Min tid som prøver...

[Bølle&Frøet]

Jeg hører ikke til her lenger. Men har lyst til å fortelle om min tid som prøver. Jeg har alltid vært glad i barn, og gledet meg veldig til å få mine egne små. Da jeg fikk klarsignal av samboeren jublet jeg av lykke. Trodde det var gjort i en fei, kanskje det ville ta 2-3 mnd å bli gravid… Men tiden gikk, og ingenting skjedde. Prøvde masse rare kjerringråd. Etter et år kom vi inn til utredning. Jeg hadde cyste på eggstokken som måtte fjernes. Etter opprasjonen fikk jeg vite at jeg sannsynligvis hadde endometriose. Dette kunne gjøre ting mye vanskeligere. Så neste stopp skulle bli prøverør. I mellomtiden flyttet vi hjem til foreldrene mine mens vi bygget hus. Jeg sluttet å telle dager ved eggløsning, og tenkte at vi får vente til vi begynner med prøverøret. Men så begynte syklusen å tulle, fikk masse småblødninger men ikke skikkelig menstrasjon. Da jeg tok en graviditetstest viste den et klart +. Etter 2 år som prøver var jeg endelig gravid!

 

Det var for godt til å være sant. Under hele graviditeten var jeg sikker på at noe gale skulle skje med barnet. Fikk ikke nyte magen min slik som jeg hadde ønsket. Gikk konstant og kjente etter liv. Tror jeg hadde lest litt for mye i bøker og på internett om SA og MA.

 

Masse strev og bekymringer uten grunn! For nå har jeg en deilig gutt på 4,5 mnd. Endelig kan jeg slappe av, og nyte verdens deiligste gutt.

 

[keepontrying]

Så godt å høre!

Fortsett å nyte dagene og kose deg med verdens deiligste gutt. Livet er fullt av mirakler, hvis vi bare våger å tro på dem :-)

 

[Solstråle + 3 :)]

For en fin historie,nyt livet med lille gut Vi har alle små mirakler