- og det er vel ingen som tenker pá om det skal skje noe för du hiver deg uti gata...? Selvfölgelig er man bekymret over barnet og sánt- men du kan jo ikke la det ta overhánd...? Graviditet er en flott kosetid, som du skal nyte mens du venter pá at den lille er klar til á kommer ut...

 

Som sagt hadde jeg en vanskelig födsel nr 1... jeg fikk angst og var livredd med nr to... tolv timer og til slutt ks. Men jeg husker godt hvor lei seg mannen min ble for at han ikke fikk sett födselen.

Ná pröver vi med nr tre (og da kan det jo ikke väre sááá ille:-)) tenker pá födselen ja... Men jeg har bestemt meg for at dette skal jeg klare -ikke bra á psyke seg ned pá forhánd hvertfall- Mannen min vil stá ved min side- og epidural... kommer helt sikkert til á gá bra!

[Anonym bruker]

Dersom man vil ha barn, men ikke vil være gravid og heller ikke vil føde så er jo hele poenget borte igrunn!!! Da må du adoptere. Det er eneste måten du kan få barn på uten å gå gravid og uten å måtte føde. Synes dette er et utrolig teit innlegg, du bør kanskje heller gå inn på adopsjonsforum sine sider!!

[Anonym bruker]

Hei. dette er HI. Trodde det kanskje det var her jeg skulle få forståelse men nei. Det går ikke an å forklare anst for noen. fødselsangst kan ikke forklares, det er det samme med flyskrekk, høydeskrekk og eddekoppfobi. den bare er der og vi vet at det ikke er farlig men er der alikavel!

Jeg vet selvfølgelig at jeg må adoptere hvis jeg ikke vil være gravid eller føde, men der har du hvor redd jeg er! Kjenner en med total flyskrekk. det høyeste ønske er å reise verden rundt men tør ikke å ta flyet. blir litt på samme måte.! det er ulike grader av skrekk. noen er mer redd enn andre.

Hører at de fleste med fødselsangst får angst etter barn nr to! Og hvorfor kommer angsten da? jo...fordi det var så jævlig så klart! har sett venninner mange ganger., tøffe som bare det før de føder og spake etterpå.." det var værre enn jeg trodde!" Derfor også angst før jeg i det hele tatt har født.

Du over må være utrolig lite empatisk. klarer ikke å skjønne at folk tenker annerledes enn deg selv. hvorfor på adopsjon når det er fødselsangst jeg lider av? at man ikke vil gå gravid å føde er sånn mann sier i frykten, fortvilelsen og i håpløsheten!

tenkt deg litt om neste gang du slenger dritt til noen som trenger noen å lene seg på!!

[Anonym bruker]

Hei,

I motsetning til de to andre innleggene her, har jeg mye forståelse for hvordan du har det. Å foreslå adopsjon som eneste utvei er rett og slett latterlig; du har jo lyst på ditt eget barn (såfremt det er mulig) og det har helt sikkert mannen din også!!

 

Det finnes ingen forklaring på hvorfor akkurat du er så redd. Vi reagerer alle forskjellig på ting. Poenget er at du ER redd, og at dette skal respekteres .

 

Jeg har samme problem som deg. Helt siden jeg var åtte år gammel (da jeg fant ut hvordan babyer kommer ut), har jeg hatt fødselsangst. Det første jeg tenker når jeg ser en kvinne som nettopp har født er; 'hvorfor sitter hun ikke og skriker??? Hvordan kunne hun utsette kroppen sin for noe sånt??' Mens alle venninnene mine er såå misunnelige på de med nyfødt baby..

 

Det viktigste du må gjøre er å IKKE høre på folk som fordømmer deg og angsten din (slik som innleggene over).

 

Bytt lege og jordmor, og bytt igjen, helt til du finner noen som vil høre på deg og hjelpe deg. Det fins faktisk mange innen helsevesenet som tar fødselsangst på alvor, og som vil hjelpe deg å finne den rette løsningen på graviditeten og fødselen. Du kan få samtaler og veiledning, og du kan søke om, og få, keisersnitt, hvis du mener det er det rette for deg. Husk at det mye forskjell på haste-ks og planlagt ks. Planlagt ks går som regel mye bedre.

