Hvordan holde "liv" i kjærligheten...??

[Anonym bruker]

Hvordan gjør dere det for å holde liv i kjærlighetsforholdet til samboeren???

Jeg savner å være skikkelig kjærster, sånn som vi var før..

Klarer ikke helt det nå. Blir mest tid til baby'n selvsagt, og føler det ikke blir mye tid til annet enn amming, bleieskift osv.

I tillegg er man mere sliten enn før bl.a pga mindre nattesøvn, så da prioriteres heller hvile når man har mulighet..

Koser oss masse med baby'n, men savner litt det derre parforholdet man hadde før.

Vi var vandt med å reise masse, helgeturer sammen, gå ut og spise etc.Hvordan gjør dere det??

 

[Bratsj]

Du kan like godt først som sist venne deg til at dere ikke blir kjærester som før - før ungene flytter ut av redet :-)

Vi har hatt barn i 2,5 år og skikkelig kjærester er vi bare når vi har barnefri, noe som selvsagt ikke skjer hver helg akkurat ;-)

Det er vanskelig å være spontan når man har barn som skal legges om kvelden, barn skal jo få ha rutiner slik at de blir trygge.

Og selv om man planlegger kosekvelder, så skjer et ofte noe som gjør at det ikke klaffer slik likevel.

Vi prøver å lage litt romantikk i hverdagen, og hadde nå i helgen tatt frem champis og reker, men når endelig begge barna sov på kvelden, var vi så pumpa og slitne etter en lang dag ute i snøen og hos venner med barn, at det virket skikkelig bortkastet å åpne champisen iallefall...så vi hogg innpå rekene foran TVen..

*kjemperomantisk*

Jeg savner veldig det å kunne gå ut og gå tur sent på kvelden, særlig i sånne deilige, stjerneklare kvelder vi har nå.

Men med en småttis som sover og en baby, går jo ikke det.

Pass på å gjøre slike ting nå mens baby er liten og før dere år flere barn !

Ta baby med ut og til venner på besøk - spedbarn er så mobile at det er synd å ikke benytte seg av mulighetene man enda har.

 

I Oslo har vi barnevakt-service (barnepasseren.no) som gjlr atvi får kvelder helt for oss selv, dette anbefales dersom man ikke vil misbruke familie og venner, eller ikke har noen i nærheten.

 

 

 

 

[!Mia!]

Det er vel bare til å innse at de dager er forbi.. hehe. Vi har en 5-åring fra før og det blir mer hverdager en romantikk. Når babyen er så liten blir det enda mindre rom for det. Det blir helst når babyen blir litt større og vi kan ha pass og gå ut sammen eller på en fest sammen.

 

Kjærestelivet blir liksom byttet ut med familielivet....

[Gjest]

Blir nesten lei meg jeg når leser svarene deres. Så negative og triste svar... :-( Klart man kan holde liv i kjærligheten, det er vel opp til hva en gjør det til selv? Vi fikk en liten baby for snart seks uker siden, og er veldig opptatt av nettopp det å være kjærester i tillegg til å være småbarnsforeldre. Vi har harde netter, med alt fra 20 minutters intervaller, til gode netter med 3 timer mellom matingen. Det er slitsomt for oss begge. Men vi gjør små ting for å holde liv i forholdet

Feks små ting som:

- Gir hverandre en klem ofte

- Overrasker hverandre med kyss, gjerne på kinnet, bare for å vise ømhet

- Oppmuntrer hverandre med å gi ros for helt hverdagslige ting

- Har vesla i mellom oss på kveldene, slik at vi får kvelden sammen og kose oss

- Helgene prøver vi å kose oss mest mulig, deler masse på stell og kos med frøkna, og lager god mat og koser oss med et glass vin

- Sitter mest mulig i sofaen sammen og koser oss. Vi har arbeid og studier begge to, som har gjort at tidligere har vi sittet på hvert vårt rom for å kunne bruke pc begge to. Det fiksa vi ved å investere i ny laptop til meg, slik at nå sitter vi med hver vår laptop når vi må jobbe, i sofaen med vesla mellom oss. :-)

- Tar oss alltid litt tid på kvelden uansett om vesla sover i egen seng, eller mellom oss til å snakke om dagen og andre ting som har hendt eller bare ting vi har lyst å prate om... viktige minutter å investere i.

- Forståelse av at begge to kan være slitne, begge to gjør tross alt en "jobb" selv om jeg er hjemme.. :-)

 

Kanskje dere kan snappe opp noen tips.. :-) Vi har det kjempegodt sammen, og koser oss masse. Vi fungerer godt sammen både intimt og følelsesmessig igjen. Men det kan nevnes at det aldri var helt de store humørssvingningene eller hormoner når jeg gikk gravid. :-)

 

Lykke til.... hilsen en med troen på forhold og kjærligheten enda. :-)

 

Ps. syns ikke dere som har svart er noe dårligere eller hakker på noen, sier bare hvordan vi har det, og hvordan jeg tenker om det :-)

[CiljaS]

Henger med på den Meg og lille Live! De små ting er viktige nå.

