Er du fornøyd med forholdet til mannen/samboeren din?

[Anonym bruker]

Sukk! Trenger bare å få ut litt damp her. For tre år siden giftet jeg meg med verdens skjønneste mann. I sommer ble vi foreldre for første gang til verdens nydeligste tulle. Har egentlig hatt det kjempefint hele tiden, men i det siste har vi begynt å slite. Mye på grunn av nattevåk. Snuppa er 8 mnd. Vi er så slitne!!! Mannen min har - med min velsignelse - begynt å legge seg på gjesterommet. Når lillemor endelig har lagt seg i åtte-ni tida - er vi så slitne at vi bare segner om i hver vår sofa foran tven. Hvis ikke mannen min drar på trening da. Det gjør han nemlig fast tre dager i uka...Og når helga kommer så sover vi på skift..

 

Åhhh jeg føler meg så frustrert om dagen! Er det sånn det skal være? Føler at vi aldri gjør noe hyggelig sammen lenger. At dagene bare går... Jeg er så livende redd for at vi skal skli lengre fra hverandre... Har sagt det til ham, men han sier at det bare er en fase - at vi bare må godta at ting er sånn nå en liten stund. Og at det blir bedre når snuppa begynner å sove mer (vi skal ta nattavvenning snart)

 

Derfor: er det vanlig å ha det sånn i denne fasen? Kan noen gi meg noen oppmuntrende ord? Eventuelt et kraftig spark bak så jeg kommer meg opp av denne bølgedalen jeg for tiden befinner meg i....

[Anonym bruker]

Kjære deg! Det vil bli bedre etter hvert. Med mer og regelmessig søvn, kommer overskuddet. Synes mannen din tar det veldig fornuftig, det at det er en forbigående fase. Det er jo ofte mennene det kan være verst for, at de føler seg tilsidesatt. Jeg og min mann har vært sammen i 12 år snart, og gift i tre. Nå som vi har fått en liten har mye blitt forandret. Det var vi innstilt på, men at det skulle bli så store forandringer hadde vi nok ikke trodd. Nå er lillegutt 10 mnd, og ting går mye lettere nå. Han sover hele natten nå, og vi har kommet inn i en bedre rutine. Kanskje er det lurt å legge jenta deres på et eget rom snart, selv om de anbefaler å ha de på samme rom til rundt året. Vi hadde han på eget rom når han var 8-9 mnd, og etter det har både han og vi sovet mye bedre. Og det er jo litt kjedelig å ikke ha mannen ved siden av om natten... Nei, dette vil ordne seg. Tro på det. Tror de fleste har det sånn! Lykke til, klem...

[Anonym bruker]

Tusen takk, kjære deg. De ordene hjalp masse. Nå skal jeg gå og begynne å flytte rot ut av barnerommet. Det brukes i øyeblikket til lagringsplass. Så skal vi prøve å flytte snuppa inn dit i løpet av de neste dagene....

 

Ha en strålende dag!

[Anonym bruker]

En strålende dag til deg og:)

[Anonym bruker]

Det er vel sånn det er i en fase, men: Det er viktig likevel å ikke bare godta at sånn må det være. Rydd plass til små ting som f.eks si at etter at snuppa har lagt seg i kveld skal vi slå av tv og kose oss med en tekopp og snakke. Sikkert litt kunstig til å begynne med, men det går seg til. sett pris på de små tingene, for ting blir ikke så rolig som før dere fikk barn igjen. Tenk på de tingene som gleder dere med barnet så det blir større enn sorgene over at ting ikke er helt på skinner.

 

Men: Kanskje mannen din kunne trena bare en gang i uka nå. Det er mye arbeid med småbarn og han burde vel strengt talt være mer hjemme og avlaste deg litt nå i denne fasen?

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Takk! Ja, merker at det plager meg litt all den treninga hans, men så har jeg jo ikke lyst til å nekte ham det heller... Kanskje han burde klart seg med to ganger? Hmmmm...definitivt noe å tenke på! Takk igjen!:-)

[Anonym bruker]

Uff, jeg har det på samme måte! Føler vi begynner å få et skikkelig kjedelig rutinepreg på tilværelsen nå. Og at vi sklir fra hverandre kjærestemessig.

Vi fikk verdens herligste gutt for to mnd siden, og han tar naturlig nok mesteparten av tiden og oppmerksomheten. En annen ting er at han ikke liker å ligge alene, så det blir stort sett til at jeg/vi bærer på han hele dagen.

Her også ligger vi på hver vår sofa og glor på tven på kveldene, gjerne da med lillegutt på magen til en av oss + at vi samsover på nettene, så vi har ikke alenetid da heller. Men nå er han jo liten enda, og det går seg vel forhåpentlig til etterhvert.

Men er så redd for at "piffen" forsvinner helt fra forholdet Satser på at det er en forbigående fase jeg også!

[Anonym bruker]

Ja, vi får satse på at fasen er forbigående og at piffen tar seg opp igjen. Godt å høre at man ikke er alene :-)

 

Lykke til fra HI!