 

Deretter vil jeg bare si at hvis du og mannen din er klare, så sett i gang og lag baby!! Stå på kravene dine og stol på helsevesenet, så går det bra skal du se.

 

PS. Jeg er forresten 14 uker på vei, og får et mer og mer avslappet forhold til graviditeten. Jeg er veldig åpen for KS enda, men skal se det an litt.

[Anonym bruker]

HI her! Å tusen takk snille deg!!!!! Begynte å lure på om jeg er så gal som jeg trodde jeg var! hehe. men så dukker det opp en så snill person som deg og jeg føler meg lettet!!! Takk igjen. Tror ikke andre kan forstå hvor vanskelig dette er. Mannen min vil gjerne ha barn og hadde det ikke vært for angsten min hadde vi hatt barn for lenge siden! Vi er pedagoger begge to og elsker barn så så klart vi vil ha egne barn!

Jeg vil ikke bytte lege for han er fantastisk. han ble skikkelig sint og irritert når han hørte hvordan jeg ble behandlet på sykehuset. Men det er typisk. Jeg kan få ks med narkose og det har lettet en del.

Du sier du fikk angst fra du var 8 år!!! Vet ikke når min kom men vet jeg har hatt angsten siden jeg visste hvordan barn kom ut!

Jeg skal ikke bli lei meg for hva andre sier( som de uvitende over) Har så mye å si når det gjelder dette men da hadde jeg blitt sittende her i dag! hehe

Du er en engel!!!

[Anonym bruker]

uuææ. Glemte å si til engelen min: Du er kjempe modig og tøff som er gravid!! iallefall i mine øyne!! Lykke til så masse masse!!!!!

[Anonym bruker]

å ha fødselsngst er ikke noe særlig!!!!Jeg er gravid i uke 7, og er livredd allerede nå.Leser på nett om alt som kan skje. Det er grusomt. i natt våknet jeg med angst vær gang jeg sovnet, og tenker dagli på om jeg skal ta abort eller ikke. om kroppen min vil klare dette.om jeg kommer til å dø under fødselen osv.

Hva skal man gjøre da? Jeg er også liv redd

[Anonym bruker]

Dette er HI. Jeg skjønner deg så utrolig godt!! Men du er gravid!!! Hurra for deg!! Det betyr selvsagt ikke at du er mindre redd.selv om du er gravid! Jeg har fått innvilget ks med narkose og det er det eneste som kommer til å fungere for meg. Dette kan du også få innvilget. Srå på krava dine. Jeg har fått dette uten å være gravid!!! hehe. Mulig jeg er gravid nå, og holder på å dø!! Jeg aner ikke hvordan jeg kommer til å reagere hvis jeg får blått kryss. Hyl og skrik kanskje. Hvordan reagerte du???

Jeg håper ikke du tar abort men jeg skjønner tanken din og støtter deg uansett. Det hadde vært fint å ha jevnlig kontakt med deg slik at vi kan utveksle tanker og følelser rundt dette. tror det kan være greit å vite at man er ikke alene her i verden og at det er greit å tenke det man tenker. DU har sikkert en fryktlig samvittighet som tenker abort men jeg skjønner deg. kanskje greit å vite at noen forstår og at du kan si hva du vil uten at noen vet hvem du er!!

håper på svar!! klem og lykke til!!!

[Oria]

Hei HI og andre Anonyme innleggere her:)

Jeg kjenner meg så sinnsykt igjen i disse tankene og det er UMULIG å forklare det for noen som ikke har opplevet det.

MEN det er det jeg skal få til å forklare gjennom å lage dokumentarfilm om fødselsangst.

Jeg må bare si HI at jeg er kjempeglad for at du sendte meg en email og jeg gleder meg til å prate mer med deg om dette! Jeg holder på å skrive deg en mail nå men måtte bare lese innleggene dine først.

Og jeg kjenner meg veldig godt igjen!!

