Blir rett og slett sint!

[kirsty*2barnsmamma]

Har fortalt nien i omgivelsene at vi endelig har søkt og står nå i kø... og at mannen sin prøve er mye bedre så kansje vi klarer det selv. Men folk har selektiv hørsel tror jeg, for de hører ikke det siste. Istedet sier de at jag det pleier ofte å skje det, at folk blir gravide i prøverørskø fordi da slapper de av og senker skuldrene...ARGH!!!!!! Blir jeg gravid før forsøk så er det fordi mannens sæd er bedre, ikke fordi jeg slapper av! Og så frekt da å antyde at vi ikke har fått det til fordi jeg ikke slapper av??? Tar dette aldri slutt? Fikkofte høre detda vi var vanlige prøvere og det tok tid, og venner trøstet med slike unyttige tips som at jeg skulle slappe avog ikke tenke på det så går det nok bra...og jeg har gjentatte ganger sagt at det ikke har moe med saken å gjøre, lagt frem fakta og sånn og disse rådene har tatt slutt. Men nå som vi står i forsøkskø, ja så begynner de på igjen. Blir helt oppgitt jeg!

[Gjest]

Gjett om jeg skjønner deg!!! Jeg har og fått høre at dersom jeg slapper av og ikke stresser så vil vi nok bli gravid!! Slapper av??!!! Akkurat som hormonprøvene mine blir bedre, og mensen min kommer tilbake bare jeg SLAPPER av!!! Blir bare så frustrert innimellom....og jeg er ikke redd for og si i fra, så det er nok noen som er blitt svar skyldig etter mine utbrudd..... Tro meg, jeg vet hvordan du har det!!

Er forresten "venter" jeg også Står i kø for eggdonasjon i Finland. Har vært på forsamtale, og har fått mail fra de nå om at mest sannsynlig så blir det innsetting i august om alt går bra:o)

[doffine]

Vet nøyaktig hva du sier her.... eller så har vi også vrien om adopsjon,da... Har dere ikke lyst itl å adoptere da????

Er alltid noen som tror de vet best.... og det er til å få noia av...

[kirsty*2barnsmamma]

Ei veninne av meg driver og adopterer, holdt på i ett par år oggår ogventer på tildeling. Mannen hennes har null sæd så prøverør går ikke med mindre det er med eggdonasjon. Og tror du ikke hun får ofte høre at nå som hun har bestemt seg for å adoptere og senker skuldrene så blir hun sikkert gravid ja...for de har hørt om noen...osv...

 

Jeg skjønner meg ikke på folk jeg. Men hadde virkelig trodd atnår jeg kom sålangt som til forsøkskøen så skulle vel folk slutte...

[doffine]

Da jeg fikk diagnosen endometriose, da var jeg deprimert da.

Fikk jo vite at mine sjangser for å bli gravid var minimale.... For å få fram noen poenger her så har jeg en kusine og fetter på pappas side, samt ei søster......

Min kjære farmor ønsket seg så innderlig et oldebarn, da... og hun maste hull ihodet på meg. Jeg svarte gang på gang at hun kunne mase på sine andre barnebarn, men det gikk ikke inn i hodet hennes.....

Så kom da denne diagnosen da... og hun ble matet inn med hva dette var, tror dere ikke at hun fortsatt å mase om oldebarn til meg??

Dette gjorde hun helt til hun døde for 2,5 år siden... Og det er sårende å gang på gang si at det er usikkert om det kommer noe barn fra meg...

[Lilla78]

Åh - jeg kjenner meg så igjen... Mange som har historier som går slik, ja... "de fikk første barnet med prøverør mens nr. 2 kom på vanlig måte. Da slappet de nok av da". Herregud så dumme folk er... Men de vet jo ikke bedre har jeg begynt å tenke - det er jo bare vi som er oppe i dette som vet hva det faktisk innebærer.

Første forsøk i november var vi ganske åpne, familie og nærmeste venner + et par kollegaer visste om det. Vi synes det var riktig da, men nå når vi skal i gang med neste forsøk har vi bestemt oss for at dette skal være vår lille hemmelighet - bare jeg, mannen min og legene vet :-) Jeg har sagt til mamma og de andre som spør når neste forsøk er at det er er i mars, men sannheten er at det er i begynnelsen av februar. Det kjennes veldig deilig å bare snakke med mannen min om det denne gangen, han forstår jo fullt ut og tenker likt som meg.

Jeg synes det var slitsomt at mamma ringte og spurte om status, spesielt etter innsetting - "kjenner du noe?" etc.. Hun er jo bare søt og god, da.. men..

På jobben er det mye snakk om graviditet om dagen pga mange er gravide - og det er ikke så veldig gøy - det blir sagt mye rart.. bl.a "jeg skjønner ikke de som betaler for barn, enten prøverør eller adopsjon, for kan man ikke få det selv er det jo for en grunn. Og barn er jo ikke alt heller" (med struttende mage selv - de setter ikke pris på hvor heldige de er...

 

Ja, ja - det er i alle fall godt å få ut frustrasjonen her inne sammen med dere :-)))

 

 

[kirsty*2barnsmamma]

Ja jeg tror faktisk ikke de kan noe for det, men jeg skjønner heller ikke at de kan tenke sånn... GRRR!!!!!! Klarer ikke å unnskylde dem heller. Det er jo skikkelig frekt, rett og slett...

 

Godt å lese at andre ogsåer frustrerte. Er nesten så jeg harlyst å skrive innleg til aviser og sånn om hva de ikke skal si til folk de vet sliter med å få barn...

[Flippa m Frida]

Ja, jeg vet!

Og vi har tordnet mot sånne innlegg her også vi før Kirsty.

Hvis det var bare å "slappe av", så hadde jo alle blitt gravid ved første forsøk! Hvis det da ikke var en medisinsk grunn for det hele! Og selv da er det jo tydeligvis utrolig hvor bedreviter folk kan være...

Man sier da ikke til en kreftsyk at det bare er å slappe av så blir man frisk!!

Hjelp...

Si fra hvis du går ut i avisen, Kirsty, for da er jeg med. Tenk hvor mange mindre barn det ville blitt født hvis folk som sliter ville FULGT rådene om å bare "slappe av". Mange cyster, dårlige svømmere, tette eggledere, infeksjoner og endometrioser som aldri hadde blitt oppdaget, og aldri kurert eller funnet en løsning for.

 

Slappe av my ass!! Det kan jeg gjøre når oldebarna mine kommer å besøker meg på gamlehjemmet!!