Veldig rotete og fortvilende situasjon. Trenger hjelp!!

[jul86]

Vær så snill å les dette..! Det må jo være noen som har vært, eller er, i samme situasjon som meg..

 

For å gjøre en lang historie så kort og enkel som mulig...

 

Ved utregning av fødselspenger vil jeg ha variert inntekt de siste 10mnd. Pr. dags dato er jeg i en 60% stilling. Jeg er ikke registrert arbeidsledig, fordi man må ha 50% eller mindre stilling dersom man skal ha rett til dette (å være registrert arb.ledig og å motta dagpenger).

 

I følge NAV sine regler regnes et gjennomsnitt av inntekten de 10 siste mnd. hvis man har hatt variert inntekt.

Har man derimot gått arbeisledig med rett til dagpenger en eller annen gang de 10 siste mnd, trekkes de 6 BESTE inntektsmnd. ut som grunnlag for hva du får i fødselspenger.

 

For meg har dette enormt mye å si. Slik som det er nå, vil det bli regnet et gjennomsnitt av alle 10 mnd., noe jeg taper veldig på og ender opp med ca 8000 i mnd. Hadde jeg kunne gått på dagpenger, ville de trukket ut de 6 beste mnd. mine, og jeg ville endt opp med rundt 13-14.000! Det er så utrolig bakvendt og urettferdig! Jeg har letet lenge etter en jobb, og da jeg ble tilbydd 60%-stillingen sa jeg ja til den fordi jeg liker å jobbe. Jeg ØNSKER ikke å gå arbeidsledig. Nå føler jeg meg straffet for det. Hadde jeg vært en slask og takket nei til jobben, og i steden gått på dagpenger, ville jeg fått MER i fødselspenger! Og hvis jeg hadde hatt en mindre stilling (50% eller mindre) ville jeg kunne motta dagpenger nå, fått MER å rutte med nå OG fått mer pr. mnd. i fødselspenger.. Hvor er logikken???

 

Jeg skjønner at poenget med ordningen er at; hvis du er så "uheldig" å være arbeidsledig, så skal du i allefall få den goden at de 6 beste inntektsmnd. dine utgjør grunnlaget for fødselspenger (hvis du feks har hatt en greit betalt jobb de fire første mnd, og så gått over til dagpenger av en el annen grunn).

 

Men for MIN del, så har jeg nå bare fallt mellom regelverket, og rett og slett blitt straffet for å ha gjort så godt jeg kan (føler jeg selv) med å jobbe og tjene ærlige penger. Jeg er ikke en sånn som bare tenker på penger til vanlig, men det er så utrolig frustrerende nå som barnet kommer om under tre mnd., og jeg blir å få 4-5000 kr. mindre utbetalt pr.mnd. pga. av at jeg IKKE har gått arbeidsledig...

 

 

Er det noen der ute som kan komme med litt forståelse, råd, tips, veiledning, trøst, hva som helst.......så mottas det med Stor Takk!! Sitter her og føler jeg har gjort noe veldig feil, selv om jeg har lært at det å jobbe er en bra ting...

 

 

Håper på noen svar, blir glad for hva som helst egentlig!

 

[☆Monica80♥ღSiriღ♥]

Hvorfor ikke høre med sjefen din om dem kan redusere stillingen din til 50%?? Så kan du melde deg srbeidsledig samtidig som du får jobbet?? Bare en tanke, men kanskje verdt å snakke med sjefen din om??

[jul86]

Et veldig godt forslag Monica80, og noe som jeg også både har tenkt på og faktisk allerede har tatt opp med sjefen min. Det er bare det at man må ha en reel grunn for hvorfor man går ned i stilling, for å ha rett til dagpenger. Og grunnen kan ikke være "fordi arbeidstaker ønsket det selv".

Og jeg greide ikke sitte der å spørre om hun ikke bare kunne lyve litt for meg, har ikke jobbet der såå lenge..

 

Men høres ut som du har forstått situasjonen riktig, og det er det ikke alle som gjør! Så takk for forståelsen:-)

[Anonym bruker]

Jeg ville gått til trygdekontoret/NAV og hørt om nøyaktig utbet av permisjonslønn, er ikke sikkert det er slik du har forstått. tror ikke det. ta kontakt ved første anledning!