Hei.. Noen som husker meg?

[Gjest]

Hei.

 

Jeg har for en tid tilbake vært her temmelig ofte, og sett på innlegg og svart en del innlegg. Tiden var både god og forferdelig vond.

Vi klarte det på 3. forsøk og ble gravide. Men lykken varte bare til den magiske 12. uken. Da var det en liten spirrevipp som takket for seg.

Tiden etter har vært veldig tung og forferdelig ensom. Ingen som snakket med meg om det som skjedde og heller ingen som "tilsynelatende" ikke brydde seg. Andre valset videre med sin lykkelige graviditet.

 

Jeg begynte smått å tenke om en graviditet var bare noen andre lykkelige mennesker som fikk oppleve. Jeg skulle bare se og misunne, noe jeg gjorde til de grader. Har ennå ikke blitt gravid, selv ved uttallige forsøk. Har også snakket med legen, noe som gjorde meg ennå mer ensom og misforstått. Han vil at naturen skal seire; Det kan jo hende at det ikke er din skjebne å bli gravid. Men dere er heldige, dere er jo to jenter. Herregud.. sukk.. Han skjønner virkelig ikke.

 

Jeg kommer til å elske mine barn som jeg får med min samboer, det er ikke noe i tvil om. Men jeg vil alltid ha et tomrom, en hul mage.. Jeg vil oppleve en graviditet. Bare en, så kan heller min samboer la seg stå ved resten.

 

Nå har vi spinket og spart på hver en krone, men den summen som står på sin plass... gjør meg redd.. tenk om vi kaster bort nok noen kroner.

 

Ser at alle kjente som var der jeg var, har blitt gravide. Noen har til og med fått. Deilig at noen som er her inne, som har støttet meg fullt i alt jeg har sagt har fått oppleve noe av det største en kvinne kan oppleve- uansett legning.

 

Lykke til alle sammen!!!

[Regnbuemor til 2]

Heidu.

 

Jeg husker selvsagt deg. Jeg er en av de som du kjente/kjenner som har blitt gravid. Er selvsagt i lykkerus!

 

Jeg vet at det er kjempevondt å ikke få det til, av erfaring. Det er tøft! Det blir ikke bedre av at leger og andre rundt en ikke ser ut til å "spille på lag".

 

Men, du KAN bli gravid, det vet dere jo:) Da er det jo fortsatt håp. Synd at veien ser ut til å skulle være så håpløs lang for dere. Men ikke mist troen. En vakker dag må det klaffe, ikke sant?

 

Og det kan kanskje være en ide og se seg om etter en annen lege?

 

Masse lykke til vidre til dere:)

[❤lille stjerne❤]

Hei Babysyk! Jeg husker deg ikke, men jeg ville bare si at det var fryktelig leit å høre at du mistet. Det må være grusomt å oppleve midt i lykkerusen. Det er fælt og gå og vente og vente også, men jeg håper dere tar den sjansen igjen så du får oppleve å bli gravid og bære fram et av barna deres du også!

Den lille spiren som takket for seg vil alltid være med dere i tankene og hjertet, selv et kort liv setter spor etter seg og betyr noe. Det er sikkert mange som ikke vet hva de skal si til dere, som kanskje er redd for å ta det opp eller som tror det er best å ikke snakke om det. Dessverre er mennesker sånn når ting er vanskelig å snakke om, har fått erfare det jeg også. Men ta vare på minnene og hverandre og våg og satse igjen!

Klem fra planlegger!

[callmebecka]

Hei babysyk!

Lenge siden sist, skjønner dere har hatt det tungt.

Fra de av mine venner som sliter med å bli gravide hører jeg at det kan være vanskelig å finne årsak, endog noen ganger vanskelig bare det å få hjelp til å finne årsak. Det at man er to jenter gjør jo ikke akkurat den delen noe enklere, dels fordi du vil møte holdninger som din fastleges, eller oppleve å ikke få hjelp i det hele tatt.

Desverre for oss alle her inne er det å få barn også et økonomisk spørsmål, hvor mange forsøk har man mulighet til å klare? Hvis dere fant en åpning økonomisk, så vil jeg anbefale dere å søke hjelp hos dr. Jørgen Grinstedt på Triangelklinikken i Danmark, han har allerede hjulpet flere vi kjenner til å få barn. Ikka at han er magisk, men en sympatisk og dyktig mann. For å komme oss igjennom alle de forsøkene som måtte til før vi fikk jenta vår endte vi opp med å låne 250.000 kr på leiligheten...men det er det verdt!!!

 

Lykke til!