Fadder-dilemma... Trenger råd...

[Anonym bruker]

Mannen min ønsker å spørre en barndomsvenn han anser for å være en nær venn, som nå bor på en annen kant av landet om han vil være fadder. Men denne vennen har sagt til meg at han ikke anser min mann som en nær venn, mer som en han drar på byen sammen med når de treffes. Dette vet ikke min mann, og jeg vil ikke såre ham ved å fortelle det heller. Men synes ikke det er passende å spørre denne kameraten om å bli fadder når han føler det slik. Noen gode råd? Jeg kan ikke bruke unnskyldningen om geografisk avstand da jeg har valgt en venninne som bor langt unna...

[Jeenie]

jeg ville bare vært ærlig jeg... og sagt det som det var... han kommer selvfølgelig til å bli såret og skuffet, men det er jo bedre å få vite det nå enn å få det i fleisen når han spør om denne "vennen" vil være fadder...

[(=snart mamma til twins=)]

Helt enig med den over.. allikavell så ska jo man ha kontakt med fadderene.. å om fadderen bor på andre sia av landet så blir vell d vanskeli ??? vi har bestemt oss for å ikke ha søsken, for di har jo allerede en rolle i ongan sitt liv, å d e jo å være tante å onkel..

[Anonym bruker]

Det er bare det at jeg tror denne "vennen" kommer til å føle seg forpliktet til å si ja, han vil nok heller ikke skuffe eller såre min mann... Men jeg ønsker jo ikke en sånn fadder til barnet vårt...

 

Jeg har jo veldig lyst å fortelle mannen min hva denne vennen egentlig mener om han, men det er veldig vanskelig... Han kommer kanskje til å tro at jeg ikke aner hva jeg snakker om som tror jeg vet noe om hans forhold til hans venner... Har tidligere prøvd å hinte frem hvor lite kontakt de egentlig har, og at de møtes jo aldri utenom når de skal ut på byen og det er fyll og fest med i bildet...

 

HI

[Cam_gutt_4_6]

Kanskje du burde ta en prat med kompisen igjen og be han si at ansvaret er for stort og takke nei? Skjønner at han ikke vil "såre" kompisen sin, men faddere har ett ansvar, ikke minst hvis noe skulle skje med dere, og da er det greit å vite at den man har valgt er i stand til og villig til å følge opp ansvaret. Kanskje han kan si at ansvaret er for stort for han eller noe? Jeg ville ikke overlatt noe ansvar for mitt barn til en jeg kun var sammen med på byen eller i fylla uansett..

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg har egentlig ikke noe kontakt med denne vennen, det han sa om vennskapet til min mann kom frem på en fest en gang. Blir litt unaturlig for meg å si noe sånt til ham. Kan jo alltids håpe på at han sier nei, men det tror jeg ikke han gjør... Han vil nok neppe si at ansvaret er for stort... Han er en veldig ansvarsfull og ordentlig person selv om han ikke er så mye annet enn en "feste" kompis for mannen min...

 

Så ser jeg jo ikke på det som at vi overlater ansvaret til fadderene hvis vi dør. Det blir jo familiens ansvar da...

 

HI

[gravidapida]

Hei!

 

Er selv fadder til en nydelig liten jente og er glad jeg ikke bare kjenner mammaen gjennom byen og festing. Kanskje du kunne sagt til mannen din at det er viktig å kjenne de som er faddere på et litt dypere/grundigere nivå? Eller-det er jo faddere som skal hjelpe dere i oppdragelsen og ta over ansvaret dersom det skjer noe med dere som foreldre. er jo en ganske stor oppgave selvom den fårhåpentligvis begrenser seg til koslige besøk ol. Men kanskje mannen din tenker seg nøye etter dersom dere snakker om sånne ting. Kjenner han egentlig kompisen godt nok dersom de bare møtes ute på byen? Vil han betro barnet deres til ham?

ja, bare et forslag for å få han selv til å innse.. Er jo ofte lurt å "lure" gutta til å tro at de selv klarer å komme fram til noe.. hi hi

 

Lykke til!!

[Anonym bruker]

Jo, problemet er bare at mannen min mener at denne vennen er en venn på dypere nivå, mens vennen ikke synes det samme...

 

Har prøvd å hinte det frem, at de sees jo så sjeldent og at når de er sammen er det jo bare fest. Men da begynner han med å si at jeg møter ikke min venninne så ofte og hvorfor skal hun være bedre enn ham? Og at de drar jo ut på fest sammen fordi det er så sjeldent de får sjangsen til det når de bor så langt unna...

 

Føles som en nokså håpløs situasjon...

 

HI

[Anonym bruker]

Flere som har gode ideer??

