dere som er flergangs...

[Gjest]

hei! jeg er førstegangs, så lurer litt på hvordan første fødselen deres var ? I lengde, smerte... med eller uten komplikasjoner... smertelindring... Vet jo at en fødsel er veldig individuell, men er alltid interessant å høre andres erfaringer!

 

Takker for svar

[endaeintrønder]

hei:) skal ikke skremme deg med min fødselshistorie jeg,men kan si at den endte i et akutt keisersnitt,3 dager etter den begynte..så denne gangen blir det nok planlagt ks på meg:) ønsker deg lykke til!!!

[Gullet83_har_fått_nr2]

 

 

Jeg fødte min sønn for snart 3 år siden og visste jo ikke hva jeg gikk til.

Litt skummelt,men tenkte ikke så mye over det.

 

Da fødselen var i gang tok det 10 timer fra den første rien til han var ute.

Jeg brukte ikke noe smertestillende og er egentlig glad for det.

Selvsagt var det vondt,men jeg hadde egentlig forestilt meg at det ville være vondere jeg da,så jeg ble litt overrasket egentlig.

 

Da jeg skulle presse han ut var kroppen min egentlig litt sliten og jeg hadde ikke så mye mer å gi så jeg mistet veene mine og ble satt på drypp. Veene tok seg opp igjen og jeg presset videre etter mye stress med å få dem tilbake.

Da viste det seg at vi ikke hadde allverdens med tid fordi lille gutten min mistet hjerteslagene fra 150 slag i minuttet til 70 slag i minuttet.

Derfor fikk jeg hjelp til å presse han ut med at de "la" seg på magen min og presset sammen med meg.

 

Det gikk heldigvis bra og er han er frisk og rask den dag i dag.

[leeelo]

Hei.

Jeg er på vei med min andre, og gruer meg ikke i det hele tatt.. Syntes det var en helt herlig opplevelse!

 

Jeg tror det som hjalp meg veldig mye, for jeg gruet meg også utrolig, var og forvente meg nesten døden, så ble jeg positivt overrasket.

 

Jeg begynte med rier en uke over tiden, en onsdag kveld, kl halv åtte, trodde det bare var mageknip, så la meg på kvelden, og sovnet faktisk..

Våknet halv fire og trodde jeg skulle dette gjennom sengen, syntes dette var velig vondt, men bare til jeg hadde hatt rier i ca 10 min (tror man blir vandt til smerten på en fin måte).

 

Jeg sto opp, samboer var helt i taket, slo på dusjen for meg pakket ferdig bagen min, og slo av alle lys i hele huset, når jeg var ferdig i dusjen, sto han klar i gangen med sko og jakke på.. He he, ler litt av det i ettertid..

 

Jeg sa vi måtte ringe føden først, gikk inn slo på strømmen og ringte, fikk vite jeg måtte telle mellom riene, helt til jeg hadde ca 3-4 min i mellom, siden vi bodde ca 30 min fra sykehuset. Vi satt og telte og telte, gikk fra 3 og så helt til 9, ble utrolig lei... Kjedelig, ville bare ha ut denne gutten.

 

Tiden gikk og ble verken kortere eller lengere mellom riene.. Fredag kveld rundt 11 tiden ringte tlf hele tiden og alle maste om at jeg måtte komme meg opp på sykehuset, jeg tenkte hele tiden at det var bedre og være hjemme enn der oppe..

 

Kl tolv ringt jeg føden da var det 3 min mellom, de sa jeg skulle komme med en gang, vi kjørte opp, og jeg hadde bare 4cm åpning, lite men var på det tidspunktet helt utslitt, siden jeg hadde gått alle disse dagene..

 

Jeg la meg i badekar, men dette syntes jeg bare var ubehagelig, så tiden gikk ved at jeg og samboer gikk rundt i gangene, kl ble ca halv tre, da hadde jeg ikke mer krefter igjen så fikk epidural, dette var helt utrolig deilig.. fikk endelig litt fri fra vondtene..

 

Men etter 15 min startet de igjen, og da hadde enda ikke vannet gått, så de mtok det. Gikk da to min og jeg hadde 9 cm åpning, fikk lov og presse, ( det ingen hadde sagt til meg at det gjorde så utrolig vondt i baken, ikke i magen som jeg hadde hørt, men greit nok, nå var jeg bare så spent på å se det lille nurket mitt.. begynte og presse og syntes det gjorde veldig vondt så sa til jordmor at "jeg har IKKE rier" Hun bare lo av meg å sa at det hadde jeg, de kunne se det pga de båndene jeg hadde rundt magen.. Jeg hadde nok ikke holdt på så lenge som jeg gjorde hadde jeg hørt på jordmor, men kl 08.39 kom gutten min til verden lørdag morgen.. Helt utrolig, glemmer det aldri.. Det beste jeg har opplevd!! Alt etterpå gikk kjempe fint. Ønsker deg lykke til, ingenting å grue deg til. Bare lykke!!

 

Klemmer fra meg!

[futte (tm)]

Begynte fredag ettermiddag med veer som kom hvert 5-10 minutt og varte et par minutter. Var sikker på at dette kom til å gå fort, så lenge som de varte! Men neida, bare maserier. Ring tilbake når de varer 30-60 sekunder.

 

Mandag morgen orka jeg ikke mer. Da varte veene i 5 minutter og kom hvert sjuende minutt. Kjørte til sykehuset og fikk heldigvis fødestue. 1 time etterpå hadde jeg 4 cm åpning og det skulle ikke vært mulig, for jeg hadde ikke hatt en "ordentlig" ri. Hadde fortsatt ikke pauser mellom så all kommunikasjon var med enstavelsesord. Etter å ha prøvd lystgass og akupunktur kom den snille mannen med epidural til meg. Det var godt det! Var fortsatt dritvondt i riene, men fikk pauser mellom og kunne prate med folk. Greide ikke å ta to rier i samme posisjon, så det ble endel rot med ledninger (epidural, drypp og hjertemonitor). Jordmor og samboer prøvde vilt å knyte alt opp etterhvert som jeg krabba rundt. Ungen var ganske tjukk i hodet så den siste halvtimen pressa jeg med rød i trynet mens samboer og jordmor var heiagjeng. Ble klipt og revnet, men det var meg fullstendig likegyldig der og da. Syingen etterpå var heller ikke noe problem. Da hadde jeg jo babyen å kose med. Var i toppform rett etter fødselen. Skulle ikke bli trillet på barsel. Kan gå selv! Var høy på hormoner og det meste. Verdensmester! Gudinne!

 

Kom på sykehuset mandag morgen i halv åtte tiden og 16:45 kom gutten.

 

Var det vondeste jeg hadde vært med på noen gang. Var så vondt at jeg kasta opp. Men samtidig var jeg ikke redd. Var bare plagsom smerte, ikke skummel smerte så det var ikke så ille som jeg hadde trodd. Gikk ikke mange dagene før jeg var klar for neste Men denne gangen skal jeg ha epidural med en gang!

 

 

[Gjest]

Hei, jeg er andregangs (25+1), og har en fin fødselsopplevelse bak meg. Da jeg skulle ha min første hadde jeg mye kynnere på slutten, og hodet var festet ei god stund før termin. Da jeg var 38 uker hadde jeg ei natt med sterke kynnere, og dro til lege dagen etter. Hun fant ut at det ikke var åpning. Så, ei uke etter begynte disse sterke kynnerne igjen, og da kom de etter hvert regelmessig. Disse tulleriene varte i ca et døgn uten at det ble noe særlig effektivt, men de var ikke vonde. Da det var tre cm åpning begynte riene å komme, og de ble etter hvert vondere og kraftigere. Jeg hadde ikke smertestillende. Det tok såvidt jeg vet ca 10 timer fra riene startet til det var full åpning, og det gikk fortere og fortere etter hvert som det åpnet seg, hvis du forstår hva jeg mener. På et tidspunkt kjente jeg en intens trykketrang, og jordmor sjekket åpningen. Det var 10 cm, så jeg måtte over i stolen. Jeg "mistet" en pressrie på dette, men etter at jeg kom i stolen hadde jeg fem pressrier før den lille tulla mi kom til verden med et kjempeskrik.Det tok meg 16 minutter med pressing. Jeg måtte sy litt fordi jeg ikke visste at jeg skulle "holde igjen" på den sister ria, jeg ante jo ikke at hun var nesten ute. Mista nesten ikke noe blod, ca 2,5 dl, og det er visst så lite at det er ingenting. Håper alle kan ha en like fin opplevelse som meg, jeg var nesten ikke sliten i det hele tatt. Tulla var 3660/48 og 35 cm rundt hodet. Lykke til!!!