Hvis noen andre her vil høre om filmprosjektet, mail meg på [email protected] eller les innlegget Film om Fødselsangst her på forumet.

Lykke til alle sammen:)

 

[Anonym bruker]

Jeg er gravid(går inn i 2 tri på mandag) og jeg er driiiit redd for tanken på selve fødselen.. Det er min første bebis:) og jeg lest masse om forskjellige fødsler,fødselshistorier osv for å forbrede meg eller noe.. Svigerinna mi fødte en nydelig sønn for 6mnd siden(og terminen min er 1år og 10dager etter hennes termin) og ho står der og sier at jeg burde sååå ta keisersnitt for det var det vondeste hun hadde opplevd selv om fødselen "bare" varte i 6 timer.. Jeg vet at mamma måtte sy etter ho fødte både søstera mi og meg for ho revna/de måtte klippe.. Og søstera mi har hatt et planlagt ks og et haste. Så jeg sitter her og prøver å komme frem til en løsning,og det er ikke lett.. Men jeg vet at uansett hva jeg velger så kommer jeg til å føde verdens vakreste barn og barnet kommer til å være elsket over alt på denne jord:) Det spiller ikke noen rolle åssen h*n kom til verden,det er tiden etter og all kjærligheten som betyr noe:)

Jeg hadde fødselsangst før jeg ble gravid.. Har hatt det så lenge jeg kan huske.. Så du er ikke den eneste:) Jeg har alltid sagt at jeg har ikke noe i mot å være gravid,jeg vil bare ikke føde.. Hehe.. Kanskje jeg blir den eneste i verden med MEGA mage og den dagen jeg "må" føde kommer det en tenåring ut;) hehe..

[Anonym bruker]

Hei modige fine du!!! HI her! Jeg tror vi må slutte å høre på andre!! lytte til oss selv og snakke med andre som opplever den samme angsten. . Jeg har sikkert lest tusen historier men det hjelper ikke akkurat!! da hadde jeg ikke vært redd lenger!! Det som er ille er den lille respekte og forståelsen en får! men nå blir jeg bare gladere og gladere når jeg ser at jeg er ikke alene..syns selvfølgelig det er fryktlig å se at flere har det fælt men man er så kynisk at man vil aldri være den eneste på det synkende skip!! hehehe.

Hvem har du snakket med om dette og har du fått noen forståelse?? jeg har en super lege heldigvis men han var ikke så god til å plukke ut en jm til meg..hehe. men han lovte å gjøre det bedre neste gang. hehe

Lykke til å håper å høre fra deg!!

 

[Anonym bruker]

Hei igjen!

Det er hun med fødselsangst siden åtte-års-alderen. Koselig svar, HI!

Fra å være en tråd med negative svar, synes jeg det har utviklet seg til noe kjempepositivt!

Du har helt rett, HI, vi må overse de med liten forståelse for fødselsangst. Jeg har desverre opplevd en del negative reaksjoner når jeg har snakket om det, og har funnet ut at det beste er kun å snakke om det med samboer og kvalifiserte folk.

Så flott at du har en så forståelsesfull lege! Begynner du å venne deg på tanken nå, da du har fått innvilget ks? Skjønner at du er skeptisk til ks, og det er jo et stort inngrep. Men en unik mulighet for enkelte.

Den egentlige grunnen (og jeg skjemmes nesten av å si dette) til at jeg drøyer med å snakke med jordmor om angsten, er at jeg er redd for at hun vil sende meg på en hel rekke samtaler på sykehuset der de prøver å overtale meg til å føde vaginalt. Og jeg vil ikke bli overtalt!! Jeg vil heller bare søke om ks senere i svangerskapet. Høres ikke dette kynisk ut? Mulig jeg tenker helt feil, men tankene spriker jo i alle retninger for tiden...

 

Klem fra bambi

[Anonym bruker]

Her på deg. HI her!

Syns ikke du skal sjemmes for noen ting jeg!!!! er man redd så er man redd, og jeg har tenkt akkurat det samme. Vi du ikke føde vaginalt så vil du ikke og sånn er det.

