Blåbærmuffins Skrevet 22. januar 2007 #1 Skrevet 22. januar 2007 Vet ikke helt hvor jeg hører til, men skriver her jeg... Har samboeren på gli, dvs si at vi skal vente til han har fått fast jobb innenfor utdannelsen sin, men blir jo sprø av å vente! Uff, hvordan får dere ventetiden til å gå? Begynner å bli ganske opphengt i dette her jeg nå, er for tiden lite annet som står i hodet på meg! Ikke bra! ;-)
feather Skrevet 22. januar 2007 #2 Skrevet 22. januar 2007 hei på dere! tror jeg hører til her jeg også! hehe logga meg inn her for snart ett år siden da jeg drev å trodde at jeg var gravid, men ikke var, å da starte ja jeg å ville selv! men samboer vil ikke, sier han vil være ung lengere å ikke ha forpliktelser.. uff, men jeg starter å ha veldig lyst, går litt opp å ned men, håper på en "ulykke".. vi er begge studeneter da å ikke ferdig på noen år.. men gjør det noe da??? hehe jeg hinter ganske mye innimellom, vet han vil bli pappa, å han blir nok en super pappa, men bare ikke ennå sier han, han er sånn som vil ha utdannelsen ferdig, jobb, hus, bil osv.. men jeg vil ikke vente såå mange år på det... selvom det er er bra å fin tanke da! hehe klem til dere alle som er i samme sittuasjon
feather Skrevet 22. januar 2007 #3 Skrevet 22. januar 2007 skjønner deg godt Bebis*snart? kjedelig å vente på at tiden skal bli perfekt til det, når blir den perfekt til baby da? jeg prøver å ikke tenke på det jeg, så går tiden fortere, men plutselig tenker jeg på forumene å titter innom å blir gira igjen... sukk... vil ikke vente til jeg er 30år.. hehe
*MiAMi* Skrevet 22. januar 2007 #4 Skrevet 22. januar 2007 Godt å se at det er flere i samme båt! Samboeren min og jeg har begge faste jobber. Jeg er ferdig med utdanning, men samboeren min, som jobber i forsvaret, ønsker å ta krigsskolen om et par år. Jeg har vært klar for baby ganske lenge, mens sambo har vært litt mer skeptisk. Vi har vel hatt litt ulikt syn på det å få barn. Jeg har sett muligheter, og han har sett begrensninger. Dette har nå begynt å snu seg, og han heller mot at vi prøver til sommeren. Sommeren er kjempebra, MEN HERREGUD SÅ LENGE TIL!!!! ;-) Vet ikke hva jeg skal ta meg til. Tankene kverner og kverner, vil helst ikke prate om annet, men samtidig har sambo og jeg blitt enig om at det er vår lille hemmelighet. Familie og venner skal ikke involveres før vi kan fortelle at det nå er en liten på vei. Dette forumet er kjempebra. Her kan man være anonym, og samtidig jatte i vei om sine innerste tanker, gleder og frustrasjoner!
feather Skrevet 22. januar 2007 #5 Skrevet 22. januar 2007 hei lillema! Du er heldig som får starte til sommeren da! det er ikke såå lenge det klarer du vettu!! da kan du være godt forberedt med mange ting... det må vel være godt å bare vite? Du kan snakke med alle hoss her inne om det siden du ikke får snakke med familie og venner;) tror det handler om år for min del jeg hvis ikke et lite under skulle skje.. uff.. tanken på å vente i 4år eller noe er utholdelig..sukk... siden kjærsten vil gjøre ferdig utdannelse å ha jobben å bra sted å bo.. å det er jo 4-5år til... Jeg vil ha nå! 23-24 er jo en super tid å starte familie på ikke sant? Man får jo masse støtte til det når man er stundent.. og vil ha er super familie som ville ha hjulpet masse! Vet ikke hva jeg skal gjøre jeg... håper på en "ulykke" ja... Tror ikke jeg klarer å omvende han eller.. hjelpe meg! hehe Sorry hvis det blir langt, lar ting komme ut her... Klem til dere alle!
*MiAMi* Skrevet 22. januar 2007 #6 Skrevet 22. januar 2007 Hei Lorraine. Vi er også 23 og 24, og jeg synes det er en kjempetid å starte på. Jeg har selv vokst opp med unge foreldre, og det har vært en positiv opplevelse for min del. Skal jeg sammenligne meg med mine venner som har eldre foreldre, tror jeg at jeg har hatt en like bra oppvekst som dem! I forhold til 4 år, er noen mnd lite! Det er jeg absolutt enig i. Vi har vært gjennom en del konfrontasjoner før han foreslo å slutte med p-piller til sommeren. Vi har vært oppe i "innen 5 år". Det ble for uspesifikt for min del. Jeg trenger litt mer konkrete ting å forholde meg til. Han er forsatt litt i tenkeboksen, og det er greit for meg. Jeg vil jo ikke presse han til å få barn. Jeg tror ikke det bare er rosenrødt å få barn, livet blir nok veldig annerledes. Men jeg tror det er viktig å kunne fokusere på alt det positive som kommer med å lage sin egen familie. Det virker som mange er redd for at fritiden blir "ikke-eksisterende", at man aldri får gå på kino, ut på byen, reise på ferie. Og når man først reiser på ferie, blir det en typisk chartertur, eller besøk til Hunderfossen, Bø i Telemark etc. Jeg er 24 år og har ALDRI vært på chartertur, aldri vært i Bø og det var først for ett år siden jeg var i dyreparken i Kristiansand Foreldrene mine tok meg og broren min på interrail, bilturer rundt om i Europa og mange andre steder. Kjempeopplevelser! Barn trenger vel ikke begrense livet mer enn det man gjør det til selv?! Det er vel kanskje dette samboeren min har begynt å innse nå. Rotet meg litt bort her Har så masse på hjertet! Klem
Jumpy Skrevet 22. januar 2007 #7 Skrevet 22. januar 2007 YOU GO LILLEMA!!! Akkurat det jeg også prøver å forklare samboeren min: livet trenger på ingen måte å være slutt selv om man får barn. Og man MÅ ikke bli sånn typisk "A4-kjedelig-norsk-familie-på-bilferie i indre Østfold" fordi om mange er nettopp det. Ikke det at det er noe galt med bilferie i Danmark osv altså, men det er bare veldig karakteriserende for hva min kjære IKKE ser for seg å bruke ferien til (og ikke jeg heller for den saks skyld) Man trenger ikke forandre sine ønsker og preferanser selv om man får barn!!!! halleluja.. hi hi..
feather Skrevet 22. januar 2007 #8 Skrevet 22. januar 2007 hihi ja jeg er såå enig med deg! foreldrene mine er å unge, de var 18 da de fikk storesøsteren min, å 21 da de fikk meg, å jeg var da planlagt, i forhold til de er vi gammle.. hehe jeg føler også at jeg hadde en like bra oppvekst som andre som hadde litt eldre foreldre, mora mi hadde sikkert sine vanskelige tider men vi har klart oss supert! jeg synes også det er en bra tid å starte nå, jeg føler meg ferdig med drikking,festing og fjasing og har lyst på å komme meg videre i livet til neste stadiet, det er vel der kjærstene våres ligger litt etter kanskje? man kan gjøre så å si alt det man gjorde før man fikk barn bare at man må begrense seg litt ja, det blir nok ikke rosenrødt nei, det er nok sine vanskelige sittuasjoner med barn også, men det er det og uten barn også.. et blir bare en helt ny livssittuasjon som jeg tror blir en fantastisk gledlig tid... hehe føler jeg roter litt her nå men du skjønner hva jeg mener tror jeg ja! vi var heller ikke på charter-turer da jeg var liten.. var med besteforeldre på det da men... vi dro til europa, storbyer etc.... alle familier kan jo ikke være den idylliske vanlige familien... og takk for det! kjærsten min sier bare grøss, skummelt, nei, om 10år.. men jeg har nok klart å få det ned en del år ja.. men han sier at hvis jeg vil være sammen med han må jeg kunne klare og vente hvis ikke kunne jeg finne noen andre, noe jeg ikke vil da, men han må vel kunne møte meg også, så møter vi hverandre på halvveien? hehe jeg vil ha mere konkret også! men jeg er enig med han å ikke ha barn i denne leiligheten her, også er det litt dumt å ikke ha familien nærmere da jeg er fra østlandet men studerer i trondheim, men jeg tror jeg skulle klare dette selvom? hmm.. jeg mener jo ikke å ha barn akkuratt NÅ! men bare ha det litt klarere, ca tidspunkt.. feks starte til høsten å barnet kommer til sommeren etter jeg er ferdig med utdannesle.. bare for ekspempel da, da kan jeg kome litt mere til ro med det.. enig? jeg går på pilla nå og har gjort det i 4år, har lyst til å slutte med den noe han skjønner, men da blir det noen andre prev.. men da går det kanskje raskere fremover? hihi kondom er jo slitsomt i lengden så.. hehe noen ganger har jeg har lyst til å ikke ta pillen å sånn"glemme" oen dager, men nei vil ikke lure han slik, det er bare dumt tror jeg... disse blir laange mailer, hehe, vi har nok en del tanker inne som vi vil få ut.. jeg forteller de ikke til familie og venner heller, synes det blir litt mye for de.. hehe men de skjønner det nok litt da.. jeg driver å skal få storesøstra mi til å få baby da, hun er mere i den "bra alderen og livssittuasjonen med leilighet og jobb", jeg vil i alle fall bli tante;) thihi føler meg litt kokko! ;P vi blir vel litt kokko av å gå å tenke på dette? smiiil klem
*MiAMi* Skrevet 22. januar 2007 #9 Skrevet 22. januar 2007 Så godt å høre at det flere med samme syn! Enig med deg Lorraine. Å lure typen med å "glemme" pillen, er ikke noe bra alternativ. Jeg kommer i allefall IKKE til å gjøre det. Det må være så trist å ha lurt kjæresten til noe som skal være det største i begges liv! Vi har bestemt at jeg kan slutte med pillen noen mnd før vi begynner å prøve. Greit at kroppen får stabilisert seg etter en del år med p-piller. Om vi så må bruke kondom noen mnd, so what NÅ er det hans tur Kom litt ut av hele greia her. Måtte en tur ut med hunden. Her er det faktisk bare babyen som mangeler. Både venner og familie kommenterer det hele tiden. Vi har hus, stasjonsvogn, konebil og kjøter! ;-) Klem fra Lillema
Blåbærmuffins Skrevet 22. januar 2007 Forfatter #10 Skrevet 22. januar 2007 Hehe.. jeg har og fått sambo ned fra har ikke lyst på barn i det hele tatt, til kanskje om 10 år, til etter jeg er ferdig på skolen og nå til han har fast jobb, så det har faktisk nyttet å mase litt..,-) Vi er 25 og 26 år og jeg er student, mens han er ferdig å studere. Han har og pratet mye om alt han vil gjøre før han skal ha barn. Har virkelig måttet overbevise han om at barn ikke er slutten på livet, og at vi ikke trenger å kjøpe campingvogn og grilldress selv om vi får barn!
*bubbs* Skrevet 22. januar 2007 #11 Skrevet 22. januar 2007 Hei. Jeg blir så forundret over dere som legger vekt på at dere er ferdig med å feste, og derfor er dere klare for barn. Jeg er ikke ferdig med å feste, ikke har jeg tenkt til å bli det på mange år heller!!! Det har da ingenting med å få barn å gjøre!?! Jeg skjønner jo at jeg ikke kan drikke mens jeg går gravid selvfølgelig (hehe..), men jeg har sørenmegikke tenkt til å sitte inne og surne hver helg resten av livet! Det er kanskje en av grunnene til at jeg synes det er OK å få barn så ung... Jeg vil ikke la "livet stoppe" når jeg får barn. Jeg vil få barn mens jeg lever livet! Apropo: det å dra på ferie til Danmark tror jeg er mer av økonomiske årsaker enn noe annet.. Det er jo ganske dyrt å reise rundt i Europa i forhold til å bo på campingplass hos våre blide naboer.
Blåbærmuffins Skrevet 22. januar 2007 Forfatter #12 Skrevet 22. januar 2007 Helt enig! Jeg er heller ikke ferdig med fest og moro, og vil jo reise og oppleve masse selv om jeg får barn.
feather Skrevet 22. januar 2007 #14 Skrevet 22. januar 2007 hihi jeg mente ikke at jeg var ferdig med festing å sånn på den måten da, kommer jo så klart til å dra ut på livet da jeg får barn også.. men at det roer seg litte granne, at det ikke kan være ver helg som det ofte blir nå om dagen.. festing å fjas på en litt annen måte en i studentlivet jeg har nå! trenger ikke å drikke 3 dager i uka å ut å røllpe! hehe det er jo gøy til tider det,., men føler jeg er litt ferdig med dette:) selvom jeg såå klaart vil ut å ha det gøy å ta en fest innimellom da jeg har barn også da, det skal man unne seg, å bytte litt på også så jeg kan ha jente kveld å kjærsten ha pokergutte kveld osv.. å barnevankt så man kan gjøre ting sammen i blandt også.. det er nok viktig! ;P
feather Skrevet 22. januar 2007 #15 Skrevet 22. januar 2007 og reise også så klart! jeg elsker å reise! så barn får bli med noen ganger eller kan være hos besteforeldre kanskje også.. det gjorde jeg da jeg var liten var hos besteforeldre mens foreldrene mine reise litt uten oss barn.. fint for barna, foreldrene og besteforeldre! smiiiil
*MiAMi* Skrevet 22. januar 2007 #16 Skrevet 22. januar 2007 Det er selvsagt viktig å leve livet selv om man får barn, jeg vil ikke oppgi det sosiale livet mitt selv om jeg får barn! Det mange kanskje mener når de sier de er ferdig med festing, er vel kanskje den "ansvarsfri" festingen, hvis dere skjønner hva jeg mener?! (klarer ikke helt finne det ordet jeg leter etter, og sambo er mer opptatt av håndball på Tv 2 akkurat nå) De fleste av oss kommer vel til å vokse litt på det å få barn. Man får jo ansvar for et nytt menneske, og kan jo ikke kjøre ego-tripp i alt og ingenting lenger Men for all del. Det er jo kjempeviktig å være sosial. Det er jo det mange av oss som bruker dette som argument til kjærester/samboere for at de skal gi etter for graviditeten;) Ha en fin kveld. Nå er det kjekke gutter som spiller ball på tv Lillema
*bubbs* Skrevet 22. januar 2007 #17 Skrevet 22. januar 2007 Hehe.. Her i huset så var det han som lurte meg! Delvis fordi han framla det på en slik måte. Hehe...
feather Skrevet 22. januar 2007 #18 Skrevet 22. januar 2007 Ja lillema det var det jeg mente... du forklarte dte kanskje litt bedre en meg! ..jeg ser på topmodell, hihi ha en fin kveld! er hjemme alene i noen dager jeg, så tilbringer en del tid på pc'n:P
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå