Gå til innhold

I tenkeboksen!!


Anbefalte innlegg

Ja sitter her og tenker etter å hatt en "diskusjon" med både min mor og farmor og mormor. Jeg har idag begynt på min 12 svangerskapsuke, er 11+0 og graviditeten har vært synlig lenge. Vi snakket om muligheten for at man ikke får velskapte barn og de alle mente at hvis de hadde vært meg og fikk beskjed om at alt ikke var som det skulle med fosteret ville de avsluttet svangerskapet. Grunnen til at denne "diskusjonen" kom opp var at jeg fødte tvillinger for drøye 3 1/2 år siden og det gikk kjempe bra, men jeg hadde en SA i oktober 06 og er nå gravid igjen. Siden dette er mitt 3 svangerskap og jeg har erfaring med at det kan gå bra og ikke, så synes jeg det er viktig å ha tenkt litt igjennom at man ikke nødvendigvis alltid får friske barn og hva slags valg man ønsker å ta hvis man får en trist beskjed. Heldigvis er det slik at de aller fleste får friske barn, men dessverre er det ikke slik bestandig. Jeg skal på kontroll på sykehuset om 6 dager, det er de som har ansvaret for meg siden jeg har et såkalt høyrisikosvangerskap, og jeg håper da på en ultralyd for å se hvordan det står til! Jeg vet jo at ikke alt kan sees på ultralyd, men enkelte ting kan de jo finne ut. Sambo og jeg har i forkant snakket om og bestemt oss for hva vi ønsker å gjøre i en slik situasjon. Hvis fosteret er dødt er det selvfølgelig ikke noe valg å ta, men hvis det skulle være noe galt vil vi ikke ta det bort. Det er selvfølgelig være skader i alle mulige grader men vi tenker som så at vi valgte å få et barn til og da velger vi å gi det sjansen på livet uansett. Dessuten kan jo leger ta feil og vi kan ikke leve med avgjørelsen å avslutte et liv uten å vite at vi har kjempet sammen med babyen vår til det siste. Men det er oss og jeg vil for all del tilføye at dette er et valg hver enkelt må ta for seg selv og man må ha respekt for hverandres valg. Dette er et utrolig sensitivt tema og jeg vil for all del ikke støte noen, bare nysgjerrig på hva andre tenker rundt dette!

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7904565-i-tenkeboksen/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Min mann og jeg har også diskutert muligheten for at barnet ikke er perfekt. Vi har ikke noe familiehistorie som tilsier skader på fosteret, men mannen min har en adoptert søster med medfødte skader. Vi vet at det er vanskelig å ta seg av et bern med ekstra utfordringer, men vi er villige til å ta den utfordringen hvis den kommer.

 

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7904565-i-tenkeboksen/#findComment-7904729
Del på andre sider

Hei.

Vi har snakket litt om dette da samboeren min hadde en bror med celebral parese og det er mye svaksynthet i hans familie. Vi har ikke bestemt at det event blir abort eller ikke hvis noe "feiler" barnet. Men vi er begge innstilt på å ta oss av barnet uansett. Jeg syns at når man har gått til det steget og vil ha barn bør man ta seg av det uansett. Men som sagt det er min mening. Det er lov til å ha andre meninger.

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7904565-i-tenkeboksen/#findComment-7906135
Del på andre sider

Vi fikk tilbud om å se ryggraden til fosteret i uke 12 for å kunne se etter tegn til Downs syndrom. For meg var dette et ganske enkelt valg: jeg har ikke noe ønske om å vite dersom det skulle være noe galt. Jeg tar det ikke som en selvfølge at barnet er friskt og er villig til å ta risken. Det er jo veldig mange sykdommer som ikke kan sees før barnet blir større, og da er det uansett ikke mulig å forberede seg på dette.

 

På samme tid har jeg full forståelse for de som velger annerledes enn meg.

Det eneste jeg ofte tenker er litt dumt er når folk sier; " det er samme hvilken kjønn det blir, bare barnet er friskt" Ingen kan bestille et friskt barn! Vi får bare glede oss om vi får det, og ta utfordringen om vi ikke får det.

 

Og Nettenett. Kjenner deg igjen fra Ufrivillig abort-sidene. Grattis!! Jeg er bare to uker forran deg, så i august kan vi glede oss over familieforøkning : )

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7904565-i-tenkeboksen/#findComment-7906276
Del på andre sider

Jeg er enig med majoriteten av dere. Vi har diskutert om vi skulle ta UL for å evt se etter Down syndrom, men ble enige om at vi ikke gjør det likevel. Vil ikke kunne klare å ta abort, og mener, som mange av dere andre, at barnet er velkommen - uansett. Er enig med nynne78 om at det ikke er så bra når folk sier "...så lenge barne er friskt/ velskapt etc". Det er jo selvfølgelig det alle håper på, men det kan man ikke velge. Og hva er velskapt, egentlig? Jeg er muligens naiv, men tror at en hjerteknuser med for eksempel Down syndrom, vil oppleves som velskapt av foreldrene. men selvfølgelig vil vi jo alle ha "perfekte" barn, og de fleste får jo det. Syns dette er en fin debatt forøvrig, mange veldig fornuftige innlegg.

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7904565-i-tenkeboksen/#findComment-7906795
Del på andre sider

Annonse

Jeg har alltid sagt at jeg ikke ønsker å oppsøke en situasjon der jeg kan bli stilt overfor et slikt valg.

 

Jeg er for abort, men jeg ønsker ikke å ta en seleksjonsabort der man tar bort et ellers ønsket barn på grunn av sykdom. Dette er et vanskelig syn å balansere.

 

Jeg er nå gravid med mitt andre barn og har en frisk og flott gutt på to og et halvt. Men vi har slitt veldig med søvn, poden har sovet 7 hele netter i sitt liv, og vi har til tider vært helt på felgen av søvnmangel. Det har stabilisert seg nå, men jeg må innrømme at tanken på et sykt barn som krever alle våre krefter skremmer meg veldig. Når man kan bli så utkjørte av en frisk gutt som bare sliter litt med søvnen, hvordan vil det ikke være med et barn som har behov for fullt fokus hele veien?? Og hele veien er frem til vi dør...

 

Selv om jeg har tenkt litt rundt dette, vil jeg ikke oppsøke tidlig UL denne gangen heller. Men jeg håper virkelig at jeg slipper å stå overfor et slikt valg. Jeg er helt ærlig ikke sikker på om jeg ville ta et valg jeg vil kunne leve med.

 

Jeg tror vi kan filosofere rundt slike valg, men aldri helt leve oss inn i den eksistensielle situasjonen det er å være i en slik valgsituasjon. Det er godt å lese at folk her inne ser at det ikke nødvendigvis finnes fasitsvar.

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7904565-i-tenkeboksen/#findComment-7914880
Del på andre sider

Hei igjen alle sammen! Utrolig mange fine og reflekterte meninger ute og går, det må jeg si! Som flere av dere påpeker er det et valg man må leve med og det er viktig å ha respekt for at andre tar valg som vi selv ikke ville ha gjort. Tror jammen vi blir en gjeng flotte mammaer jeg:-D Ja nynne78 du har rett, var en tur innom ufrivillig abort sidene da jeg mistet i oktober.. Det gikk ikke mer enn en periode så var jeg jammen gravid igjen så var utrolig heldig!!! og nå er jeg 11.0 på vei så håper på det beste denne gangen. Men har SAen friskt i minne så derfor tenker jeg vel kanskje ekstra mye på mulighetene for at det kan gå galt på den ene eller andre måten, tar ikke ting for gitt som jeg kanskje til en viss grad gjorde i mitt aller første svangerskap.

Røverdatteren, bare spør, ikke noe problem med å svare! Legene kaller det et høyrisikosvangerskap av mange årsaker. Jeg har diabetes og høyt blodtrykk, dessuten ble jeg vektoperert for 11 måneder siden slik at det vil følges ekstra nøye med på om fosteret får i seg nok næring. Jeg hadde også en SA for cirka 3 1/2 mnd siden og mitt første svangerskap var et komplisert tvillingsvangerskap hvor det ble akutt keisersnitt fordi datteren min holdt på å dø pga forkalket morkake! Så det ligger en del føringer der slik at det er sykehuset som har ansvaret for å følge meg i mitt svangerskap! Leser igjennom her og høres ut som den sykdomsbunten *ler* men er igrunn ikke det asså:-D

 

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7904565-i-tenkeboksen/#findComment-7916655
Del på andre sider

HURRA!! Så mange rørende innleggg!! Nå ble jeg glad da jeg har fått inntrykk av gjennom media at veldig mange velger bort barn som er annerledes.......

 

Jeg har en lillebror med Downs Syndrom som har gitt meg så mye glede! Og så har jeg en datter som har en hjerneskade, som er min solstråle:-)

 

Jeg skal ikke nekte for at det har vært tøffe tak, men heldigvis valgte verken min mor eller jeg bort disse to spesielle og fine menneskene!

Jeg har respekt for at folk velger annerledes og når sant skal sies.....

hvis jeg blir gravid igjen, noe jeg håper, og det viser seg at det er noe alvorlig feil med barnet........gud hjelpe meg, da vet jeg ikke hva jeg gjør!! Begeret er liksom litt fullt.....:-) Men tror ikke jeg hadde klart å ta abort heller, så det hadde blitt litt av et dilemma............

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7904565-i-tenkeboksen/#findComment-7918244
Del på andre sider

Jeg fikk også en slik ekstra UL for å sjekke at alt var i orden. Har også et høyrisikosvangerskap med diabetes.

Tror de fleste gjør seg tanker om hva de ønsker å gjøre eller ikke hvis man en dag skal få beskjed om at det kan være downs eller noe annet galt med barnet.

I mange slike debatter får jeg inntrykk av at svarene er så enkelt enten ja eller nei, men det er det ikke.

 

Har selv familie med handikapet barn og ser hvor mye det krever. En ting som også er skremmende med å få et barn som er "anderledes" er ikke bare hva det barnet krever, men også at skillsmissestatestikken for foreldrene til slike barn er skremmende høy.

 

Men skulle du få beskjed om at noe er galt så regner jeg med at legene tar seg tid for så snakke med deg. Slik at du får muligheten til å tenke igjennom ting.

Et slik valg er nok aldri enkelt. Uansett hva du velger..

Så vi får håpe du egentlig ikke får et slik valg. Det tenkte jeg da jeg fikk tilbud om ekstra UL for å sjekke dette.

Heldigvis stod alt bra til med barnet.

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7904565-i-tenkeboksen/#findComment-7918266
Del på andre sider

Så godt at alt sto bra til med barnet ditt!!

 

Et sånt valg er som du sier aldri enkelt og jeg prøver bare å si til meg selv at det valget er uansett umulig å ta på forhånd, så forsøker etter beste evne å ikke bekymre meg for mye for det nå.......:-)

(må jo først bli gravid også da:-))

 

Men skal ha en ekstra UL når den tid kommer ja!

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7904565-i-tenkeboksen/#findComment-7918670
Del på andre sider

Hei.

 

jeg er ikke gravid ennå, men jeg har også tenkt en del på denne problemstillingen.

 

Jeg tror at jeg gjerne vil vite det hvis det skulle vise seg at det feiler mitt fremtidige barn noe, før det er født. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke ville valgt abort. Men slik jeg ser det kan det være en fordel å være forberedt, hvis man for eksempel venter et barn med Downs syndrom, som mangler en arm, eller som har en hjerneskade. Da har man mulighet til å sette seg inn i barnets diagnose og hva man kan forvente seg før barnet blir født, og man kan også gå gjennom deler av den uunngåelige sorgprosessen mens barnet fremdeles er trygt inne i magen.

 

I det barnet blir født snur det foreldrenes liv på hodet enten barnet er friskt eller ikke :-) Det kan være greit å unngå det store sjokket akkurat da...

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7904565-i-tenkeboksen/#findComment-7920721
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...