Hva kan man gjøre når barnefaren får panikk?

[meg og mine <3]

jeg er 24 uker på vei alt har vært helt fint til nå,men plutseli gikk d opp for han i slutten av forrige uke at han skulle bli far, og snakket om at jeg og barnet kom til å få d bedre uten han,noe jeg sa at vi ikke vil få...

 

vi er sammen ennå,men er litt redd for at han bare skal stikke av fordi nervene tar tak.jeg er 19 år og han er 20,så vi er jo unge,forstår jo at han blir litt nervøs,for d er jo jeg også,og graviditeten var ikke planlagt,men når jeg blei gravid ble vi enige om at vi skulle beholde d,og d har virket som om han har gledet seg,men nå veit jeg ikke lenger,når jeg prøver å snakke med han svarer han bare at han veit ikke hva han vil. så sier han at han vil at vi skal få forholdet vårt til å funke,men får liksom ikke ro i kroppen, er så redd han plutseli skal stikke av fra meg og den lille gutten jeg bærer i magen.

 

kan jo ikke tvinge han til å være med meg,visst han ikke vil,men han sier han ikke hadde tenkt tanken på å gjøre d slutt,hadde jeg ikke vært gravid,så tror d bare er nervene som har tatt han litt,men vil gjerne roe han ned litt. blir så usikker når han er usikker.

 

er d noen som har vært i lignende situasjon der det har gått bra?

 

Jeg skriver ikke for å klage,trengte bare å d ut...

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Huff eg har hvert i lignanes situvasjon, åg d gikk ikke bra..

 

Når eg var i uke 14-15 så gikk d plutseli mer opp for han at han skulle bli far.. Han fikk åg passelig panikk, åg d virket som om han var redd for at nå måtte han liksom bli voksen i hans øyne..

Så han skiftet helt personlighet, åg bynnte å nedprioritere meg, åg gå på fest og drikke seg dritings. Han bynnte å slutte å bry seg o hvordan d gikk me meg, åg ville ikke prate noe om babyen eller noe om tingene som vi trengte osv... Han satte seg me andre ord helt i vranglås...

Tilslutt tok eg d opp me han, åg sa at sånn heran orka eg ikkje å ha d, hadde funne meldinge på mobiln hannes fra andre jente (skikkeli flørtemeldinge)..

Åg da sa eg at dettan orka eg ikkje lenger, han lovde at d sku bli bedre.

Åg sa klart i fra at vesst d bei slutt så ville han i hvertfall ikkje ha nåkka baby..

D bei bare verre, åg d bei slutt, åg no har eg ikkje prata me han på over en måned..

 

Men eg har d mykje bedre no:)

Vill heller bli alenemamma me et fint liv, enn være i et forhold der eg blir behandla som dritt.

 

Uannsett kordan d går, så klare du deg nok:)

 

Eg Håpe at alt ordne seg!

D gjør jo som regel d vettu;)

[VinterSol+2]

det er ikke unormalt at alvoret går opp for gutta først når magen begynner å vises.. samt at nå er det ingen vei tilbake, lissom.

 

du må gi han lov til å få litt panikk. er nok en fase han må gjennom han også.

Men si som så at uansett hva han bestemmer seg for, så er babyen en realitet, og han er faren, enten han vil eller ikke.

Spør om hva han tenker rundt det, hvordan vil han at barnet hans skal ha det i oppveksten; vokse opp uten å kjenne faren sin?

Ja, dere er unge, men det finnes mange unge foreldre, og babyen dere fortjener uansett at dere stiller opp for den. Alt det beste i verden!

 

Du skal se at når han får tenkt litt på disse tingene, så roer han seg nok litt igjen. Han er jo fortsatt pappa når han er 30 og "voksen" Men tenk det, når han er 40 har han et voksent barn, og kan nyte å være "ferdig" med jobben!

 

Var ei som la ut en låt på skravlesiden, som du kanskje kan sende han som mp3? var en vordende far(kjærsten hennes) som er rapper som hadde laga en låt om den angsten han følte. veldig fint! Spør etter den, så kanskje du får den. Og si til han at han kan skaffe seg nick feks her på BIM og snakke med andre vordende fedre.

 

Håper det ordner seg!

 

Stor klem!

 

[bobobaby+Lucas og Nathalie]

min sambo fikk panikk. det plaget meg jo veldig. men sa det ikke. maste ikke på han. det så faktisk ikke ut til at det skulle ordne seg, så jeg var nesten klar for å flytte. snakket lite om graviditeten. bare det mest nødvendige. har begynt å få mage, så han kunne ikke unngå å la være å tenke på det. nå 2 uker senere løsnet det. han kom hjem med blomst til meg. begynte å snakke om barnet. og at det skulle bli koselig. osv... så sa han også at, om vi ikke er klare, så BLIR VI KLARE. gjett om jeg var lettet. lønner seg med en god porsjon tålmodighet. lykke til

[ღFiskenogPrinsessa2007ღ]

jeg er såååå i samme situasjon!! fant ut at jeg var gravid igår/dag og nnå har kjæresten min freaket helt ut, han vet ikke hva han vil,han vet ikke om jeg kan rege med han osv. Jeg har heldigvis snakket masse med mamma, og jeg vet at hun støtter meg 110%, men kjæresten min derimot... noen som hr vært borti noe liknende??

[bobobaby+Lucas og Nathalie]

jepp jepp. anbefaler å prøve det jeg har skrevet ovenfor. beviset fikk jeg ihvertfall nå. sitter å sender litt sms med han. og han gleder seg like mye til ultralyd som jeg gjør. helt utrolig. samme gutten satt for 2 uker siden og skulle teste seg for å se om han var steril. han nektet å snakke om graviditeten. og gjorde stort nummer av å ikke ta på magen min.

[meg og mine <3]

takk for gode råd og go oppmuntring! man trenger d av å til,spesielt når hormonene flyr å d skal ingenting til før tårene triller.

 

jeg snakker nesten ikke om graviditeten nå, men litt vanskeli å unngå å tenke på d, når man ser magen som har vokst:)

 

han føler seg ikke klar fordi kameratene ikke skal ha barn,kom han å sa til meg igår. hva er d for no? han er en dilt etter den ene kameraten spesielt,noe han har vært siden de ble venner for mange år siden,tror kameraten utnytter d litt...har ikke no imot kameratene hans,tvert imot,men han ene tror jeg ikke liker at typen min vil bruke tid med meg og ikke med han når han vil... føler d blir litt såpeopera aktig, et 3kant drama... hehe.

kameratene hans blir jo sikkert voksne de også en gang i tiden,skal typen min vente til da med å være med meg og den kommende sønnen hans...

[bobobaby+Lucas og Nathalie]

ja vet hvordan det er. først da kompisen til sambo kjøpte hus, fant sambo ut at det kunne han også gjøre. jeg bare gleder meg til kompisen hans frir til damen jeg. ; )

[meg og mine <3]

hehe kompisen til typen min har ikke dame da,han er litt rundbrenner... så må nok vente litt på ringen jeg. hehe

[bobobaby+Lucas og Nathalie]

he he... nei tror da jeg får ring etterhvert. han sa for lenge siden at når jeg ble gravid var det bare til å finne fram ringene. skal nok minne han på at han har sagt det

[meg og mine <3]

hehe ja, sakt er sakt... man kan jo ikke bare trekke seg da:D

[bobobaby+Lucas og Nathalie]

så sant, så sant. man må stå for det man sier. me jeg kan vente litt da. han har jo nettopp kommet over sjokket over at han skal bli pappa. det er det viktigste for meg akkurat nå. for han var ikke noe snill når han hadde sjokk. nå kan han ikke vente til ul. ikke jeg heller. godt å endelig ha han med på dette.

[Gjest]

Har opplevd dette og det gikk ikke bra. Mitt råd til deg er å prate om dette. Dere må prate sammen. Det er ikke lett når fedrene er så unge, en ung mamma er stort sett klar. Gi han tid, det er ikke like lett for fedrene å ta del i det som skjer. Denne tiden i livet er vanskelig, og kan være en prøvelse for parforholdet. Har dere fått tilbud om samlivskurs for førstegangsforeldre? Snakk med jordmor/helsesøster. Bestemmer han seg for å gå er det ingenting man kan gjøre for å hindre det. Håper dere får ordnet opp i dette, du skal vite at det er normalt at det går litt opp og ned. Ta vare på hverandre og gi hverandre masse oppmerksomhet og kjærlighet i tiden framover. Det er det beste rådet jeg kan gi deg. Og skulle du bli alenemor, så ordner det seg både økonomisk og ellers.

[bobobaby+Lucas og Nathalie]

det kommer jo an på personen da. min samboer hadde bare satt seg enda mer på bakbeina hvis jeg begynte å snakke om det. hvis det er et problem med han, er det best å la han være i fred og få tenke gjenom det uten mas og snakk fra meg. og det fungerte supert. tok jo små stikkprøver innimellom. bare en kommentar el lign om babyen. for å se hvor langt han var kommet. til slutt begynte han å snakke om babyen og hvor fint det skal bli. uten at jeg hadde nevnt noe

[Gjest]

Oftopic og sikkert ganske teit (er litt overtrøtt idag) men hver gang jeg ser overskriften tror jeg det står "Hva kan man gjøre når barnefaren får pikk?" og jeg blir like overrasket hver gang. (uff nå er jeg barnslig, men var NØDT å førtelle dere det...)

 

Peace

[bobobaby+Lucas og Nathalie]

he he...skal ikke være lett. jeg fikk meg en god latter her en dag. var ute å kjørte. plutselig kom det en bil foran meg med skilt på taket der det sto bred last. de pleier jo å kjøre foran disse brede bilene. jeg tenkte med meg selv, at den var der sikkert for min skyld. (sambo går og småmobber meg for magen) he he...

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Så koseli at d ordna seg førr deg på den måten da:)

Ordna seg ikkje for meg på den måten.. Men trur åg eg e enig i d e beste oppskrift på å årdne ting e å være tålmodig.

Nytte i hvertfall ikkje å mase, eller å fortelle dem ka dem ska gjøre, da e man fortapt..

Ha tålmodighet, men ha i baktankan at d e ikkje på alle d heller funke.

Noen ganga så går d ikkje uannsett, synd men sånn e d.

 

[bobobaby+Lucas og Nathalie]

nei, klart det ikke funker på alle. men er jo verdt å prøve da. før man kaster hele forholdet i bosset.

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Ja selvfølgelig må man jo prøve:)!

Ville bare si at d ikke er alle d funker på, slik at hun har d i bakhode visst d ikke funker.

[bobobaby+Lucas og Nathalie]

jeg sa ikke hva hun skulle gjøre og ikke gjøre. fortalte bare hva jeg hadde gjort. og anbefalte å PRØVE det.

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Ja, eg har ikke sagt at du har gjort noe annet.

Skjønne ikkje kor du fikk d fra.

 

[meg og mine <3]

WOHOOO!!! endeli! nå har han begynt å vise kjærlighet til den voksende magen! tror alt ordner seg nå han lå i hele går å kosa med magen,han snakka med og spilte musikk for lillegutt imagen:) ENDELIG!!! tok han 6 mnd før han bynner å kansje føle seg klar, men d kom, d er d som betyr noe:D

 

han var så søt der han lå ved siden av meg å snakka om alt til magen min:D

 

lever i lykkerus nå

[bobobaby+Lucas og Nathalie]

kjempeflott. er det ikke deilig? tok heldigvis ikke så lang tid for min. men fy F... så vondt det var. kose dere masse