[Anonym bruker]

Naa har sikkert folk veldig forskjellig syn paa hva det vil si aa vaere fadder--avhengig av hva de tror selv--men mannen min og jeg er i hvertfall veldig opptatt av at de som skal vaere faddere for barnet vaart stoetter oss i at barnet gaar i kirken, paa soendagsskolen og ikke minst at de ber til Gud for barnet vaart. Er det ikke det en fadder egentlig er? En som skal stoette foreldrene i aa gi barnet et godt grunnlag for sin tro? Hvis man velger aa doepe barnet i kirken i stedet for aa ha en navneseremoni i. fks HumanEtisk samfunn, saa er det jo oftest en grunn til det. Da velger man jo bevisst at barnet skal bli et medlem av kirken og fadderene binder seg til aa be for barnet og stoette foreldrene i barnets kristne oppdragelse.

 

Naa vet ikke jeg om denne vennen er en som vil gjoere disse tingene, men det er jo ogsaa noe man kan tenke paa og evt. bruke som argument. At han bor langt unna synes jeg ikke i seg selv er et godt argument. Mannen min og jeg er faddere for niesen vaar, og vi tar det alvorlig--vi ber til Gud for henne minst et par ganger i uken og har ofte telefonkontakt med familien selv om de bor langt unna.

 

Det kan jo hende dere ser veldig annerledes paa disse tingene...men jeg mener i hvertfall at daapen er mer enn en navneseremoni. Tenk litt over hvorfor dere velger daap i kirken, og hvis denne personen ikke er en som vil stoette opp, saa kan det vaere et argument for aa velge noen andre.

[Anonym bruker]

Må vel bare si at vi tar ikke dette med dåpen så kjempehøytidelig. En av grunnene til at jeg vil døpe i kirken er fordi jeg ønsker å gi barnet et utgangspunkt i kirkelige tradisjoner og at han eller hun selv kan velge seg ut av kirken dersom det er ønskelig i konfirmasjonsalder.

 

Jeg er fadder for en jente, men fikk beskjed av foreldrene om ikke å tenke så mye på kristen oppdragelse. De er selv ikke spesielt troende av seg, men valgte dåp i kirken på bakgrunn av tradisjoner.

 

Tiden i dag er ikke som da man selv vokste opp med kristne sanger både hjemme og på skolen. Men kirken er en tradisjon jeg vil holde på selv om jeg ikke er fullt og fast troende på bibelen og den kristne Gud. Jeg tror på min måte.

 

Hvis jeg skal velge faddere ut fra om de kommer til å hjelpe oss å gi barnet en kristen oppdragelse, så har jeg veldig få å velge mellom, og ingen nære venner eller familie...

[Love my kidz]

Vet du.. jeg er fristet til å bare la deg få mannen din til å spørre denne vennen om han ønsker å være fadder, og se hva han svarer..... Vil han være ærlig å si hva han egentlig synes eller vil han stille opp. Det blir interessant!

 

Nå til dags er dette med fadderskap uansett bare noe på papiret. Jeg vet ikke om noen som tar oppgaven sin så høytidelig som det opprinnelig er ment. Vet noen misforstår og tror det betyr at det er å gi barnet dyre gaver og sånn... hvor feil er DET da... Og har barnet søsken er det håpløst teit å drive med forskjellsbehandling, bare så det er sagt..

 

Så vil mannen din ha denne vennen til fadder så la det bare stå til synes jeg - lykke til =)

[Love my kidz]

Leser gjennom innleggene her en gang til og oppdager noe som folk misforstår. Det er det som blir sagt om å "betro barnet" til fadderen, hvis foreldrene dør tror de at barnet skal overlates til fadder..

 

DET ER HELT FEIL FOLKENS!!!

 

Hvis begge barnets foreldre dør, vil myndighetene finne fosterforeldre dersom ikke øvrig familie stiller opp. Fadderne blir ikke vurdert engang....

 

Fadderskap handler kun om å være vitne i dåpen, og handler om å følge med at barnet blir oppdratt i den kristne tro. Det er det eneste en fadder skal! Dersom foreldrene kun døper barnet for tradisjon, vil selvfølgelig bevitnelsen i selve dåpen være eneste oppgave.

[Anonym bruker]

Ja og ja! Før i tiden var faddere/gudforeldre de som skulle ta over dersom foreldrene falt fra. Men sånn er det ikke nå.

 

Men jeg har hørt at det er fadderene som skal velge verge dersom foreldrene dør... Eller leste det vel i en bok... Kan det stemme?

[VinterSol+2]

fadderne har vel uansett et oppfølgingsansvar for barna, uansett om de blir satt som verge eller ikke?

 

Men faddere som verge skjer ikke, med mindre de har et meget nært forhold til barna der dette vil være naturlig og/eller det står noe om dette i foreldrenes testamente osv.

 

 

[Anonym bruker]

Nei nei... Ikke faddere SOM verge... Men om fadderne VELGER verge... Det var det jeg lurte på...