Min KS-historie...laang ja ;)

[Fisk med CV]

Hadde planlagt KS på Rikshospitalet på Onsdag.

 

Ble innskrevet dagen før. Hadde da samtale med en haug med folk som fortalte om inngrepet, og fikk tatt blodprøver og ble så sendt hjem igjen med et klyster jeg skulle ta på kvelden og så skulle jeg møte opp fastende neste dag.

 

Jeg møtte opp på riksen kl 9 om morgenen og ble vist inn på et rom der jeg fikk satt veneflon i hånda og fikk væske intravenøst, så jeg ikke skulle tørke inn mens vi ventet på at operasjonsstuen skulle bli ledig. Fikk satt på Emla-plaster på hånda og på ryggen så jeg skulle kjenne minst mulig til stikkene. Så måtte jeg kle av meg og fikk på en sykehusskjorte. Så var det bare å ligge å se på tv mens vi ventet og ventet på å få komme inn. Ble en del forsinkelser, så det tok 4 timer før jeg ble trillet inn på operasjonsstuen.

 

Da jeg kom inn dit fikk jeg på meg en lekker grønn lue, før de satte veneflon i den andre hånden også. Så ble jeg koblet til en haug med ledninger og maskiner og så ble spinalen satt. Fikk først lokalbedøvelse og kan ærlig talt si at spinalen er IKKE noe å grue seg til. Har sprøyteskrekk så det holder, men kjente ikke no. Blodprøver er MYE verre.

Etter at Spinalen var satt satte de inn kateter. Kjente ikke mye til det.

 

Etter det gikk ting veldig fort. Jeg mistet følelsen i bena...eller man mister ikke følelsen, men kjenner ingen smerte egentlig. Så satte de i gang å på 1-2-3 hørte vi et skrik og så var jenta ute. Veldig rart når de rev og slet i magen min, ubehagelig..JA...men vondt...NEI.

 

Etter at jenta var ute fikk jeg henne på brystet litt. Hun lette etter puppen med en gang, så tok de henne ut for måling og stelling mens jeg ble sydd igjen.

 

Alt gikk veldig fort, og så ble jeg trillet opp på observasjon. Lå der i et par timer. Fikk opp jenta mi så jeg fikk prøve å amme henne mens jeg lå der. Så kjørte de henne ned på barsel. Så snart bedøvelsen var ute ble jeg også trillet ned på barsel. De sjekket livmoren min x antall ganger, og etter et par timer var den allerede nede i høyde med navlen, og jeg så ikke lengere gravid ut!

 

Var en del smerter i timene som fulgte, men fikk en del smertestillende så det gikk greit. Prøvde å stå på beina senere på kvelden, men det var VONDT.

 

Neste morgen derimot fjernet de kateter og venefloner og jeg var oppe og gikk.

 

Ble på sykehuset i 3 dager. Og nå etter 4 dager er ammingen i gang for fullt. Har ikke noe særlige smerter. Tar ikke noe smertestillende. Såret er selvsagt vondt, men så lenge jeg presser noe mot det når jeg hoster/nyser/bøyer meg går det helt fint.

 

Dette hadde jeg grudd meg så jævlig til, men må bare si at det var en fantastisk opplevelse. Absolutt ikke noe å grue til. Selvsagt ikke alle som har like enkle og ukompliserte erfaringer fra KS, men jeg ville i alle fall valgt det igjen.

[2_TETTE]

Gratulerer så mye med et flott keisersnitt.

Fin historie også....gleder meg og håper det går like bra for oss.

 

[Anonym bruker]

Gratulerer så mye med den flotte opplevelsen:-)Det er utrolig godt å høre sånne fine historier og ikke bare disse grufulle haste ks som florerer på disse sidene. Jeg har gruet meg litt til mitt ks som ikke er før i juli fordi det for det meste er fæle historier folk skriver, men din gjorde det mye bedre. Ønsker deg masse lykke til videre med det lille nurket ditt:-)

klem klem

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Etaner]

Gratulerer med jenta di (=

 

Kjempe koselig å lese om andres positive erfaringer. Jeg har bare ett hastesnitt bak meg i narkose og ser frem til, å gruer meg til neste som jeg håper blir planlagt og like fint som ditt (=

 

 

[februarguttimagen:)høygravid!!]

Gratulerer med jenta:)

 

Kolselig å høre at alt gikk så fint, gleder med til gutten min kommer om 31 dager:)

 

Har vært gjennom planlagt ks før men det var godt å få en oppfriskning:)

Lykke til med snuppa:)

 

[Anonym bruker]

Takk for fin historie :-)