Snuppa er blitt en grinunge...Hjelp!

[Anonym bruker]

Hun blir 3 år i april og er veldig flink til å snakke.

Har blitt storesøster for snart ett år siden.

Nå grines det sikkert 70 prosent av dagen, om hun ikke er opptatt med å leke seg...Ja før noe ikke går galt der også, for da blir hun også sint.

 

Vi er hele familien glad i å være ute, så i dag sto vi opp pakket matpakke og dro på skogtur. Hadde med akebrett til snuppa.

Rekker ikke å komme ut av bila før hun griner for alt og ingenting.

Vil ikke sitte på akebrettet, vil ikke ha votter, vil hjem, er sulten..you name it!!

Sånn er stort sett alle dagene våre, og det er til å bli sprø av!!

 

Griner og sutrer masse, og når hun ikke gjør det skryter vi masse av henne. Uten at det ser ut til å gjøre noe med problemet...

Vet at unger som griner ofte gjør det fordi det "fungerer". De får det som de vil..oppmerksomhet f.eks. Men det virker ikke som det er det hun forsøker å få heller.

Hun får forresten mye oppmerksomhet fra oss foreldre og resten av familiene våre.

Virker ikke unormalt sjalu på den lille heller..Men skjønner at å få et søsken ikke er bare bare..Litt små sjalu er hun, men det har gått utrolig fint.

 

Verdens nydeligste jente, med et humør som ikke er så nydelig!!

Masse positivt med henne også da selvfølgelig, men nå var det dette her vi vil ha hjelp og gode råd om;), så skrytelista hennes dropper jeg nå

 

Gode råd?

Vi er i såfall evig takknemmelig.

 

 

 

 

[Mogop fikk augustgutt]

Prøv å 1. overse griningen og gi den null oppmerksomhet, eller 2. gi den konsekvenser ("da vil vi ikke finne på noe hyggelig", "da går vi ikke på skitur") Det er sannsynligvis trass. Husk å aldri true med konsekvenser som det ikke blir noe av.

[Mogop fikk augustgutt]

Det som er vanskelig, er at man TROR man ikke gir oppmerksomhet på noe, men hvis man analyserer situasjonen så gjør man det sannsynligvis allikevel....

[tuppemor-75]

hei, dessverre har jeg ingen gode råd, men vi sliter med det samme. vi har også en liten datter, som i utgangspunktet alltid har vært blid og fornøyd, men nå i de siste månedene, vil hun ingenting. og da mener jeg ingenting, som innebærer at hun må ut fra husets fire vegger. inne er hun blid og fornøyd, men å ta henne med på tur er et lite mareritt. ikke vil hun gå på ski, ikke vil hun sitte på akebrett, ikke vil hun gå selv, hun vil sitte i vogn, ikke vil hun ha på votter, eller hette hvis det regner. så jeg følger nysgjerrig din tråd i håpe om gode råd.

[tutta77]

Har det akkurat som dere.. jenta vår er 2 1/2 år.. og er fryktelig sint og griner og sutrer for ingentingen!... forferdelig slitsomt.. beklager at jeg ikke har noen råd.. men ville bare si at vi har det også sann... får håpe det er noe som går over...

[lita_36]

Sønnen vår er 2 1/2 år og vi hadde en slik runde i romjula. Bare gråt og ville ingenting. Alt minte veldig om trass. Han var litt snørrete og mye tydet på en ørebetennelse. Plutselig en dag er han bare verdens skjønneste og har vært det helt fram til lørdag, da kom det litt tilbake. Idag våknet han med stygg hoste og litt snørr. Jeg ser det gang på gang at slik oppførsel ofte henger sammen med en kropp som ikke fungerer helt topp. Kan ofte være lurt å få sjekket disse små når de er sånn, de greier ikke alltid å si hva som feiler dem...

[Meg og bøllegutta!!]

Vår gutt på 2 kan være sånn som dere beskriver etter han har vært syk noen dager.

Sist var etter 6 dager med sykdom i begynnelsen av november.

han var grusom å ha i hus fra første feberfri dag som var tirsdag til og med lørdag. Så plutselig var han sitt gamle jeg på søndag. Jeg gikk hele tiden på nåler og ventet på dagens første raseri utbrudd over noe så " ille" som at maten datt av geffelen for eksempel, men han var blid hele dagen.

 

Så ble han syk nå forrige mandag. Feber fri søndag og igår var han ikke blir nei.......... Blid som en sol i barnehagen da, men med en gang vi kommer hjem tar det helt av........ jeg vekte han nok litt tidlig av luren igår også for da hylte han bare i 30 min............

 

Så gikk det sånn rimelig greit resten av dagen men ikke den gutten han pleier å være......

 

Håper det snart går over for morsomt er det ikke : )

det beste er hvis en klarer å holde seg rolig å overse det

[Anonym bruker]

Hei!

En ting er ihvertfall sikkert- du er ikke alene om å ha barn som er sånn i denne alderen! Slitsomt, men absolutt en grunn for det... Det er jo litt forskjellig akkurat om viljeutprøvingen kommer rundt to- eller tre-års alderen, men alle barna skal gjennom denne utviklingsfasen (og med forskjellig intensitet...;-).

Kan godt hende at jenten din er på en følelsesmessig berg-og dalbane i denne fasen. At hun vil prøve ut viljen sin, samtidig som hun kan bli veldig skremt over intensiteten i følelsene sine. Skal ikke mye til for å tilte da, og enda mere skremmende blir det hvis hun ser at omgivelsene også blir sinte/ oppgitte. Det kan være en kjempefrustrerende tid for foreldrene men en veldig viktig fase for barnet å knekke koden for i hvilken grad hun selv kan påvirke hva som skal skje, og hvordan hun skal takle sine egne sterke følelser uten å bli overveldet og skremt.

Det høres ut som dere takler henne på rett måte: hun trenger vel egentlig mest å se at mamma og pappa er som før, og at dere viser tydelige grenser kombinert med masse kjærlighet og trøst etter en byge.

[Snupidupi]

Velkommen i klubben... har ei frøken på to og et halvt år... bei storesøster før jul... å det går stortsett bra... e verst når pappaen e borte og ikke ho har fleire å få oppmerksomhet av på kveldn, når ho e trøtt...

 

Mi tøtta kalla vi bærre førr prinsesse vil ikke førr tia... ho si vil ikke tel alt, og når vi si neivel... så bynn å sutter æ vil.... men bi ho førr sutrat så får ho beskje om at ho kan bærre gå på rommet sitt å vær tel ho e bidd bli... å da bi ho borte i et par minutta og kommer blid telbake... ofte bi ho sutrat ei lita stund etter ho kommer i retur...

 

Ho har itellegg slutta å søv på dagen i høst og treng egentli en litn lur.. men nekta stortsett... hend sæ at ho tar en litn blund på sofaen da...

 

Syns nu litt synd i ho, førr nån daga syns æ det bi litt mye kjæfting på ho da... nåkka æ ikke lika... men æ må jo amm lillesøstra... det e da ho bi mæst sutrat når ho e trøtt... ho vil også kos.. .men så snart æ har lagt i fra mæ lillesøstra så e ho ikke kosn længer...

 

Håpa nu at det går sæ tel snart.. førr det e litt slitsomt...

 

Men så e ho jo så utruli gullego også da... ;D