[Anonym bruker]

Takk for positivt svar

Jeg skjøner at hverdagen nå blir annerledes, men syns foreløpig vi klarer oss bra.

Er begge to innstilt på å fortsette med det gode forholdet vi har og satser alt på at vi klarer det.

[!Mia!]

Ser at svaret mitt virker veldig negativt. Når jeg tenker på kjærestelivet tenker jeg nok mer på den friheten vi hadde før til å gjøre som vi vil. Man blir litt mer bundet når man får barn og sitter mye mer hjemme.. vi har ihvertfall gjort det. Blir nok til at vi har et mye mer rutinepreget hverdag enn tidligere og vi kan nok bli flinkere til å finne stunder som vi kan gjøre litt romantiske. Men gode samtaler om barna og det vi har opplevd har vi.. men jeg merker at jeg ikke er kommet til det stadiet etter fødselen ennå hvor jeg har lyst til å "kose". Føler det kreves så mye av meg å amme og gi den andre også oppmerksomhet at jeg trenger søvn og det å få ha "kroppen min" litt for meg selv.. Vet behovet melder seg etter enn stund.. hadde det litt slik med førstemann også og jeg har heldigvis verdens mest tålmodige samboer.

 

Vi har vært sammen i en del år nå og kanskje vi må bli litt flinkere til å jobbe litt med romantikken..

 

Var ikke meningen å ta motet fra deg. Sorry!

[Bratsj]

Her har nok "Meg og lille Live" misforstått iallefall mitt svar, det var overhodet ikke trist og negativt !

Jeg og mannen min gjør alle de små tingene du beskriver, og flere til, og koser oss enormt sammen i hverdagen, er vel mere forelsket i hverandre nå enn da vi traff hverandre :-)

Men det var jo ikke slike ting innlegget handlet om, så vidt jeg forsto ?

 

Det "Anonym" spurte om var :

>Vi var vandt med å reise masse, helgeturer sammen, gå ut og spise etc.Hvordan gjør dere det??

 

Og det er på det jeg svarte - at de dagene er slutt da man kunne sprette avgårde på minuttet til London, eller løpe ut og spise hver kveld etc.

 

 

[Gjest]

Ikke meningen å få noen til virke triste og negative.. men innlegga starta liksom med at en måtte bare innse at kjærlighetslivet er over.. det var det jeg ble lei for.. :-) Skjønner poengene til alle.

 

Tenker sånn at de tingene en ikke gjør, kan en få til å veie opp med andre ting. Kose seg ekstra i helgene og sånn, jeg for min del savner ikke jet set livet nå. Men så skal sies så har vi planlagt mye reising selv om vi har vesla. Vi har akkurat bestilt Tyrkia tur i april, og skal på et par reiser før det. Klart det at man kan ikke dra på hopp på tur lenger som før, eller impulsturer langveis, men noe går an å dra på impulsen.

 

Det er nok veldig individuelt, men de tingene du spør etter anonym er for min del ikke noe savn foreløpig. Vi reiser, går ut å spiser (tar bare vesla med, hun er jo så liten enda og sover godt i vogna), er på besøk og hos venner og motsatt.. det endrer seg nok når hun blir eldre, men da tenker jeg som så.. den tid den sorg, og byen har sikkert noen gode barnevakter samt slekt som vil passe på.. :-)

 

 

[Bratsj]

Du har helt rett "Meg og lille Live" - pass på å gjør masse og reis nå mens hun er liten.

Vi dro også masse omkring da vi hadde bare ett barn, hun var bare 4 dager gammel første gang på restaurant, og o dager etter var vi på pub med henne (samme året som røykeloven kom :-))

3 uker gammel dro hun og jeg med mannen min på turnè og bodde på vandrerhjem i Norge i 2 uker.

Vi var i syden flere ganger og dro henne med oss på fest (la henne i bagen på gjesterommet hvor hun sov hele festen)

Alt er jo så lett med en baby !

Nå er det andre boller, nå er hun en 2,5-åring som trenger faste rutiner og rammer, og ikke minst faste leggetider (ikke alle så store barn sovner hvor som helst og når som helst, uten senga si)

Så akkurat de tingene må man gi slipp på for en periode av livet.

Det finnes heldigvis masse andre måter å kose seg på, og man bør også gi seg selv "tillatelse" til at man ikke alltid har overskudd til kosekvelder også.

Når man har stått til knes i omgangssyke og oppkast en hel natt sammen, så er det helt greit å kollapse på sofaen kl. 20 en lørdagskveld, selv om man hadde planlagt stearinlysmiddag og boblebad.

Det er også kjærlighet.

(Men det var ikke "kjærlighetslivet" som må stå på vent noen år, det var "kjærestelivet" jeg skrev :-))

 

[corleone]

Enig med deg Bratsj! Livet lager sine egne korrekturer, man kan ikke rive seg i biter for å prioritere det å ha et like hett kjærlighetsliv som før fødsel. Det å være kjærester kan såre enkelt forandre sin mening.