Hvor mye er dere sammen med barna?

[Anonym bruker]

Lillemor nærmer seg fire år. Det første hun spør om når jeg henter henne i barnehagen, er om vi skal leke når vi kommer hjem. Det gjør vi stort sett hver dag, i en halvtimes tid. Deretter vil hun helst hjelpe til med middagen, evt. leker hun med noe annet på kjøkkenet og jeg blir ofte løpende litt frem og tilbake og hente tegnesaker etc. Så ser vi kanskje litt på TV før legging og lesing. Skal jeg gjøre husarbeid, involverer jeg henne, hun liker å hjelpe til. Vi hygger oss mye, men jeg kunne av og til ønske hun selv fant på ting, lekte litt på rommet osv. Hva er deres erfaringer? Kommer dette med alderen, eller kan det være lurt å si at nå må du finne på noe selv. Her kan det føre til ville protester, hun vil være hos mamma. Jeg er på den ene siden redd for å avvise henne. På den andre tenker jeg kanskje at hun burde klare seg litt mer selv og at det ville være godt for begge om vi ikke var så tette. Pappaen kommer hjem til middag og legging 2-3 ganger i uka og er hjemme i helgene, det blir altså en del på meg i hverdagen.

Takknemlig for synspunkter

[mammaen til Li@m]

Her i huset tilbringer vi mye tid sammen med soennen vaar paa tre og et halvt aar; vi gjor som hos dere, involverer han mye i husarbeid osv. og ogsaa i tegning, arts&crafts, spille spill osv. men han er ogsaa veldig flink til aa finne paa ting selv - det balanserer seg godt selv. Hvis vi er ekstra travle en dag, (eller slitne etter en lang arbeidsuke) saa er vi ikke redde for aa be han finne paa ting selv; forklarer bare at naa skal mamma og pappa slappe av litt saa han maa leke med lekene sine selv. Han tar det ikke som avvisning - og siden han gaar paa foerskole saa er det ogsaa en fin trening i aa bli vant til at de voksne ikke alltid er der "naar han knipser i fingrene" - det er god trening i aa laere seg aa vente paa noe samt aa laere at han kan mestre ting paa egen haand.

 

[cielo *to barns mamma*]

Her har det fungert at jeg sier (etter å ha lekt eller gjort ting sammen i minst halv time) at nå vil jeg gjøre dette alene (lage mat, lese avisen, se et program på tv el) så nå vil jeg at du gjør noe annet så lenge. Datteren min protesterte på dette i starten og ville ikke vike fra min side (hun var vant til at jeg gjorde ting med henne hele tiden, hun gikk ikke i barnehage heller), jeg lot meg ikke trekke med i hennes forsøk på å få min oppmerksomhet, ga henne ikke vann eller mat eller tusjer eller alt det hun spurte om, hun er utrolig oppfinnsom!! Og jeg ga meg ikke til hun lot meg være og gikk og fant på noe selv, da lot jeg henne holde på alene i ca ti min før jeg gikk til henne og sa vi kunne finne på noe igjen. Etter å ha gjort dette hver dag i en uke, skjønte hun at det ikke nyttet å mase på meg før jeg var klar, og begynte å leke selv med en gang jeg sa jeg trengte litt tid for meg selv.

 

Alt dette arbeidet er forresten bortkastet nå, fordi min samboer har blitt langtidssykemeldt etter en skade, og han klarer ikke å gjennomføre dette, han lar seg trekke med i lek hele tiden og min datter vet at om hun maser lenge nok så blir pappa med på det. Så blir han irritert over at hun maser så fælt, prøver å si at det er fordi det nytter å mase på han, men så gir han etter for maset neste gang likevel. Ikke lett dette her,men det er i hvert fall tydelig at det funker det jeg gjør, for hun maser bare på pappaen sin...

[Rosalille og sjarmtrollene]

Her i huset er det en kombinasjon. Gutten vår (4 år) går (som oftest)nesten med en gang inn på rommet sitt for å leke da vi kommer hjem om ettermiddagene. Det hender han spør om vi vil leke med han, men som regel så går det en halvtime til en time fra han kommer hjem til han vil gjøre noe sammen med oss. Det virker som om han trenger den roen etter en lang dag i barnehagen. Hvis vi er tidlig hjemme gjør vi mer ut av ettermiddagen enn om vi er sent hjemme. Vi tar også initiativ til å ville gjøre noe sammen med han så klart. Og han liker å hjelpe til i leiligheten. Men å rydde rommet sitt....det er en aktivitet han gladli skipper....det er han ikke god på. Men å være med å lage mat, dekke bordet, sette på vask, henge opp tøy og sånn hjelper han gjerne til med.

 

Etter barnetv er det litt leking før vi leser bok og synger og det er natta.

 

....hmmm....dette var klønete skrevet gitt....

[Gjest]

Når vi kommer hjem har han tuydelug behov for å leke litt for seg selv. Han er gjerne både litt sliten og sulten, så han får ofte litt tørket eller oppskjært frukt mens han venter på middagen. Noen ganger vil han gjerne være med å lage middagm andre ganger ikke.

 

Du kan jo be henne hente tegnesaker ol selv, mens du lager middagen?

At hun vil sitte på kjkkenet hos deg å tegne synes jeg er helt greit

[plumsing]

I skapet på kjøkkenet har jeg en eske med perler, modellkitt og tegnesaker som datteren min får holde på med når jeg lager mat...,hvis hun vil. Som oftest vil hun være på rommet å leke for seg selv. Så leker vi litt sammen etter middag frem til barne-tv, og etter det er det rett på badet og i seng. Hun er snart 4 år, og dette fungerer kjempebra:)