daglig innsprøytning

[Anonym bruker]

jeg setter injeksjon heparin daglig på meg selv pga "protrombin mutasjon" - en genfeil som gir øket risiko for blodpropper, spesielt under svangerskapet.

jeg er selv sykepleier, og er vant til å sette sprøyte på andre. det gikk fint de første mange gangene, men nå har jeg plutselig fått helt "sperre". jeg får likesom ikke stukket den inn. må stå lenge,teller til tre mange ganger, og sprøyta flytter seg ikke, eller jeg gjør det for forsiktig så den ikke kommer inn.....

det går jo tilslutt, fordi jeg skal, men det er ganske irriterende og slitsomt. begynner nesten å hyperventilere. håper og regner med at det går over, men kan bli litt nervøs siden jeg skal holde på med det til 6 uker etter fødselen, og nå er jeg i 14. uke. noen som har lignende erfaring????

[Steinbukk77]

Jeg får slik sperre de gangene det gjorde vondt å sette sprøyte dagen i forveien jeg!

Setter fragmin hver dag jeg! Er i uke 10.

 

Det er jo noen ganger det gjør så vondt at tårene spretter, mens andre ganger gjør det ikke vondt i det hele tatt.

 

Vet du hvorfor det er slik? De gangene det gjør vondt, treffer jeg er det fordi jeg treffer ei nerve eller noe annet jeg ikke burde vært i kontakt med?

 

Hilsen ei som er glad da stikkingen er over

[tigerlilje]

Vet så altfor godt hvordan det er! Fødte for ni uker siden, og er glad jeg er ferdig med det! Trekk pusten dypt og tenk på at det er til det beste for deg og babyen! Lettere sagt enn gjort, jeg vet det... Jeg fikk også sperre mange ganger og måtte rett og slett stikke på nytt. Fikk også vondt da jeg traff nerver eller blodårer.

 

Spesielt viktig å være nøye med sprøytene på slutten av svangerskapet og i barseltiden.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for responsen! Jeg synes det var like vanskelig å få gjort i dag, er helt utmattet etterpå, men jeg tror på at det går over igjen. Jeg er jo bare i 14. uke, så jeg skal jo gjøre det veldig mange ganger til!! Egentlig synes jeg ikke at det er noe ille å gjøre det, men denne reaksjonen kan man kanskje kalle ubevist psykologisk mekanisme??

[dr@gen]

Heisann!

 

Jeg går på klexane og har gjort det siden uke 7 . Er nå i uke 27. Jeg har kun klart å sette sprøyte på meg selv en gang, og det var da jeg fikk opplæring. Jeg måtte gi opp å sette sprøyte. Prøvde 1 hel time, uten å klare å få sprøytespissen mot kroppen, mens tårene trilla. Stakkars gubben min...., det har blitt hans jobb å sette sprøyta på meg! Grådig flink har han blitt.. hehe...

 

Nå har jeg ikke prøvd å sette sprøyte på noen annen, men regner med at jeg ikke hadde hatt problemer med det. Klarer fint å sette sprøyte på dyr...

 

Lykke til videre! Tror bare det er en "fase"man å gjennom. Og sprøyta er jo ikke vond heller... egentlig.

 

Jepp, jeg er ei pingle fant jeg ut nå!

[Anonym bruker]

Hei. Fint å se innlegget ditt for jeg føler det på akkurat samme måten. Jeg er også sykepleier og må sette fragmin på meg selv hver morgen og kveld. Det forstyrrer nattesøvnen min fordi jeg ligger å gruer meg til å stikke meg selv. Når jeg skal stikke, så er jeg helt klamsvett og får nesten ikke puste og lettelsen er STOR når den endelig er inne. Jeg er nå i uke 35 og får kanskje gå over til tabletter etter fødsel, så det er liksom et lys i tunnelen. Men all sympati for din situasjon!!!! =)

[Sprellemamma]

JAAA!

Forstår deg veldig godt! Opplevde det samme forrige svangerskap.

Jeg har aldri vært redd for stikk, har tatt hormonkurer med sprøyter, det gitt greit, tåler å få både sprøyter og blodprøver, er vant til å stikke andre, syns ikke smerten er problemet... men!! Jeg fikk store problemer med å få nålen inn, tror det nærmest var en angstreaksjon. Hadde hjertebank, svettet, satt i en dam på gulvet, hender og føtter var klissvåte, skalv på hendene etc. Samtidig som jeg prøvde å snakke til fornuften, og si til meg sekv at dette er idiotisk! Hjalp ikke. Mannen min måtte til pers å stikke, og han hadde aldri gjort det før!!-)

Et tips som virket av og til: bedøv huden med en isklump, sett nålen inntil, det merkes ikke, lukk øynene og stikk!!

Nå er jeg gravid igjen, uke 10, og det går fint å sette sprøytene. Vet ikke hvorfor! Det er ikke kjekt, og av og til vondt/svir, men jeg klarer det.

 

Lykke til , håper det går over for deg!!

Hvis ikke kan du kanskje få noen andre til å sette dem på deg? Mannen din, eller en kollega? Det er trasig hvis dette blir en belastning for deg i svangerskapet.

 

Klem,

 

[Anonym bruker]

Enda en gang takk for responsen! Utrolig deilig å se at det ikke bare er meg (selvom jeg ikke ønsker for dere andre å ha det på samme måten!). Det er virkelig en merkelig uforstålig reaksjon. De siste par dagene har det gått litt bedre, men det er ikke lett..... Jeg vil bare komme over det, for det er sannelig mange dager det handler om!!! Men full forståelse for deg som har gitt opp å prøve også - godt at mannen din hjelper deg:o) Jeg ble litt smådeprimert, faktisk veldig lei meg de dagene det var veldig vanskelig for meg. Det er slitsomt, når det kun er en så "liten" ting det handler om. Alt for babyen!!!!

Lykke til videre alle sammen!

[Anonym bruker]

Kan du ikke få noen til å sette det for deg da? Mannen din f.eks.

[Piivo]

Hei.

Jeg også strever iblant med å sette fragmin-sprøyta. Noen dager gjør det så vondt bare at den nærmer seg huden, så jeg blir stående og puste en stund før jeg biter tenna sammen og stikker, selv om tårene spretter. Etter at sprøyta er satt har det nesten blitt et rituale for meg å tenke at jeg gjør noe som er viktig og bra for min kjære baby i magen. Jeg synes det hjelper å sende noen positive tanker den veien.

Som du også sier "Alt for babyen!!!!"

Lykke til :-)