Pappaene oppi alt..

[Minilille]

Hvordan takler deres bedre halvdel dette med en mini i magen..? Vi venter vår første, og til nå (27-28) har han vært kjempedeltakende, gledet seg og bare passet på meg og den lille.

 

Men helt plutselig virket det som han fikk litt små panikk.. savner meg sier han, og tiden der vi var fri til å gjøre alt i kunne. Det dreier seg hele tiden om mammaen, og at han må passe på. Kvalme, slitne, overhormonell, mage som er i veien, åreknuter, vond rygg.. jeg skjønner ham godt, vi går her og syter og klager i ni mnd.. Mens når han blir syk har vi nesten glemt å passe på ham også..Har han en dårlig dag eller sier noe feil begynner i allefall jeg bare å grine.

 

Kanskje er det den voksende magen som begynner å vise for alvor.. eller at jeg har begynt å kjøpe babyklær og utstyr, og leser gravidblad døgnet rundt.. synes bare det er litt synd i allefall, for det kommer ikke til å bli lettere.. med en som våkner om nettene,og krever mammaen døgnet rundt.. Hvordan skal man få plass til hverandre når det blir en til å dele oppmerksomheten med..

[Love my kidz]

Tror jeg forstår det litt fra pappasiden jeg.. ikke enkelt å plutselig ikke være nr 1 lenger. Vi blir jo gjerne litt oppslukt av gleden over å vente barn at vi kanskje glemmer å være kjæreste også. Vi både tenker på, snakker om og planlegger fremtiden med tanke på barnet som kommer. Pappaene forstår sikkert dette, men klart de også savner "kjæresten" sin ;-)

[Longoria83]

Hmm...vi har det i hvert fall ikke sånn! Men så har jeg et forferdelig fint svangerskap også da. Ja, greit, jeg føler meg trettere og mer sliten enn vanlig, har en del hodepine, ømme bryster, vondt i ryggen etc, men i følge meg er det der med graviditet og overhormonell tilstand bare oppskrytt! Jeg er akkurat som før på den biten der, og vi bare koser oss sammen. Må vel nevne at jeg ikke har følt meg så gravid, og ikke tenkt så mye på det. Viktig å greie å være seg selv! Jeg syter og klager meget sjeldent, og er blid og fornøyd stort sett gjennom hele dagen. Så det er klart det er forskjell på folk.

 

Vi gleder oss som bare det, og det er viktig at BEGGE foreldrene får være i fokus. Jeg tar meg av han når han er syk, og det motsatte!

Og den lille gutten vi venter er det største som har hendt oss!

 

Er nå i uke 26, og magen har for fullt begynt å vokse.

Mitt råd til deg er å ikke "overfokusere" på at du er gravid, prøv å snakke om ting han også interesserer seg for. Ikke la HELE dagen styres av at du er gravid og vil ha oppmerksomheten 24.7!

 

Vi greier det i hvert fall!!!

[minime<3 in belly]

Slik som du forteller det syns jeg det høres ut som han har litt "panikk"

Ikke misforstå... Jeg tror alle går gjennom en slik fase.

 

Jeg føler selv litt panikk til tid og annen.

Jeg er 1. gangs og jeg "aner" ikke hva jeg går til. Jeg har alltid hatt mye med babyer å gjøre og vært mye i nærheten av venner og familie som har barn. Så er ikke redd for det å få barn, men det skremmer med det at jeg aldri kan gjøre slik jeg vil lenger. på en måte...

 

Om man blir innvitert på fest, er det ikke bare å dra, man må enten skaffe banrevakt eller så må man spørre om det er greit at far er hjemme.

Og for ikke åsnakke om å reise bort...

 

Men jeg tror mannen din kommer til å komme til seg selv igjen... hehe

For våres del så kjenner vi jo liv og blir klar for et barn på den måten, mens de som ikke får noen av disse innvendige følelsene så er det sikkert litt vanskelig å "forholde" seg til en stor voksende mage....

[Twins i magen <3]

Alle blir vel grepet av en smule panikk innimellom, det kan jo vi som bærer barnet bli også. Jeg har slitt med blødninger og derfor redsel for sex, noe som selvfølgelig går utover samboer. Men han har tatt det utrolig fint, og selv om jeg er sliten prøver jeg å anstrenge meg innimellom for å gjøre noe hyggelig for han også (som f.eks. å lage middag til han og andre småting...).

Når det er sagt er han veldig ivrig selv, og en av hans beste venner ble pappa nå i natt og da ringte han til meg og sa at han nesten var litt sjalu for de hadde fått babyen sin allerede mens han må vente noen måneder til Han har også vært med til jordmor, lege (får UL hos fastlegen min også) og når vi har gjort innkjøp... det hjelper vel også på følelsen av deltakelse i svangerskapet.

[Twins i magen <3]

Også er han her inne og leser Hehe!