Gjest MMJ Skrevet 21. januar 2007 #1 Skrevet 21. januar 2007 Samboeren vil ha meg med på tur.... Så gikk det ikke fly på fredagen, så da må vi evt dra torsdagen. Vi har ingen venner eller familie som tulla pleier overnatte hos. Hun har overnattet 2 ganger hele sitt liv hos søteren min (25 år). Men for all del, tulla elsker jo tatta (tanta) da Jeg føler på meg... jeg blir dårlig av å snakke om det. Jeg har ikke lyst til å dra fra henne så lenge. Samboeren viser liksom ikke noen forståelse for dette... så, da lurer jeg, er det bare jeg som er litt spesiell og rar da? Vi skal, hvis det blir noe, til london, det hadde jo vært gøy. Først handling hele fredagen og så fotballkamp på lørdagen med manchester-fullham.
Anonym bruker Skrevet 21. januar 2007 #2 Skrevet 21. januar 2007 Det er sunt å komme seg bort noen dager, men det forutsetter naturligvis at du stoler på søstra di (om det er hun som skal passe henne). Er ikke sånn at man skal reise bort hele tiden, og plassere ungen her og der, men av og til tror jeg er bra for forholdet. Og et godt forhold er bra for barna. Jeg synes du skal reise om du føler deg trygg på barnevakta!
Gjest MMJ Skrevet 21. januar 2007 #3 Skrevet 21. januar 2007 Søstra mi er helt super!! KJempeflink med tulla og tulla forguder henne! men er så redd tulla skal bli lei seg og savne meg og så bli sinna og såret over at jeg drar fra henne så lenge...
tutta77 Skrevet 21. januar 2007 #4 Skrevet 21. januar 2007 Skjønner godt hvordan du har det!..... og jeg forstår at du kvier deg! men snuppa di kommer ikke til å savne deg, så lenge hun har super tante! (sef.gjør hun det!) men.... tenk på den gleden da dere kommer hjem igjenn da! så glad hun blir da... og alle gavene du har kjøpt med til henne.. og mest sansynlig har du brukt opp alle pengene dine på henne også ) sann som jeg pleier vanskelig å si.... men jeg hadde nok reist!... tatt vare på kjærsten også.... ikke lett det der.. lykke til da...
Gjest MMJ Skrevet 21. januar 2007 #5 Skrevet 21. januar 2007 Det hadde vært gøy... men må tenke på det noen dager altså
pooh-75 Skrevet 22. januar 2007 #6 Skrevet 22. januar 2007 Heisann. Det værste er å få til å reise. Supertanter bruker å være veldig bra barnevakter, og det er nok vi mødrenen som har det værst. De små har det som regel supert med masse oppmerksomhet og kos. Og man kan jo trenge en liten kjærestetur innimellom...... for det blir ikke så mye tid til det alltid:-) Håper du får en super tur hvis du får til å dra!
bambi på isen Skrevet 22. januar 2007 #7 Skrevet 22. januar 2007 reis å kos deg. Vi var borte fra eldste vår i 3 netter når han var 2 år. Han hadde ikke hatt tid til å savne oss sa han (var veldig tidlig å snakke)
Gjest MMJ Skrevet 22. januar 2007 #8 Skrevet 22. januar 2007 Hei, og takk for alle svarene. Jeg orker bare ikke. Synes det er greitt nok med en natt... men 3... Nei det går bare ikke. Jeg er ei skikkelig træg kjerring... vet det
Gjest Skrevet 22. januar 2007 #9 Skrevet 22. januar 2007 Kjære `lilje....... Dette er KUN et velmenende råd, og jeg mener på ingen som helst måte at din beslutning er feil (virker iallfall som om du allerede har bestemt deg for IKKE å dra....!?) - men jeg håper du kanskje tar hensyn til det jeg skriver likevel, og holder mulighetene åpne for å ombestemme deg? (Hehe... høres ut som om jeg har noe personlig å vinne på at dere drar jo! ;o) Saken er den at jeg personlig syns du BØR da, - UANSETT hvor ille du måtte føle det nå. Bestemt deg for at du skal reise, bestem deg for at du skal ha det gøy, og bestem deg for at jenta di kommer til å kose seg hos tanta si - og ikke tvil på disse bestemmelsene! ALLE har godt av å komme seg litt bort fra barna iblant, - og det finnes ikke det barn i denne verdens om ikke har godt av å være litt borte fra foreldrene sine heller (så lenge det ikke er snakk om over lengre perioder når de er så små da...) - det er MIN personlige mening. Jeg er overbevist om at jenta deres kommer til å savne dere, akkurat slik du skriver. Men ikke så ille at hun ikke har det bra mens dere er borte. Bare akkurat passe nok til at hun blir KJEMPEglad for å se dere igjen når dere kommer tilbake. Selvsagt med fine gaver til henne...hehe.. ;o) Er det ÉN ting jeg vet om livet etter at man har blitt foreldre, så er det at det kan gå UTROLIG på bekostning av forholdet hvis ikke man passer på. For man ble vel ikke kjærester KUN for å kunne bli foreldre en dag? Og altså er det vel ikke verdt å KUN være foreldre resten av livet, og ALDRI skikkelig kjærester, sånn som i gamledager? Og gjøre litt småspontane ting, UTEN barn, hvert jubelår - uten å føle dårlig samvittighet ovenfor barnet, som GARANTERT har det kjempefint uten dere de få dagene? Syns virkelig du skal revurdere om du vil bli hjemme. Ikke fordi jeg har noe med hva du bestemmer deg for, og ikke fordi jeg ikke forstår dine argumenter for å la være - men fordi jeg unner alle småbarnsforeldre å komme seg bort fra barna og være BARE kjærester ..... :-D
Gjest MMJ Skrevet 22. januar 2007 #10 Skrevet 22. januar 2007 Hehe Nei... jeg vet jo tulla forguder tanta si Men er så redd hun skal bli skuffa over (mest meg siden inge ofte er borte) meg og såret... At hun skal bli usikker og redd for at mamman skal dra av sted igjen liksom... Hun har sovet borte 4 ganger hele sitt liv, 2 netter hos tanta si og 2 netter hos min tante. ALT for lite (etter min mening), men nå renner det ikke ned med etterspørsel på om hun kan overnatte, så vi har kun spurt når vi har "måtte" på en måte. Føler det hadde vært lettere hadde hun overnattet ofte hos andre... det er sikkert 9 mnd siden sist gang. Og da holdt det med 1 natt for min del. Det var sååå godt å få henne hjem igjen. Jeg HAR lyst til å dra og. Det virker jo sååå gøy, London liksom. Har aldri vært der. Men i mitt lille syke hode så tenker jeg TERROR!! Ja... jeg er syk, hehe... Men så er det jo ikke turist sesong nå eller noe så da gidde "de" vel ikke sprenge, tror du Nei... Siden søsteren min sa ja til å passe henne den helgen, så skal tulla i allefall være der en av nettene, så kan vi ha 2 hele dager å være skikkelige kjærester uten å dra bort. Jeg troooor jeg vet hva du tenker, at jeg må skjerpe meg, hehehe, men... jeg klarer bare ikke enda. Kan ikke du være med da, så kan du være nanny for tulla mens vi er ute om dagene ;0)
AnKi! Skrevet 24. januar 2007 #11 Skrevet 24. januar 2007 Heisann!! Jeg jobber i nordsjøen og reiste fra sønnen min i 14 dager før han ble 1 år og har reist fast siden da,ca 1,5 år. Og det har gått kjempe bra!! Han har aldri vert sur eller fornærmet p meg og prater med meg i telefonen og gir meg en kjeeempe klem når jeg kommer hjem! Nå hadde jo han faren hjemme, men han har også vert en uke hos besteforeldre og et par helger. Han storkose seg og er alltid bare glad når jeg/vi kommer hjem. Og vi har også kjempe utbytte av å tilbringe litt tid alene. Og jeg syns det er veldig positivt at han stoler på og får et godt forhold til resten av familien! Da trenger jeg ikke bekymre meg viss det skulle skje noe (Ulykke feks) en gang og vi måtte ha sendt han vekk. Håper du reise og at dere koser dere!!! Lykke til!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå