Vladimir og Estragron Skrevet 22. januar 2007 #1 Skrevet 22. januar 2007 Jeg lurer bare på om det finnes andre enn meg der ute som har høy utdannelse, og som velger å være hjemme med barn mer enn det første året. Føler at jeg blir sett rart på som velger dette... Selv syns jeg at jeg er veldig heldig som har muligheten til det. Skal være hjemme til barna er tre år gamle.
mysig Skrevet 22. januar 2007 #2 Skrevet 22. januar 2007 Har 5 års universitetsutdannelse, men har 1 år igjen før eg er ferdig utdannet lærer. Har tenkt å jobbe litt, en til to dager i uken og være hjemme en god stund før eg gjør meg ferdig med utdannelsen. Det er ikke sikkert det blir helt til gullet er 3 år, men lurer litt på å få en til før eg vender tilbake til skolebenken...
oslojente80 Mina f 07.09.06 Skrevet 22. januar 2007 #4 Skrevet 22. januar 2007 Synes du ikke skal bry deg om hva andre mener. Du er heldig som har muligheten til å være hjemme ja..
lucky_mom Skrevet 22. januar 2007 #5 Skrevet 22. januar 2007 Jeg har motsatt problem av deg. Har høy utdannelse, men velger å begynne i arbeid igjen når gutten vår er 1 år, selv om jeg hadde hatt mulighet til å være hjemme lengre. Og tro meg, jeg blir også sett veldig rart på. Folk må vel få gjøre som de vil uten at andre skal bry seg. Man gjør vel det man tror er best for alle parter uansett, og det er det viktigste.
Anonym bruker Skrevet 22. januar 2007 #6 Skrevet 22. januar 2007 Vet ikke hva du mener med høy utdannelse, selv har jeg 3-årig høgskoleutdannelse og jobber som ingeniør. Jeg fikk barn etter å ha jobbet i knapt ett år, så jeg føler at jeg ødelegger arbeidskarrieren min hvis jeg velger å være lenger hjemme. Er redd jeg skal glemme det har lært og må starte på nytt. Dersom jeg skal ha flere barn uten for stor alderforskjell, blir det jo ikke tid til jobb mellom barna om jeg skal være hjemme lenger med hver. Ideelt sett ville jeg vært hjemme til barnet var ca 1 ½ år, men jeg velger altså full barnehageplass og full jobb i stedet. Jeg synes det er et vanskelig valg, ettersom det ikke er økonomiske grunner til at jeg må jobbe, kun ”egoisme” og lojalitet til jobben. Jeg synes det er vanskelig å finne den gode balansen mellom å være ”karrierekvinne” og en ”god” mor. Mulig det ikke kan kombineres? Jeg tror diskusjonen om barnehageplass vs hjemmeværende mødre handler mest om mors egne behov og samvittighet. Barnet har det antageligvis veldig bra begge steder. Jeg ønsker i alle fall å leve et liv med minst mulig dårlig samvittighet, og da må jeg nok bare la være å tenke på hva andre måtte mene om saken! Er litt feig og velger å være anonym her.. beklager.
Ellen+to små Skrevet 22. januar 2007 #7 Skrevet 22. januar 2007 Ja, så sant vi får det til. Synes det er litt tidlig å "reise fra" jentene mine når de er rundt 1 år gamle! Familie og barn er viktigere enn jobben. En del synes det høres veldig lurt og koselig ut når jeg forteller det, mens andre allerede lurer på om jeg ikke snart skal tilbake i jobb (nå er jentene 4,5 mnd)!
Anonym bruker Skrevet 22. januar 2007 #8 Skrevet 22. januar 2007 jeg har høy utdannelse men mitt barn krever noe annen en å gå i skjørta mine i flere år. det burde mammaer tenke på. gå ihvertfall på åpen barnehage hver dag. trist med barn som ikke møterandre barn i løpet av dagen.
