Noen som tenker på hvordan ting ville vært hvis man ikke hadde tatt abort?

[Anonym bruker]

Leser om flere som sier at de følte seg lettet etter aborten var utført og at det var deilig å kunne fortsette som normalt. Jeg henger ikke ut noen av disse, tvert i mot synes jeg det er fint at man er komfortabel med valget sitt. Men, det har vært litt vanskelig for meg innimellom. Jeg tok abort i begynnelsen av oktober, og tenker ofte på hvordan ting ville vært i dag hvis jeg hadde valgt å beholde. Jeg tenker på hvordan magen ville vært og hvordan det ville vært å kjenne liv. Blir så trist av å tenke sånn, men det kommer bare.

 

Jeg hadde store problemer med å bestemme meg, og det ble til slutt praktiske grunner som gjorde at jeg tok abort. Når jeg tenker over det i ettertid var vi ganske "bortreist" den tida vi brukte på å bestemme oss, og lurer på om jeg hadde tenkt annerledes hvis jeg hadde fått roa meg litt. Jeg har nok angra litt. Men jeg står for valget mitt. Det går bedre og bedre, i starten var jeg ødelagt, og drømte mye ekkelt, men nå går det lengere tid mellom hver gang. En gang innimellom savner jeg "det" på en rar måte, og skulle ønske det var der i dag. Litt rotete dette, men..

 

Er det andre som har liknende tanker eller forstår hva jeg mener?

 

 

[Anonym bruker]

jepp..kjenner meg igjen altså..

nå er det snart 4 år siden jeg tok abort, herlighet tiden flyver.... kan huske det som det var i går da både jeg og typen gikk en måned i en helt annen verden uten å vite hva, hvordan eller hvorfor. det var en j... periode for å si det sånn... har man ikke opplevd det kan man ikke vite hvordan det føles.

jeg var som du sier helt komfortabel med å ha valgt dette, fikk ingen psykiske eller lignende probleemer, det var kanskje det som var rart, som om ingenting hadde skjedd liksom.... alt gikk så fort

jeg tenker stadig vekk på dette, jeg kunne hatt et barn på 4 år dette året. men samtidig sier jeg : nei, jeg kunne ikke det, fordi det var ikke meningen- og sånn er det bare med den saken.

men ennå ...4 år etter har jeg ikke glemt det. uansett hvor riktig det var å gjøre det osv så kommer det nok til å dukke opp i tankene alltid.

en gang fikk jeg problemer, da ei barndomsvenninne var gravid og fødte en liten en, da bare gråt og gråt jeg...og så gikk det over igjen... det kan komme når som helst, hvor som helst. det er noe man aldri glemmer, en stor ting som en gang skjedde i livet ditt... men er glad for at det aldri har plaget meg stort, det var den gangen, nå er nå, gleder meg masse til å bli gravid igjen en gang, tenker ofte på det.. godt at flere vet hva jeg snakker om

 

lykke til snille jenter komer alltid godt ut av det

 

 

[Anonym bruker]

Skjønner det veldig godt, selv om jeg er en av dem som ikke har angret noe. Spesielt de første årene kunne jeg kikke etter andre barn som ville lignet på det barnet jeg valgte bort (Det ville vært ett halvt afro-barn, noe av det vakreste jeg vet om..) Jeg legger fremdeles merke til vakre barn med afro-aner, men tenker heldigvis sjeldent på at jeg kunne hatt ett eget. Tror du må ta tiden til hjelp. Jeg har ett inntrykk av at de som har brukt mest tid på å bestemme seg er de som sliter mest i ettertid. -Jeg viste med en gang at jeg ikke kunne få dette barnet, siden jeg var midt i studiet, hadde ingen penger, pappa'n bodde utenlands og jeg har alltid hatt ett veldig behov for en trygg og sikker ramme rundt mine familie planer.. -Det var godt å kunne fortsette med livet, men jeg glemmer aldri at jeg har valgt vekk ett barn.