Anonym bruker Skrevet 22. januar 2007 #1 Del Skrevet 22. januar 2007 Hei! Jeg bare lurer litt på hvordan dere har gjort det med samværsretten jeg... Samboeren min har en liten datter på 3 måneder. Hun og biomor bor veldig langt unna, det tar til sammen 5 timer med fly, tog og bil for å komme fram. Er jo klar over at det kommer til å ta lang tid før faren kan ha noe særlig samvær her hos oss med barnet i og med det er så lite. Men jeg lurer litt på når det er vanlig å begynne med det her? Er det når hun slutter å amme, når hun blir ennå større eller hva? Syns det og er kjempevanskelig å tenke på at den lille jentungen skal være nødt til å reise så langt for veldig kort tid. Noen som har noen ordninger på det og? Sånn som en uke hver 6. uke eller noe sånt? Har foreløpig ingen barn selv så jeg syns det er så vanskelig å sette meg inn i alle disse ordningene. Og jeg vil ikke blande meg for mye oppi det heller så ikke barnemor skal bli sur på meg... For jeg er i grunnen bare litt nysgjerrig på åssen ordninger vi kan klare å få til sammen på et senere tidspunkt! Noen tips? Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7902775-til-alenem%C3%B8dre-m-barnefar-langt-unna/
Singelmamma og banden Skrevet 23. januar 2007 #2 Del Skrevet 23. januar 2007 Tja, hvordan begynne? Faren til min eldste bor langt unna, men ho er 6 år og det er skolen som er største begrensning her. Vi bodde nærmere da ho var yngre. Ho er hos faren i ferier. Det er langt unna som nevnt, og det er ikke rettferdig overfor et barn å måtte reise så langt bare for å få lørdagen hjemme hos faren. Da er det bedre om han kunne kommet hit, noe faren til jenta mi ikke vil. Men litt ang samvær. Din sambo får ikke ha ungen på besøk før barnet kjenner ham og føler seg trygg på ham. Dette medfører at han må dra dit barnet er nå i starten for å bli kjent med henne. Da må han ha et sted å være der. I starten vil samvær bare være noen timer hver gang, så det er langt å dra for så lite. Etterhvert som barnet blir eldre og mor slutter å amme og han og barnet er blitt bedre kjent kan barnet overnatte der han er. Og så kan han ta med barnet hjem til seg - etterhvert. Dette tar lang tid, og en uke i gangen for et lite barn funker sjelden, særlig hvis det ikke ser faren så ofte. Da jenta mi var 4 år så ho faren en langhelg pr mnd, og da kjente ho ham. Hvis biomor er godt etablert der ho bor, og din sambo virkelig ønsker kontakt med barnet, hva med å flytte nærmere? Slik situasjonen er nå så risikerer han på en måte å velge bort barnet... Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7902775-til-alenem%C3%B8dre-m-barnefar-langt-unna/#findComment-7903544
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2007 #3 Del Skrevet 24. januar 2007 Vi hadde det sånn, bodde langt unna faren - ca 90 mil. Det vi gjorde når jeg ammet var at enten kom han til oss på besøk, og var noen dager, eller vi dro opp til han og ble der noen dager. Etterhvert - fra ca 3 års alderen kom faren ned med fly og hentet han, og fulgte tilbake etter en uke... Fra barnet var 5 år fløy han alene. Vi har holdt oss til ferier. Sommer, høst, romjul, vinterf, påske. Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7902775-til-alenem%C3%B8dre-m-barnefar-langt-unna/#findComment-7919685
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå