Er det noen av dere som har tatt ks òg født i sete?

[Har den kuleste jenten på 3]

Beibien min ligger i sete, og imorgen får jeg resultatene av bekkenmålingen.

Hvis det er for trangt, så er det jo "greit", da får jeg vel ikke føde vanlig.

Men hvis det er god nok plass til at de tror det skal gå, hva "anbefaler" dere meg å gjøre?

Insistere på å få keisersnitt, eller prøve å føde vanlig (og risikere å bli en av de 4 / 10 som ender med "haste"-ks allikevel)?

 

Jeg har hele tiden sagt at jeg vil føde vanlig dersom det er noen mulighet over hodet for å få det til, men i det siste har jeg blitt litt usikker.

Hvis det betyr at jeg blir fullstendig ødelagt i underliv og bekken (har betennelse i senene i hoftene og bekkenet i tillegg), og blir sengeliggende i lange tider, så vet jeg ikke om det er verdt det...

 

Vet at ks er et stort inngrep det også, men føler at det er litt mer kontrollert, og innbilder meg at dersom det er planlagt, vil det ikke være så verst allikevel...?

Men så er det ulempene med det da; allergier osv hos beibi.

 

Jeg er rett og slett kjempeusikker. Er det noen som kan litt om dette, som helst har vært med på begge deler, som vil dele litt erfaringer?

 

Tusen takk!!

 

[Monica Geller]

Hei.

Har ikke gjort begge deler, men har hatt KS pga seteleie. Skjønner godt at du er usikker- det var jeg også før den endelige avgjørelsen om forløsningsmetode ble tatt. Ville verken ha setefødsel eller KS! Men det som er kommet inn, må jo ut... :-)

 

Hos meg vurderte de babyen min til å være ca gjennomsnittlig stor +/- 5% (varierte litt ved de ulike målingene). Det vil si at hun skulle være ca 3500 g ved terminen. Da kan man som kjent anbefale setefødsel, dersom bekkenmålene er gode. Jeg har tidligere hatt to vaginale fødsler, og har født en baby på 4300 g, så det skulle gå greit for min del å føde en baby i sete.

 

Til tross for dette, og en del påtrykk fra flere leger ved sykehuset, så klarte jeg ikke å forsone meg ved tanken på en setefødsel. Kombinasjonen av lang vei til sykehuset, ikke jordmorvakt i helgene her og ikke minst det at setefødsler regnes som risikofødsel, gjorde sitt til at jeg til slutt valgte KS. Det var en enorm lettelse da valget var tatt (ca 14 dg før inngrepet). Fikk dato for inngrepet, og visste da når babyen skulle komme. Helt supert!

 

Planlagt KS var en annerledes, men likevel flott følselsopplevelse. Var i trygge hender hos et profesjonelt og flott sykehus personale. Var veldig spent (og gruet meg nok litt) på forhånd, men da spinalbedøvelsen var satt, var jeg rolig som bare det. Alt gikk rolig og kontrollert for seg. Jenta kom ut 5 min etter at de startet med inngrepet, og det hele var over på 30 min.

 

Fikk babyen til puppen ca 40 min etter at hun kom til verden. Da var hun sugevillig som bare det. Fikk melka på dag to, og hadde en fin start på amminga. Av andre årsaker så ble hun bare ammet til hun var 2 1/2 mnd, men hun har ikke vært mye syk. Allergier kjenner jeg ikke til, så langt i alle fall.

 

Brukte smertestillende de to "obligatoriske" dagene, og deretter gikk det fint uten. Hadde luftsmerter på dag 2 og 3, men så gikk det over. Ble ikke noe plaget med operasjonssåret/arret etterpå. Reiste hjem etter 3 dager.

 

Som du sikkert skjønner så hadde jeg en flott KSopplevelse, og hadde nok tatt det samme valget en gang til dersom det hadde vært aktuelt. (Forresten så tok de feil mht vektestimering på babyen min, hun var 3520 g da hun ble tatt to uker før terminen, og ville derfor ha vært ca 4000 g dersom jeg hadde gått til termin. Ved utreisesamtalen som jeg hadde med den legen som utførte KS på meg, sa hun at sett i lys av det de da visste, så var KS det rette valget. Greit å få en slik tilbakemelding :-))

 

Må bare føye til at jeg har lest om positive setefødselopplevelser, så det har nok sikkert vært det rette valget for mange.

[paulinen]

Hei.

 

Dytter bare litt i denne tråden, har vært på samtale og der mente de at bekkenet mitt var stort nok selv om babyen såg ut til å kunne bli ca 3900 ved termin. Ble egentlig overbevist om setefødsel.

 

Problemet er at jeg har en sinnsyk bekkenløsning og fysioterapeuten min var ikke begeistret for at jeg skulle føde vaginalt, dette fordi jeg må ligge på ryggen med beina i slike hylster for at legen skal komme til når babyen skal lirkes ut. Dette kan føre til at jeg blir sengeliggende ganske lenge etterpå pga. bekkenløsningen. (Hadde det ikke vært seteleie ville saken vært annerledes og jeg kunne ha fødet på siden eller over saccosekk, det kan jeg ikke nå.)

 

Så da blei jeg usikker igjen....

[mayen20]

Jeg anbefaler virkelig setefødsel!!!

Jeg fødte selv i sete, etter å ha blitt nekta ks...

TAKK GUD FOR DET!

eg som hadde trodd ks var så fælt... no håper eg faktisk nesten at nestemann og ligger i sete--- pga det gikk så bra som det gikk... har snakket med 3 andre og, som har hatt supre setefødsler..

 

Jeg og hadde veldig bekkenløsing, og fikk fysio dekket og måtte gå 2-3 ganger i uken..

 

De sa til meg at når vi har presset ut halve ungen, så lirker de litt, slik at skuldrene kommer ut, så presser vi litt til så lirker de og evt hjelper til med tang for at hodet skal komme ut...

Eg vil nesten tro det er værre å føde vanlig, siden det er jo i åpningen man er trangest, og når da den største delen på babyen kommer først, og den hardeste, må det jo bare gjøre vondere, enn hvis den myke stumpen kommer først..

 

Og den sengen man ligger i med beina i hylster er IKKE noe å være redd for, den hjalp bare til for meg at det gikk lettere... fra eg sku begynne å presse tok det 10 minutt så var ungen ute:)

 

Håper du har fått litt ut av svarene du har fått, ta gjerne kontakt på pm (hvis det er mulig her inne), eller på mail ([email protected]) hvis det er noe mer du lurer på... På mammanett og nybakt mamma ligger fødselshistorien min og:)