Gå til innhold

April: Jeg skjønner det ikke.........


Anbefalte innlegg

Dere som er hjemmeværende, ute i jobb, alenemødre, dere som har flere barn, dere som venter fler, dere som har ett barn, dere som planla og dere som ikke planla.......

 

Jeg hører ingen som klager.... Er alt så fint hos dere? Jeg leser bare om solskinnshistorier om supermammaer...

 

Hvordan i helvette klarer dere det???? Jeg blir totalt GAL! Jeg har en jobb som sjeldent er krevende, Jeg har en mann som er kjempeflink til å hjelpe til hjemme og med dattra vår. Jeg har familie som stiller opp når vi spør. Og Natalie er jo en engel å ha med å gjøre (hvertfall ute blant befolkning) Jeg har absolutt ingenting å klage på, men likevel er det å være mor ett reint slit for tiden!

 

Er ikke argumentet for å være ung mor at en tåler mer? Herregud jeg har jo ikke sjans til å få flere hvis energien og tålmodigheten skal være på dette punktet.....

 

(ett enormt syteinnlegg fra meg....)

 

MEN etter en kjempekrangel med Natalie for ti minutter siden, så sitter hun nå atmed meg og smiler.... og da husker jeg jo egentlig ikke hva jeg var så fortvila over.....

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7879750-april-jeg-skj%C3%B8nner-det-ikke/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg skal love deg at jeg har dager jeg tror jeg skal klikke vinkel, når uværet har holdt på i dagesvis og vi ikke kommer oss litt ut, eller når snuppa er fullstendig vrang... Men de dagene jager jeg snuppa og gubben på dør når han kommer hjem fra jobb, eller jeg går ut litt alene, så jeg får samlet meg igjen... Men det er sjelden jeg skriver om det her, for jeg blir ganske mutt når jeg er sur eller sint...

 

Men jeg har veldig lite å klage over igrunn... Vi har det faktisk helt topp for tiden.. ;) Og det er jeg igrunn veldig glad for... Men hvis du vil så kan jeg klage opp i mente over skolen...hehe...men da blir jeg så sur, at jeg tror ikke jeg gidder..hehe..

 

Kanskje det har noe å si at jeg er ganske bedagelig av meg, og stresser ikke så mye... Er det rot eller skit på gulvet så spurter jeg ikke akkurat til for å rydde eller vaske det opp. -Det går ikke fra meg, så hvis jeg heller vil slappe av nå, så gjør jeg det. -Og rydder når jeg gidder... ;) Hvis vi får besøk så gidder jeg ikke ha huset strøkent. Det får holde med "godt nok", for som vi sier, huset vårt bor det folk i...det er ikke et utstillingsobjekt... Her er rent nok til å beholde helsen, og rot nok til å beholde gleden! ;)

 

-Kanskje det er løsningen? Ikke ta alt så høytidelig? Livet går tross alt videre..hehe.. -Sååå filosofisk...hehe.. :)

 

Nei, du, det er helt normalt å ha både opp og nedturer som mor...

TUSEN TAKK!!!! Det innlegget der trengte jeg virkelig i dag, for jeg har egentlig livet helt på min side i dag, likevel syns jeg dagen har vært dritt. Riktignok er tantebesøk i komminga og det har jo sitt å si på humøret, men likevel. Matilde er så utrolig vàr på det med sinnstemninger og lar seg SÅ lett påvirke av det, så atmosfæren har ikke akkurat vært deilig hjemme hos oss i dag. Hjemme alene for gubben er på "ferie" hele helgen. Gleda meg vilt til å kose meg alene med Matilde, men det er jammen ikke alltid like lett.

 

Brøl nr 1 (fredag): jeg har nettopp vaska gulvene i 2 etg og skal akkurat til å gå ned med vannbøtta da jeg hører en merkelig lyd. Matilde sitter da på nederste av to trappetrinn til loftsdøra og hiver meget elegang (ren) kattesand utover hele det nyvåte gulvet mitt. Kattesand og vann = sørpe. Aaaarg!!

 

Brøl nr 2 (fredag, lørdag og søndag): Med en gang jeg setter meg ned på do (uten å lukke dodøra med Matilde innenfor) - Matilde løper opp trappa og setter seg til å spise kattemat.

 

Brøl nr 3 (hver gang jeg snur ryggen til når hun ikke sitter fint og leker med noe fra før) - plukke alle dvd'ene ut av hylla, evt ommøblere cdstativ. Og hun som har vært så flink til å holde seg borte fra det i månedsvis nå.

 

Brøl nr 4 (lørdag og søndag) - Matilde får mat hun liker, men må likevel (bare for å demostrere) spytte den utover hele kjøkkenbordet.

 

Griiiiiin!! Og hvor er tålmodigheten når jeg trenger den? Tror den dro med Øyvind til Sigdal på isbanekjøringa, jeg.

 

...Ja og sånn for sikkerhetsskyld - hver gang jeg har tatt Matilde med meg ut for å leke/lufte vettet litt denne helga så har det begynt å regne/hagle/snø.

 

Hver kveld klokka 19 når verdens vakreste jente har lagt seg, ja da sitter jeg her med den dårlige samvittigheten min og et hode som er dødstrøtt. Kanskje likegreit at nummer 2 lar vente på seg... *sukk*

Off.. ja helga har gått sånn ca likt med dere, med ett ord som går i repeat fra Natalie.. NEI ("vil ikke nei")

 

Men nå i dag fikk jeg enda mer dårlig samvittighet, var hos barnelegen på sykehuset, og der fikk hun endelig diagnose...

Hun har fått luftveisinfeksjon med slim i lungene, pottetett i hodet som har ført til øre-,nese- og øyebetennelse.... stakkar lille jenta mi....

 

Så nå skal hun få pencilin, og to forskjellige astma medisiner.. skal tilbake på sjekk om en uke, pluss at hun skulle utredes for astma til høsten, siden hun var for liten enda.

 

Venter tantebesøk jeg også, så det er vel noe av grunnen til min "gode" tålmodighet... kunne ønske jeg slapp de forbanna hormonene altså!

 

Synne: Vi tar det veldig piano med husarbeid her... men vi farter en del da, så det kan vel ha en sammenheng der da.. skal ha det i baktankene.. ;)

Du skal få slippe å klage da! hehe... jeg var bare fullstendig tømt for energi.. datt pladask ned på sofaen etter hun hadde lagt seg.. fikk tatt meg ett bad etterpå og det hjalp litt da!

 

Takker svar.... :) Veldig fint å ha ett sted å rope ut all frustrasjon! :)

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...