Vladimir og Estragron Skrevet 22. januar 2007 Forfatter #9 Skrevet 22. januar 2007 Vi går i åpen barnehage Dessuten har jeg to tette som kan leke med hverandre. Syns egentlig ikke det er så ille å henge litt i skjørtene til mor frem til du er tre, når du sannsynligvis skal gå i barnehage, på skole, sfo og universitet i mange, mange år etterpå. Jeg syns barnehage er fint for unger, også for ettåringer, men er bare så glad for at jeg skal få være sammen med mine to barn en stund til. Tror at jeg er ressurssterk nok til å gi dem gode dager her hjemme også. Seinere blir det barnehage. Jeg skjønner veldig godt at folk vil ut i jobb, men syns bare det er så rart at det ikke fins litt flere enn meg som har veldig lyst til å være hjemme noen år, hvis man har råd vel å merke. Jeg syns småbarnsperioden er lykkeligste tida i livet så langt, og den går så fort
Gjest Skrevet 22. januar 2007 #10 Skrevet 22. januar 2007 Jeg skal være hjemme lenge...........gleder meg, lurer på om jeg skal plusse på litt på utdannelsen min mens jeg går hjemme.
Anonym bruker Skrevet 22. januar 2007 #11 Skrevet 22. januar 2007 Men til dere som skal være hjemme... hvordan i all verden har dere råd til det ?ikke for å være frekk men bare lurer... synes det er bra at en har muligheten til å bestemme hva en selv har lyst til
trebarnsmamma? Skrevet 22. januar 2007 #12 Skrevet 22. januar 2007 Ja, hvordan har dere råd til det? For det er jo litt det det koker ned til også :-) Skulle gjerne gått hjemme litt lenger om vi hadde hatt råd til det. Mannen min tjener ganske bra og, så dere som går hjemme må vel enten ha menn som tjener VELDIG bra, eller så kutter dere ferier, kleskjøp osv osv?
Gjest Skrevet 22. januar 2007 #13 Skrevet 22. januar 2007 Mannen min tjener flust av penger, og så lever vi ganske nøkternt. Snakk om prioriteringer for oss. Sparer litt av lønnen min hver mnd forå spe på kontantstøtten neste år.
trebarnsmamma? Skrevet 22. januar 2007 #14 Skrevet 22. januar 2007 Joda, også handler det litt om hvor man er i livet og - sant? Vi bor i 2-roms-leilighet, og har investert i en ny 4-roms nå som vi har fått barn, og det er jo ikke akkurat gratis - så da må jeg altså ut i jobb... Men jeg har ikke planer om å jobbe 100% da :-)
Anonym bruker Skrevet 22. januar 2007 #15 Skrevet 22. januar 2007 Unnskyld at jeg spør hvorfor var dette et spm bare til de med HØY UTDANNELSE?????
Gjest Skrevet 22. januar 2007 #16 Skrevet 22. januar 2007 Nei, har nok ikke råd til det:-( Her i huset tjener jeg mest så da er det nok bare ut på arbeidsmarkedet igjen, har bare 8 mnd og 100% lønn. Samboern min er lærer så han kan være hjemme hele sommeren med veslemor. Du er kjempeheldig som har muligheten ja! Selvfølgelig kan alle ha mulighet hvis man virkelig vil, men de fleste må jo da forsake en del økonomisk.
Kose-KU Skrevet 22. januar 2007 #17 Skrevet 22. januar 2007 Hei oslojenta-77. Jeg har også som deg høy utdannelse og har planer om å være hjemme lenger enn ett år. Jeg har jobbet med barn på skole og SFO, og vet at flere av barna savner foreldrene sine mye i løpet av dagen. Dette vil jeg tro også gjelder mange barnehagebarn. Kjenner også mange barn som synes det er veldig slitsomt med så lange dager i institusjon. Mange (ikke alle) oppholder seg der i hele åpningstiden fra 7.30 til 16.30. Lengere enn de fleste voksne er på jobb! Synes vi er heldige som har mulighet til å være hjemme. Ikke bry deg om hva andre måtte mene. Mange som kommer med kommentarer forsvarer seg selv fordi de sender sine små i barnehagen. Åpen barnehage virker dessuten veldig bra. Ditt kommer vi også til å gå når babyen blir litt større. Vil du anbefalle det? Hvor små er de minste barna?
AnonymeAnine Skrevet 22. januar 2007 #18 Skrevet 22. januar 2007 Det samme reagerte jeg på. Jeg har ikke høy utdannelse og ble ikke fornærmet, men synes det var en litt rar "kategorisering".
Gjest Skrevet 22. januar 2007 #19 Skrevet 22. januar 2007 Jeg holder på med doktorgrad. Det andre året etter fødselen skal jeg arbeide i 80 % stilling. Jeg skjønner problemstillingen du reiser! Det virker som om mange forventer at man skal være hjemme "så lite som mulig" når man har høy utdannelse.... Nesten som at man blir sett på som storforlangende på et vis, hvis man tar seg den frihet å være hjemme med ungene i tillegg til den utdannelsen man har satset så hardt på. Er det fordi at man helst skal ha "ofret" karrieren hvis man ønsker å være mye hjemme, kanskje?
*bolla pinnsvin* Skrevet 22. januar 2007 #20 Skrevet 22. januar 2007 Det kan jo være fordi man da typisk jobber i yrker som krever en viss grad av kunnskap fra utdanningen og jo lenger man er borte fra jobb, jo lettere er det å glemme det man har lært. Altså tenker man kanskje at man bør tilbake i jobb så fort som mulig.
Anonym bruker Skrevet 22. januar 2007 #21 Skrevet 22. januar 2007 Det finnes mange høyt utdannede mennesker som ikke nødvendigvis er ”karriere”- mennesker. Og det finnes mange som gjør karriere uten å ha høy utdannelse. Så formuleringen burde vel vært litt annerledes for ikke å støte noen. Men, de som lar seg provosere av slikt er antakeligvis ikke høyt utdannet…
Nye sprell Skrevet 22. januar 2007 #22 Skrevet 22. januar 2007 Jeg skulle gjerne vært hjemme lengre enn permisjonen, men her i huset er det jeg som tjener mest - så hvis vi skal ha råd til litt redusert arbeidstid for en av oss, må jeg være i jobb 100%. Tror ikke vi har råd til at sambo er hjemme mer enn ca et halvt år, men det er jo litt det også. Vi synes det er altfor tidlig å sende barnet i fulltidsbarnehage når det er 1 år! Skal derfor forsøke å finne en løsning senere også, men da må jeg ha karrieren "på stell", slik at kontoen tillater det. Det er forresten ganske vanlig at (kvinnelige) jurister i det offentlige har redusert stilling i noen år mens barna er små - dette fordi de ofte har en (jurist-)mann som jobber i det private - med lange dager, men akk så deilig lønn.
Vladimir og Estragron Skrevet 22. januar 2007 Forfatter #23 Skrevet 22. januar 2007 Apropo det at spørsmålet var rettet til de med høy utdannelse..... Håper at jeg ikke irriterte mange med det. Føler bare at det er blant de med høy utdannelse at man blir sett mest rart på når man gjør et sånt valg som det jeg gjør. Det kan være feil, men slik føler jeg det. Og hvordan vi har råd til at jeg er hjemme, jo, mannen min tjener normalt godt, og vi er så heldige at vi har veldig lite gjeld. Bor i treroms, har ikke bil, er så heldige å få låne hytta til svigerforeldrene mine i ferier fremfor å reise langt, kjøper ikke mye klær og sånt. Men, som sagt, så er vi sikkert heldige. Ikke meningen å irritere folk med innlegget mitt altså.
Anonym bruker Skrevet 22. januar 2007 #24 Skrevet 22. januar 2007 Jeg skulle gjerne vært hjemme lenger enn et år. Men vi har ikke felles økonomi selvom vi er samboere. Dvs. jeg betaler all mat og samboeren min betaler alt av regninger på huset (reavdrag på huslån, strøm, forsikringer, olje, etc), siden huset er hans. Samboeren min tjener veldig bra, men det gjør ikke jeg. Derfor må jeg ut i jobb.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå