Anonym bruker Skrevet 20. januar 2007 #1 Skrevet 20. januar 2007 For å gjøre en lang historie kort; Snuppa sover i senga med oss om natta og hun vil ikke sove på dagen. Barnevakter har vi ikke. Hun er 2 mnd. Jeg vier all min tid til henne, og har ingen problemer overhodet med det. Men det har altså barnefar. Og jeg kan på en måte forstå ham. Vi har ikke noe samliv lenger, alt dreier seg om jenta vår. Vi har aldri sex lenger, har ikke hatt det på mange, mange mnd.. Har ingen mulighet når snuppa aldri sover heller... Ingen tid til å være bare kjærester... Han er nå mye sur, kort lunte, og det er ingen trivelig stemning hjemme lenger.. Noen som kan fortelle meg hva jeg bør gjøre???
♡ A & E ♡ Skrevet 20. januar 2007 #2 Skrevet 20. januar 2007 kan hun ligge ligge alene mens dere koser dere (hva nå enn det måtte være!) ? Vet at mange foreldre må ty til kreativitet når det gjelder sex når de har små!
Anonym bruker Skrevet 20. januar 2007 #3 Skrevet 20. januar 2007 Hun vil ikke ligge alene, da gråter hun bare..
♡ A & E ♡ Skrevet 20. januar 2007 #4 Skrevet 20. januar 2007 hva med når hun har sovnet i senga deres? kan dere snike dere unna?
Anonym bruker Skrevet 20. januar 2007 #5 Skrevet 20. januar 2007 Vi har prøvd, men da forsvinner kroppsvarmen min og hun setter igang igjen... Har prøvd så mye forskjellig, men ingenting nytter.. Og som sagt går det fint for meg, men samboer begynner å miste tålmodigheten sin. Blir ofte irritert på vesla når hun skriker, mens jeg har verdens største tålmodighet med henne og blir sint på han når han er irritert. Ikke bra dette! Litt redd det skal gå nedenom og ut for oss sakte men sikkert... Takk for svar!
Anonym bruker Skrevet 20. januar 2007 #6 Skrevet 20. januar 2007 Skal også sies at hun sover veldig lett!
♡ A & E ♡ Skrevet 20. januar 2007 #7 Skrevet 20. januar 2007 det høres kjent ut,tror nok mange har det sånn. håper det går bedre m tiden
*toppris* Skrevet 20. januar 2007 #8 Skrevet 20. januar 2007 varmepute:) slik vanngreie man fyller med varmt vann, kan jo prøve det da... er jo en tilveningssak, gutten min var også slik, lot han skrike noen ganger så ordnet det seg:) nå sovner han med en gang og ligger alene i senga si:)
*Patrick*e blitt storebror Skrevet 20. januar 2007 #9 Skrevet 20. januar 2007 kan trøste deg med at vi hadde det litt slik her å den første tiden. Lillegutt sov i sin egen seng,men vr mye om og men før han sovna,å da var jeg så sliten at jeg gidda ikke tænke på verken sex eller nå. Men det gikk seg til etterhvert:) Begynnte å få inn litt rutiner å slikt,å da fikk man straks litt mer overskudd. Det er viktig å sette av litt tid til å være kjærester å,ikke bare mamma og pappa,men min erfaring er at det kan være ganske vanskelig til å begynne med.
Eliise Skrevet 20. januar 2007 #10 Skrevet 20. januar 2007 Tror ikke det er noe unormalt nei =) Hun er bare 2 mnd!! Her hadde vi ikke et minutt "pause" før hun var ca 3 mnd. Skulle bare bæres, eller puppes... Aldri at hun kunne sove selv nei... Og ikke minst er det en omstilling for dere begge, og plulutselig få en ny sjef i huset! Lite søvn og lite personlig tid. Begge er sikkert sliten og lyst på bare EN god natts søvn! Prøv å vær tålmodig! Det ordner seg sikkert ;-)
Rut Bram Skrevet 20. januar 2007 #11 Skrevet 20. januar 2007 Jeg ville ringt og fått en time hos helsesøster. HUn kan gi masse tips til hva dere kan gjøre. Mange steder tilbys også samlivskurs, vi har fått tilbud om det her... Det er tøft og bli småbarnsforeldre. Ofte kan det hjelpe å snakke med noen!
GuriMalla - ♀♂♂ Skrevet 20. januar 2007 #12 Skrevet 20. januar 2007 Hun er bare 2 mnd!!!! Her gjelder det å ha tålmodighet altså! Dette er en forbigående periode. Det er vår erfaring i hvertfall. Jenta vår sov i samme seng med oss til hun var 6 mnd. Helt umulig å få henne over i senga si. Men dette går over og da får man god til på kveldstid til å være kjærester igjen. Når det gjelder sex så går det lang tid mellom hver gang vi får det til, men det har gubben min forståelse for. Det er jo førstepri å ta seg av barnet man med viten og vilje har satt til verden. Hvis dere har muligheten så meld dere på samlivskurs!
Gjest Skrevet 20. januar 2007 #13 Skrevet 20. januar 2007 Er det ikke noen i familien som kan stille opp en gang i blant slik at dere for litt avlastning? Det er så super viktig og ha egen tid for og pleie forholdet også!! Tror helsestasjonen/familiekontor etc kan hjelpe familier og få avlastning til de som ikke har noe nettverk rundt seg. ring på mandag! lykke til
7 oktober- ble mamma 6 okt=) Skrevet 20. januar 2007 #14 Skrevet 20. januar 2007 Høres kjent ut.. Her sa kjæresten min i fra til slutt og vi snakka lenge samman en kveld.. etter det ble det bedre..men vi måtte tåle litt skrik og sutring i en avvennings fase da,,, mener avvenning på den måten at han må tåle å ligge litt alene også.. nå er han 3,5 mnd og det fungerer mye bedre,, men det skal sies at man må være kreativ på dagtid selv o man er sliten:) lykke til .. samlivskurs er vel heller ikke dumt.. men prat sammen.. det er det viktigste:)
Susanne-75 3 gutter! Skrevet 20. januar 2007 #15 Skrevet 20. januar 2007 Sovner hun ikke i vogna heller? Vil først si meg enig i at det jo er tidlig ennå, og 2 mnd uten "normalt" sexliv er en del av pakka. Men hvis du vil ha et godt forhold underveis, og det vil du vel, vil jeg råde deg til å ta dette på alvor. For mange menn er sex den måten de får og gir bekreftelse på, og et forhold uten sex for han er mye mulig som et forhold uten støtte og kjærlighet for deg. Jeg ville derfor tenkt at er det et problem for han, ja så er det også et problem for deg - dere er jo to som skal ha det bra! Mitt sovetips er rett å slett å gi litt mme på kvelden når hun er skikkelig trett, det metter på en annen måte og de sovner gjerne tyngre da. Men er du veldig opptatt av å fullamme, så må du kanskje belage deg på å vente med litt frihet...Det retter seg nok om ikke lenge.. Husk at selv om du føler det er helt greit å vie all din tid til henne nå, kan det plutselig bli nok for deg og. Man blir metta, selv om de er verdens deiligste:-) Sett deg ned å prat om hvordan dere kan løse dette sammen, vis iallefall at du tenker på det og forstår han. Tenk om du hadde hatt et stort emosjonelt probnlem og han ikke hadde brakt tema på bane engang - bare unngått det? Lykke til! PSHar vært der, er ikke slik at vi holder på som kaniner her heller akkurat;-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå