Hva synes dere? Ang flytting.

[Anonym bruker]

Min mann har i flere i prøvd å finne seg en ny jobb her vi bor. Han kommer herfra. Han trives lite i jobben sin og har blitt en del deprimert med årene- pga jobben. Vår datter på 5 år og sønn på snart 3 gikk i en annen barnehage i fjor, men vi fikk dem flyttet til en annen bhg for å få dem i nærmiljøet her vi bor (for å bli kjent med barna rundt oss).

Nå har vi begynt å snakke litt om vi kanskje må flytte på oss for at han skal få seg jobb. Det er lite jobber her.

Men jeg er usikker på om hvordan det å måtte skifte barnehage for min datter vil bli. Hun er ei forsiktig jente og bruker litt tid for å bli trygg på andre. Jeg er redd for å gjøre ting ondt verre. Hun skal jo begynne på skole om 1,5 år og må skifte miljø igjen da også. Men på den annen siden begynnner jeg å bli lei av å ha en mann som kommer hver dag hjem sur og deprimert(og med lite tålmodighet ), og lar det gå ut over oss- selv om han ikke vil det. (vet ikke om jeg orker å leve sånn i flere år til) Ei jeg snakket med sa at det er fint at ungene trives der de er nå og slikt, men at vi må huske at barna blir større og drar ut- da skal vi også ha noe å gjøre på og trives med. At man ikke skal bare leve og ånde for ungene.

Jeg er kjempe usikker og redd for å ta feile valg. Hva ville dere ha gjort? Er det noen som har vært i samme situasjon og har noen råd til meg?

 

Takknemlig for alle svar!

[Anonym bruker]

Jeg ville ha flyttet.

Men så er det meg da...hehe. Grunnen til at jeg ville flyttet er at barn er meeeget tilpassningsdyktige, tror nok hun får verre varige men av å ha en deprimert og ulykkelig mamma og pappa enn at hun måtte flytte når hun var 5 år.. Så i det lange løp tror jeg nok det er best å flytte.

Men bare min mening da, lykke til )

[Anonym bruker]

helt enig!!

jeg ville også flyttet. barn tilpasser seg fort, og spesielt dersom foreldrene er fornøyde med hverdagen.

tror også barna kommer til å tape mye mer på at dere blir boende der, og at pappaen (og du også) ikke har det bra!

 

håper dere finner ut av det

[Anonym bruker]

Jeg flyttet masse som barn og har bare vokst på det:) Jeg var altfor sjenert og forsiktig i begynnelsen, begynte nesten å gråte hvis folk kikka på meg. Men det gikk fort over:) Nå er jeg 29 år og har mange venner, fordi jeg ikke er redd for å snakke med nye mennesker:) Lykke til;)

[Anonym bruker]

Jeg stiller meg bak svarene du har fått av de andre her. Men vil legge til at flytting ikke må bli en "vane", slik jeg selv dessverre vokste opp med. Mine foreldre hadde problemer i ekteskapet, og skyldte på stedet vi bodde - og flyttet igjen og igjen. Jeg ble flink til å takle nye miljøer, men føler meg litt "historieløs" i forhold til det med barndomsvenner.

 

Så flytt gjerne, men vær kritisk til hvor, og ikke se på det som en mirakelkur for alle problemer... Lykke til!