For få ansatte i barnehagene

[Anonym bruker]

Pedagogiskleder i vår bhg ble utbrendt etter for stort arbeidspress. Det var hele tiden underbemanning.

 

Det har vært en utrolig tøff situasjon for alle parter. Det har vært umulig å kommunisere med hverandre. For den som er utbrendt er det ikke lett å si det til en hel foreldre gruppe. Og som foreldre kan man heller ikke ta det opp med den det gjelder. Selv om man forstå hva som er grunnen til sviktende kvalitet.

 

De fleste foreldrene var kjempe redd for å miste plassene sine. De turde ikke å gjøre noe ovenfor eier. Som tok ut god gevinst fra barnehagen.

 

Til dere som jobber i bhger hvor det drives rå drift. Det er dere som må gjøre noe. Vi må ha kvalitet i alle barnehagene, barna trenger rolige og trygge voksne som har tid.

 

Det er dere som ansatte som kan endre dette. Hvis vi som foreldre begynner å klage, må vi bare bytte bhg. For det er store forskjeller på privat og kommunal.

 

Heldigvis finnes det bhger som ikke driver rådrift : )

[Anonym bruker]

Hei! Jeg tror at foreldrene har stor makt! Det er veldig ulikt om hvorvidt de ansatte har stor makt eller ikke. Men alle har et ansvar. Og fra det øyeblikket man fratrer sitt ansvar, er man jo egentlig med på å støtte opp om det som skjer, eller? Det første jeg lurte på var om det er godt samarbeid mellom ledelse og eier? Det er vel en styrer inne i bildet, eller er det en lieten barnehage med styrer og pedagogisk leder i samme stilling? Har eier gode tanker og mål for å drive en barnehage eller er det virkelig kun for å tjene penger? Det er jo ikke mye penger å tjene på en barnehage.

 

Er det godt samarbeid i lederteamet, eller er det noen som er for mektige, og som ikke er det på en god måte? . Husk på at dersom foreldrene går sammen som gruppe, så kan de skape en dialog med barnehagen. Kanskje også gå sammen med barnehagen mot eier for å skape en dialog. All form for påtrykk er viktig. Husk på at uten foreldre som betalere vil barnehagen miste tilskudd. De er mange måter å kjempe på, men foreldre har ekstra gode kort på hånda når de står sammen og vil noe.

 

,

[Anonym bruker]

I barnehage hvor verken eier, styrer eller pedagogisk leder ønsker foreldre påvirkning har ikke foreldrene makt!

 

Slik var det i denne barnehagen. De som sa noe ble fryst ut både ansatte og foreldre.

 

Det vi foreldre kan gjøre med slike er kun å ta ungene ut og fortelle andre hvordan barnehagen er.

 

Det er opp til de ansatte å fortelle kommunen om forholdene i selve bhg!

Som foreldre for man ikke oversikten over hele bildet.

[Anonym bruker]

Jeg er enig at noen bør fortelle videre om ting. Selv om foreldre ikke kan si noe i barnehagen, finnes det jo en barnehageseksjon i hver kommune med en barnehagesjef, der går det an å ta kontakt. Det går an å formidle en bekymring. Og fortelle sin egen historie.

 

Når det gjelder ansatte, er det rimelig tøft å stå for noe som er noe annet enn majoriteten,spesielt dersom det er uønsket at man har egne meninger, og ønsker å ta egne positive valg..... Det skal litt til. Men har man det motet, og om man drives av ønsket om rettferdighet, så kan man kontakte sin egen fagforening, slik at i allefall de vet hvordang ting foregår. Det er viktig å skrive ned hendelser, og datere det, slik at man har noe konkret å forholde seg til, og det er utrolig viktig å holde seg saklig. Det som ofte skjer i maktmisbruk er at det blir brukt følelser som våpen, folks svakheter blir stilt ut framfor andre, og man tyr til løgn eller en omgåelse av sannheten for å slå fast forhold, og for å psyke ned. Da er det utrolig viktig, som sagt, å passe på å være saklig, og å forholde seg til sannheten. Da blir man aldri tatt for noe, selv om det vil bli forsøkt på.

 

Jeg har opplevd dette selv. Det er derfor jeg er opptatt av å formidle at alle har et ansvar for det de ønsker å forandre på. Selv om de ikke lykkes, kan de jo i allefall kjenne på den gode følelesn at de ikke gav opp på forhånd. Og man lykkes alltid litt. Selv om detikke skjer positive ting med en gang, så vil det bli en form for endring over tid. Jeg opplevde at min sjef fikk mer respekt for meg fordi jeg ikke gav opp og lot henne gå av med seieren. Hun roste meg til og med for det. Aldri blitt så forbløffet som da, men. Så noe kan skje. Min stilling er ingen drømmestilling. Jeg stagnerer i jobben. Blir det ledige stillinger rundt omkring, vil jeg søke, men foreløbig må jeg være der jeg er. Og for meg er det viktig å få være meg selv, og derfor kan jeg ikke gi opp.

 

Men i ditt tilfelle blir det jo annerledes. Jeg ser det. Likevel. Ikke gi opp muligheten for å lykkes litt i kampen for å bli hørt.

 

Lykke til!