Juni: Da er jeg blitt alenemamma...

[Mammaen til Amalie]

Tenkte jeg skulle få ut litt tanker her jeg, som ingen kjenner meg ordentlig. For to uker siden fant mannen min ut at han hadde mistet alle følelser for meg og flyttet dermed ut. var ikke engang interessert i å prøve familierådgivning eller noe liknende. jeg mener det er riktig når man har fått barn sammen, i hvertfall gi det et forsøk. det viser seg i etterkant at noe av grunnen også var at han ikke taklet det ansvaret det innebærer å ha et barn. det burde han jo ha tenkt på før, men men...

 

jeg og amalie klarer oss fint, bedre enn forventet faktisk. han har alltid vært ustabil i humøret og det er det slitsomt å leve med i lengden. nå er ihvertfall hverdagen forutsigbar. er litt bekymret for hvor mye amalie skjønner av dette, men hun er den samme. like blid og full fart. så håper vi har klart å skåne henne mest mulig.

 

noen flere som er i samme situasjon, og som har litt erfaringer med de økonomiske rettighetene?

[mamma til 2 ;)]

Jeg har også vært alene mamma i et halvt år nå. Vært til tider tøft, både det å se ongene gråte og spør om hvorfor ikke pappa er her samt tankene på "Om jeg gjorde det rett"... Hvis jeg hadde prøvd litt til, ville det gått seg til..osv.. Mange tanker som farer igjennom hodet i denne perioden.

 

I mitt sted var det da altså jeg som valgte å trekke meg ut av forholdet etter 14 år... Han ønsket å fortsette forholdet, men jeg så ingen annen utvei og håp - der og da...

 

Problemet vårt var at vi ikke tok godt nok vare på hverandre... Han jobbet fra tidlig morgen til seine kv.. mens jeg jobbet om natta. Vi møttes kun i døra de siste 4 årene. Slikt tar på et forhold... og siden vi begge var slitne ble det krangling istedet for å kommunisere på en fornuftig måte...

 

Nok om det... Ang den økonomiske biten har jeg aldri hatt så god råd som etter at jeg ble singel... Fikk 10 000 kr i mnd i tillegg til min lønn.

For din del - gå på trygdekontoret. Der finner du ut alt du trenger å vite...De er som regel veldig behjelpelig med å hjelpe. Saksgangen har gått fort og pengene kom inn allerede mnd etter at jeg sendte inn papirene...

 

Lykke til...

[beri]

Hva sier man til slikt da? Trist, men av og til nødvendig. Tror det er bedre for barn at foreldre gjør slik enn å bare holde sammen for barnas skyld. De merker det likevel.

Det virker iallfall som du takler det bra. klem fra