Skuffet over kjønn

[Anonym bruker]

Hei dere! Ville bare høre om det er flere enn meg som ble skuffet da dere fikk vite kjønn på ultralyden? Selv hadde jeg en slik INTENS jentefølelse, og har enda ikke kommet over sjokket over at det ser ut til å bli en liten gutt. Jeg har kjempevanskelig for å identifisere meg som en "guttemamma". Har en jente fra før, noe som kun har gitt positive erfaringer, og opplever nesten en sorgreaksjon på at jeg ikke skal få oppleve å få en ny jente igjen. (Alderen min tilsier at vi ikke bør få flere barn, og jeg synes ikke man skal sette i gang å få flere barn bare i håp om å få et spesielt kjønn). Jeg er kjempelei meg for alle de flotte jenteklærne vi aldri får bruke igjen (utrolig hvor mye energi jeg klarer å bruke på en sånn bagatell...), er livredd for at jeg ikke skal klare å bli like glad i dette barnet og gruer meg til å måtte forholde meg til gutteleker som Ninja turtles, dataspill, sverd, pistoler, spiderman og all verdens andre ting som jeg ikke har greie på. Og tenker med gru på guttebesøkene med en haug med ustyrlige smårollinger... Og tenker også mye på at søsken av samme kjønn ofte har et tettere forhold og vennskap enn søsken av ulike kjønn. Jeg skammer meg aller mest over å ha slike følelser i det hele tatt. Vi har ikke kommet lett til verken dette eller det forrige svangerskapet, og burde være sjeleglad og takknemmelig for at vi i det hele tatt har lykkes. Jeg vet så inderlig vel at dette ikke er noen selvfølge, så hvorfor klarer jeg ikke lenger å glede meg like mye over svangerskapet, de deilige bevegelsene i magen og det som venter...? Selv om jeg fra første stund, både denne gangen og forrige gang, kjente i meg selv at jeg aller helst gjerne skulle hatt en jente, så var jeg overhodet ikke forberedt på at jeg ikke klarer å føle glede over at det er en liten gutt! Hjelp - er jeg den eneste som føler det slik??

[lene1984]

Hei.

Leit at du føler det slik...

Jeg håper litt på gutt neste gang også, men vet at jeg ikke blir skuffet uansett.

Har kanskje litt med at når jeg ser på gullet her og tenker hvor inderlig glad jeg er i han så vil jeg ha akkurat en sånn til.

Kanskje du også tenker sånn?

Tror nok du blir like glad i guttebassen.

De du sier om ustyrlige gutter stemmer absolutt ikke.

I vennegjengen min er det bare jeg som har gutt og han er den roligste av dem alle...

Jeg føler det er jenter som er villest, så det har nok ingenting med kjønn og gjøre. Er forskjellig fra barn til barn.

Tanten min som jobber i barnehagen sier også at det ofte er mer sprell med jentene.

Men som sagt tror jeg ikke det har noen med kjønn, men med personlighet å gjøre.

Du får bare prøve å foreberede deg på en gutt og jeg tror ikke du blir mindre glad i han..

Det er kjempekjekt å ha gutt..

Håper det ordner seg.

 

Lykke til!

 

[Anonym bruker]

Jeg har det faktisk akkurat som deg. Har en jente fra før, og ble kjempe skuffet da ultralyden viste at vi nå får en gutt. Sørget over alle de samme tingene som deg, og jeg hatet meg selv for det. Men det gikk over. Jeg jobbet med meg selv, og klarte etterhvert å glede meg over gutten vi venter. Nå gleder jeg meg kjempe masse til han kommer, og tror ikke jeg kommer til å få noen problemer med å bli like glad i han som i jenta jeg har fra før.

 

Men det rare er at selv om ultralydbildene helt tydelig viser "gutteutstyr" tar jeg meg selv i å fortsatt håpe at det er en jente som kommer ut (har 18 dager igjen til keisersnitt). Ble faktisk også litt misunnelig når venninna mi fikk jente for noen dager siden. Er veldig irritert på meg selv for disse tankene.

 

Nesten alle kjerringråd sier at jeg får jente, og det har vel vært med på å holde håpet om jente oppe. Hadde nok vært enklere å akseptere at det faktisk er gutt jeg får, om alle tegn og symptomer bekreftet det. Har derfor funnet ut at kjerringråd er bare tull, og stemmer alt for skjelden. Jeg vet også at vi hadde sex på samme dag som el, og det øker jo betraktelig sjansen for gutt.

 

Er også å leser på denne siden hver dag i "håp" om å høre mange historier om ultralyd som har vist gutt, men ut har det kommet jente. Fornuften sier meg at dette er dumt. Det er bare i spesielle tilfeller at det skjer. Jeg er 100% sikker på at jeg får gutt.

 

Trist for deg at du føler det samme som jeg gjorde, men det var godt for meg å se at det er flere som har det slik.

 

Mitt råd til deg er å stole på ultralyden, og aksepter at du får gutt. Ikke bry deg om alle dumme kjerringråd, eller lag deg selv falske forhåpninger om at du likevel venter en jente. Finn positive ting med å få gutt (det finnes det nok av). Du kommer garantert til å bli like glad i gutten din, som du er i jenta di.

 

Lykke til:-)

[Anonym bruker]

Jeg trodde man skulle være ekstra heldig om man fikk et av hvert kjønn, det vil jeg gjerne ha!!

Venter min første, så for meg er det akkurat det samme..men når nr. 2 kommer vil jeg helst ha det motsatte...

Tenk hvor heldig du er som får to flotte, friske barn, og du kommer garantert til å bli like glad i den lille pjokken som smiler og gurgler til mammaen sin;)

[Anonym bruker]

SKAM DEG!

[Anonym bruker]

hei

tror nok alle ønsker seg et viss kjønn..

har man en jente ønsker man seg gjerne gutt 2gang osv osv..

men hvis du sliter med skyldfølelse og vil komme på andre tanker...

ta en titt inn på mitt forum "assistert befrukting" så skjønner du hvor teit det egentlig er og være skuffet..

dette var ikke et klage innlegg eller at du er dum innlegg..

men noen ganger så må man takke for barnet man for og hvor heldig man er som,for oppleve det og være mamma.

[Leetha]

Mye trist lesing inne på disse sidene, fokuset på kjønn er altfor stort. Det er helt greit at man kan håpe litt på det eller det kjønn, det er en helt vanlig menneskelig ting. Man lurer jo fælt på nurket, hvem det er, hvordan den ser ut osv osv og også kjønn. men å få sorgreaksjon etc høres ikke bra ut. Man burde kansje prate med noen om det??

 

og en ting: jeg har en nydelig liten gutt, og han er 2,5 år. vill og ugreit?? niks niks, kosete liten mammagutt som spør pent om jeg ikke kan bygge en trapp og legohus til han, om vi kan tegne, perle, male, togbane, kjøre bil osv osv. rolig og grei, minimalt med trass.

Det er stort å få en sønn! like stort som en datter!!!

 

Å bli skuffet over et kjønn synes jeg høres litt trist ut. og man vil sikkert ikke tenke slik heller, bare tenk alt positivt.

 

og..ikke sikkert to av samme kjønn får så suupert forhold som store, tro meg, jeg veit om flere tilfeller. har selv 3 brødre....og hvem har best forhold til flere av de???MEG!

[jubalong 5+1= 6]

Skal love deg at disse tankene forsvinner i det du får babyen på magen første gang..

jeg visste ikke kjønn med 3dje mann, men var sikker på at det skulle komme en gutt til. Var redd jeg kom til å bli skuffet og misunnelig på jentemammaene!!

Men vi er visst skapt til å elske barna våre inderlig, for jeg ville aldri ha byttet den lyseblå bylten med noen som helst rosa da jeg stolt trilla rundt på barsel.

Nesten som jeg ble mer og mer glad for hver gutt jeg har fått..

Har aldri ett sekund vært misunnelig på jentemammaer etterpå!!!!

Nå kunne de ikke se noen tissetass på ul, men må si at denne gangen hadde det jo vært ekstra stas med den 4de gutten. Ser ikke for meg en jente blandt gutta våre...he he, men det hadde jo vært gøy det også...:-)

[Anonym bruker]

Jeg har vel følt det litt som deg. Jeg skal ha mitt 3 barn i juni. Fikk jente først for nesten 10 år siden. Nå jeg skulle ha mitt andre barn var jeg sikker i 9 mnd på at det var ei jente til, kunne ikke se for meg selv som guttemamma. Men gutten kom, syntes dette var kjempe rart på sykehuset og ja jeg var nok litt misunnelig på de med rosa teppe i sengen på barsel. Dette gikk som sagt kjempe fort over!!! Jeg som ikke kunne se meg selv som guttemamma, var jo egentlig den fødte guttemamma. Kjempe morro med gutt, en storsjarmør uten like :-). Verdens beste gutt selvsagt!! Vi bestemte oss nå for å få nr 3. Jeg må jo innrømme at jeg tenkte, nå kommer jenta. Mannen min også var skråsikker på det...., men på Ultralyden, så sa de at det var 70 % en gutt. (han ville ikke vise frem utstyret, men jordmor trodde det?). Har kjent at jeg etter dette, har gått igjennom en liten sorgprosess inni meg... Tenker på at jeg ikke skal ha ei lita prinsesse til, aldri få oppleve dette igjen. Datteren min er blitt stor nå, så ja jeg sliter litt med det.. Selvom jeg vet at jeg kommer til å elske den neste gutten min over alt på jord!!!! Så ja jeg skjønner hva du mener, jeg har også de tankene innimellom.

Lykke til _ Du kommer til å bli en super guttemamma :-)

[Slettvoll -80]

ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ..Jeg har en liten prins på 14mnd..Han er så snill&skjønn!!!!!!!!!!!!!!!! Sukk..Jeg har vært så glad for gutten min,og nå fikk vi beskjed på UL at vi skal få 2 jenter!!Føler meg priviligert som får barn i det hele tatt,først en prins og nå prinsesser;-)Kongen kan beholde tronen sin,hehe.Jeg er verdens heldigste!(Er forresten imot både leke-pistoler & for mye prinsessedall;)De kommer til og få noenlunde helt lik oppdragelse.

[Anonym bruker]

Sorry å si det, men du høres helt skrudd ut. At det går ann. De fleste ønsker seg ett av hvert kjønn, men blir lykkelige uansett hva de får bare barnet er friskt, skjerp deg! Og hva skulle tilsi at jenter er bedre enn gutter, har gutter selv og er kjempe fornøyd. Har også ei ste datter som jeg er kjempe glad i. Men må si at min opplevelse til nå er det enklere å takte guttene følelses messig enn jenter. Ikke for det, det kan være forskjell fra person til person. Hver lykkelig for at du kan få barn du og for at barnet er friskt. Skaff deg hjelp.

[Anonym bruker]

ENIG!!

[Anonym bruker]

Takk! Jeg vet ikke kjønn denne gang men håper... Visst ikke sist, hadde en følelse for hva det var, men ønsket det motsatte. Det ble det jeg følte, og jeg slet en stund etterpå med skuffelsen. Det er ingen god følelse. Tror jeg ønsker å vite denne gangen, så er jeg kanskje ikke like skuffet når barnet er født.

Men takk for at du delte dine tanker, godt å vite at en ikke er alene men vanskelige tanker.

[Anonym bruker]

Jeg har en storsjarmør av en liten gutt fra før. Han er nå blitt 13mnd og søtest i hele verden. Jeg må innrømme at jeg hadde et lite ønske om jente denne gangen og det ser det ut som det blir. Men jeg hadde ikke blitt skuffet dersom det hadde vist seg å være en liten gutt til. Er glad jeg kan få barn jeg. Føler meg kjempeheldig uansett.

[Anonym bruker]

Synes dere som blir skuffet over kjønn bør skjemmes, og det ordentlig!

Tenk på de som ikke kan få barn i det hele tatt.

De ville vært glad om de i det hele tatt fikk barn!

 

Hilsen ufrivillig barnløs

[Anonym bruker]

Du rett over som er ufrivillig barnløs; jeg synes DU burde skamme deg! Hva er det som gjør at du kan dømme de som har ønsker om det ene eller det andre kjønnet???? De har et annet utgangspunkt enn deg og hvorfor skal de tenke på deg eller andre som ikke kan få barn? Det er ikke en menneskerett hverken å få barn eller å få velge kjønn, men det er jo lov å ØNSKE seg noe!!! Du er skuffet fordi du ikke får barn, og det er vel ingen som dømmer deg for det?! Hvorfor dømme de som ønsker seg noe annet enn det du gjør? Kom over bitterheten din så kanskje du får ditt ønske oppfylt..

[Anonym bruker]

du med innlegg til den barnløse..

herregud,håper ikke du har barn,for en dårlig holdning "kom over bitterheten så kanskje ditt ønske blir oppfylt" det går vel ikke ann og si ...utrolig tåplig innlegg...

SKAM DEG!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

jeg med innlegget til barnløs; hvorfor gidder du å svare egentlig? Skam deg selv din tåpe

[Anonym bruker]

PS, jeg har barn

[Anonym bruker]

FY FAEN!!!

 

DU ER SYK!!

[Snart er vi 5 "07okt" :-D]

da jeg ventet førstemann ønsket jeg meg en jente, og har vel egentlig trodd at jeg skulle få en jente men hadde en klar følelse av at nei det vil bli en gutt. Noe det også ble ;o)

-jeg venter nå nr 2 og selvfølgelig ønsker jeg meg en jente denne gangen også, og tror på mange måter at det blir det også. Men kan ikke helt tro 100% så forbereder meg på at det også kan bli en gutt.

 

Å dømme noen for å ønske seg et spesielt kjønn på barnet er det samme som at noen også dømmer noen for de blir lett gravid, eller er heldig at svangerskapet går bra eller føder et friskt barn. På mange måter er det misunelse og jantelov som styrer slik meninger som så ofte blir ytret på slike sider.

 

Jeg har skjeldent klart å glede med 100% over svangerskap i frykt for at jeg kan miste det, og det er bare de 2-3 siste mnd at jeg tørr såvidt å glede meg litt over at jeg skal bli mor. Slik hadde jeg det med første mann og slik har jeg det nå.

 

Så hver så god døm meg gjerne for å ønske meg noe så banalt som et spesielt kjønn på det barnet jeg venter, et ønske og håp er da lov til å ha, og en kan skjelden forvente at det blir oppfylt fordi om det er et ønske. Dette er en biting i forhold til frykten for at noe kan gå galt så hvorfor kan jeg ikke heller få tenke på dette istedet for frykten jeg føler ???????

[Anonym bruker]

Jeg må nesten bare le ltt...Hehe;-)

Det var jeg som sa at dere som ønsket dere et spes kjønn burde skamme dere.

Det er klart at det er lov å kunne ønske... skulle kanskje definert meg bedre, så her kommer det: Jeg mener at om man er redd for å ikke kjenne glede over et barn som man skal føde, som har ligget i ens mage og sparket i flere mnd og blitt kjent med på et vis, da burde man søke hjelp!!!

Det er noe som kalles depresjon.

Når man kjenner sitt barn i magen så burde man kunne glede seg....

Tar tilbake det med "skamme seg", Så voksen er jeg faktisk!

Men dere som føler (HI) det slik burde søke hjelp!!!

 

Har tenkt litt over det du skrev der oppe som sa at jeg var bitter,,, det er jeg ikke!

Blir bare så innmari trist når jeg leser sånt fordi jeg tenker faktisk på at det barnet hadde vært HØYT ønsket i en annen mage. De tenker jeg på barnet og ikke på meg :-)

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt, jeg. Hadde det nesten sånn med førstemann. Dvs.. jeg gledet meg jo over han, men hadde ventet meg en jente, og klarte ikke å se for meg meg selv som en guttemamma. Guttenavn var en helt annen verden. Hadde også superangst for gutte-leker.. Men dette går over, helt sikkert! Når han kommer ut, så vil du elske han like høyt som datteren du har fra før. Føler du fortsatt det samme etter at han er født, så ville jeg pratet med noen om det.. helsesøster eller noe - for din egen del.

Lykke til! Sikker på at det går strålende!

[Anonym bruker]

Guttebabyer er jo så utrolig pene!! Og snille! Og sjarmerende!

Og det er masse tøffe, kule gutteklær.

Dessuten er det kjempekult å kjøre bilbane med de, når de blir større.

Og de krangler mindre med mammaene sine i tenårene.

Og når de blir enda større er de flinke til med å pusse opp, flytte, bære, fikse pcen osv.

 

GUTTER ER TOPPERS!!!

 

 

 

[Gjest]

Jeg hadde født tre jenter da jeg fikk vite på ul at fjerdemann nok ble en gutt . Jeg hadde på følelsen at det var en liten kar der inne , men når familien begynte å juble for at det "endelig" ble en gutt ble jeg litt lei meg på jentenes vegne da jeg følte at de ble mindre verdsatt . Jeg tok etter dette alles glede over gutten som en slags personlig fornærmelse for alle verdens jenter (joda, litt galskap) og ble mannehater .. hehe .. helt til øyeblikket jeg lå med min lille flotte prins i armene etter en ganske tøff fødsel. Han så veldig "gutt" ut og jeg synes det var flott å få æren av å føde et annet kjønn en mitt eget . Alle "bisarre" ting jeg følte i graviditeten var blåst bort og glemt og jeg tror hormoner har en voldsom innvirkning på oss noen ganger . Jeg tror ikke du vil føle det slik etter at ungen din kommer til verden .

Jeg ble helt forelsket i min og er det ennå . Han er helt praktfull og det er jentene mine også . Nå venter jeg femtemann og kjønnet er denne gangen revnende likgyldig .

Jeg har selv en lillebror og vi er veldig nære hverandre . Her hjemme forguder jentene sin lillebror . To av jentene mine krangler mye og deres kjemi er ikke så god , mens begge to går strålende overens med den tredje jenta og med lillebroren . Samme kjønn har ikke bestandig noe å si for søsken nærhet . Tror vi vektlegger dette m kjønn for mye , selve mennesket teller mer . Barnet ditt er et unikt lite menneske, jente eller gutt . Gleden skal du ikke bekymre deg for å ikke føle .. den kommer , den kommer når den skal .