Jeg er sikker på at de med fødselsangst er de som har lest og vet mest om det å føde. selvfølgelig vet jeg ikke hvordan der er å føde men vet liksom alt utenfor det!! Det gjør at ingen kan overtale meg og det har jeg gitt klar beskjed om. for å gjenta meg til det kjedsommelige: Hadde det hjelpe med alle historiene jeg hører om så hadde jeg ikke vært redd lenger!

Ingen skal sitte å prøve å overtale deg til noen ting. Det er din kropp og dine tanker! stol på deg selv og ikke gjør noe du ikke vil! det er kjempe vanskelig I know! Men du er IKKE kynisk! hva er jeg da, haha!!

Er kjempe glad for at tråden ble positiv. Er alltid noen som vil lage kvalm men de har ingenting her å gjøre,Man kødder rett og slett ikke med noen sin redsel.Alle med en viss eq vet det!!

Men du bidrar stoort til at den ble positiv så din fortjeneste:))

Håper vi kan snakke mer sammen. tror det hjelper mest!

KLEM!!

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg godt! Har det faktisk litt på samme måte selv. Jeg er ikke gravid, og har aldri født, men har lyst på barn. Samtidig synes jeg tanken på fødsel er utrolig skremmende.

 

Mitt inntrykk er faktisk at mange intelligente og reflekterte damer har fødselsangst. Grunnen er kanskje at de har oppsøkt informasjon og virkelig tenkt gjennom hva en fødsel er - før de i det hele tatt setter i gang med barn selv!

 

Jeg vet jeg kommer til å bli gravid en gang, og har allerede klart å bekjempe mye av fødselsangsten min ved å tenke positivt og innstille meg på at fødselen kommmer til å gå bra. Mange har klart det før oss!

 

De andre her inne som kommer med påstander om adopsjon og liknende, viser vel med sine kommentarer hvor lite intelligente og empatiske de er. Synes nesten synd på barna deres som har sånne mødre.

 

Uansett - lykke til med graviditet og barn, når den tid kommer!

 

 

 

 

[Anonym bruker]

"Det er jo litt merkelig at du er sá redd for á föde, nár du ikke er gravid engang..."

 

Du må være stokk dum i hodet som ikke skjønner at det går an å være redd for å føde selv om man ikke har født før eller er gravid!! ALLE har vel hørt og lest tusenvis av skrekkhistorier om fødsler.

 

Jeg synes faktisk det er mer rart at noen IKKE er redde for å føde, når man vet man skal gjennom en ekstremt smertefull opplevelse.

 

Bedre å være forberedt på at det gjør vondt, enn å være så dum som deg og få sjokk over at det faktisk gjør kjempevondt!

 

HI,jeg tror mange har det som deg! Heldigvis klarer de fleste å få bukt med fødselsangsten etterhvert, gjennom samtaler med venner, jordmødre, leger osv.

 

PS: Hvorfor gidder folk å gå inn på forumet fødselsangst, når de åpenbart ikke lider av det selv, eller forstår hva det er?

[Anonym bruker]

Hei. HI her! Takk for svar!!!! Kjempe fint!!!

Jeg er helt enig med deg i alt du sier i grunn og jeg er glad for at du har klart å vri det til noe positivt. Jeg jobber hard med saken for å si det sånn...og jeg må si at slike svar som dere har gitt meg (bortsett fra et par hehe) Klarer å løfte meg MYE!! Mer enn dere aner tror jeg!!

Takk igjen!!! Klem til deg!

[Anonym bruker]

Jeg skrev förste innlegget etter HI- etter alle de teite komentarene deres sá har jeg faktisk lest igjennom en gang til- for jeg kunne ikke huske á ha skrevet noe sá forferdelig...?!

mener jeg skrev at jeg hadde angst med nr to... at jeg hadde en forferdelig födsel og at jeg gruet meg voldsomt... tolv timer og til slutt ks....

jeg skrev ogsá at man IKKE skal höre pá alle skrekkhistorier, fordi mesteparten av alle vordende mödre ikke er sá höy pá pära selv nár de skal inn pá föden.... og at man fort glemmer det nár det er overstátt...

- er dette det som plager dere sáááá myye...?

 

NEI! det som plager dere er at noen kan finne pá á pröve á si at "dette klarer dere" "tenk positivt" . Man má nemlig alltid si hvor synd det er pá dere og hvor stakkarslige dere er! Man kan vel ikke gi opp för man pröver vel???

 

Jeg har angst selv jeg. Men jeg er voksen nok til á vite hva jeg har värt igjennom og hva jeg gár til... Og hvis dere er voksne nok . sá burde dere kanskje "ápne" dere litt og kanskje ta imot räd fra andre som faktisk har värt i gjennom det i stedet for á hakke pá nár man ikke sier det dere forventer á höre!

 

 

[Anonym bruker]

Hear hear!!!

[Anonym bruker]

Har også vore redd for fødsel i mange år..hatt f.eks mareritt når nære venninder har gått gravide, og tenkt at det blir forferdelig å gå gravid. Men no bestemte vi oss for at tida var inne og det går mykje bedre en forventa. Har forsona meg med at eg skal føde, har jo ikkje noke valg hehe..Har snakka med jordmor om forskjellig smertestillande -for det er smertene eg hovedsaklig er redd for, og er ikkje lenger så redd for at eg skal bli liggande der uten å få noko slags form for hjelp..skal vertfall rope på epidural så fort eg kjenner behov for det! Kan jo hende det går bedre med deg også når du fyrst er gravid, en blir jo litt lei på slutten og gler seg til å sjå babyen -då er det lettare å sjå det positive med fødselen:) Eg har heller ikkje forståelse med dei som ikkje grur seg det minste, trur det er bra å gru seg litt /vere forberedt på smertene slik at ein ikkje får heilt sjokk.

[Anonym bruker]

Dette innlegget fortjener ikke reaksjon egentlig, og jeg orker ikke å svare på alle formaningene dine.

Vi som virkelig har angst for fødsel skjønner hverandre, vi trenger ikke å forsvare oss selv ovenfor deg.

Det er trist å se at enkelte er så nedlatende og viser så liten forståelse.

 

Bambi

[Anonym bruker]

Svaret over var rettet mot 'anonym' med alle tøddlene

 

Bambi

[Anonym bruker]

Jeg angriper deg heller ikke Bambi...! Du forstár bare rett og slett ikke meldinga.

[Anonym bruker]

Kjære bambi!! HI her. Takk for flott svar!!

Det er du som var redd med nr to som ikke klarer (eller vil) forstå. Du sier du ble redd med nr to for du hadde en fæl første fødsel! Det har ikke falt deg inn at det er det jeg er redd for når jeg skal føde. nemlig å få den fødselen.!! at vi kjemper mot å tenke positivt!!!! Hvorfor tror du jeg sender inn her da?? For å kunne få positiv støtte fra folk i samme situasjon!! stå sammen !!! Men egentlig gidder jeg ikke å bruke energi på å svare deg for du vil aldri forstå!!!

Til andre: takk for støtte og forståelse!! Også håper vi ikke slike bedrevitere kommer flere ganger og ødelegger en positiv tråd!!!

 

[Anonym bruker]

Hei HI! Dette er meg igjen da:-) Jeg forstár veldig godt hva dere snakker om- og hvordan dere föler det... Og det er faktisk du og mange andre har som rakker ned og angriper... Jeg har ikke sagt noe negativt om á ha angst jeg.. har jeg det...?

 

Prövde bare á muntre dere opp litt, alle er redd i större eller mindre grad- tenker masse pá hvordan dette vil gá. -Det beste er á nyte graviditeten, snakke masse med jordmor og evt, leger og virkelig glede deg til bebisen kommer...

 

Trur ikke det er noen her som kan hjelpe deg nár du ikke godtar det. Snakk med legen og jordmor og hör med dem. de kan sikkert gi deg flere alternativer.

 

Ikke pent á si at dere synes synd pá barna mine _ DET ER SLEMT! og ikke det jeg har sagt.

 

lykke til videre! denne träden er slutt for min del.