[Gjest]

Siden du spør:)

Husk nå at dette er utrolig forskjellig fra kvinne til kvinne, og ikke la deg skremme av grusomme historier. For det kan meget godt hende at d går fort og fint med deg...

Det gjorde d med meg.

 

Førstemann tok vel omtrent 5 timer fra første tegn til han var ute. Halvannen til to timer med åpningsrier, så spratt han ut, mer eller mindre av seg selv. (Tok 45 min å sykehuset, før d var over)

 

Nr to likeså, full rulle, og rett ut. (To timer på sykehuset da, men så reiste jeg inn med en gang jeg kjente noen)

 

Jeg har aldri pressa et eneste press, kroppen min har gjort jobben.

Ikke revna eller noenting. Amminga har gått fint.

 

Gruer meg ikke i d hele tatt til denne fødselen, selv om d blir vondt... Er jo vondt med rier og når de skal ut, men man overlever

Masse lykke til, du skal se dette går så bra så

 

[Gjest]

gruer meg heldigvis ikke over fødselen.. Er heller litt betenkt over tiden før.. når vet man at dette er en rie, når bør man dra til sykehuset, rekker jeg å forberede meg på sykehuset til fødselen (både psykisk og fysisk) etc.. blir hvertfall spennende. regner med hvis alt går etter planen så er jeg så lei av å gå vaggende rundt i sommervarmen at det skal bli godt å få han ut:)

 

 

[mamMa1 til 2 +1 passasjer:)]

jeg har en laaaang men fin fødsel bak meg, hadde mamma som jordmor så var heldig med d. holdt på i over 12 timer jeg..men dette skyltes at riene stoppa opp så jeg ble satt på drypp' og gutten ville ikke ta siste dreiniiga så han måtte ut med vakum

men jeg har tips til deg:

 

- pust godt, jeg tenkte riene som bølger, surfa på dem..samt da fikk jeg kontroll over pusten

- vær oppe å gå så mye du orker og kan dette får fortgang på ting pga tyngdgepunktet.

ta med varmeflaske elller en liien massasje rulle til ryggen, å få mannan/samboeren til å masere, får ofte vondt i ryggen.

- drikk mye...jeg drakk mye sportsdrikker..

lipsyl til tørre lepper.

- brukte vann som smertelindring dvs dusjen var en fin ting, og bade karet men dette er jo så sinviduelt:)

 

lykke til videre, dette er ikke noe å grue seg til:)9

på slutten gikk jeg mye trapper....

 

 

[mamMa1 til 2 +1 passasjer:)]

foresten denne gangen skal jeg bruke musikk i bakgrunn...har hørt mye på ENJA virker som den lille i magen liker musikken:)

d er jo opp til deg hvordan din fødsel blir

 

[solfrøken-♂♂♂]

Vannet gikk hjemme 3,5 uker før termin og etter 5 timer var han ute. Den såkalte aktive delen, fra 4 cm til han var ute tok 45 min.

 

Det var ikke mye morro å ligge med en konstant rie i 30 min. Og det kan gå fortere denne gang... hm..=)

 

 

[Gjest]

Tror de aller fleste kjenner det på seg når tiden er inne. Jeg skjønte det jeg også, med den første, enda jeg var HELT grønn og totalt uforberedt på hva som skulle skje, og hvordan d skulle bli

Og d gikk så fort at jeg rakk ikke forberede meg verken fysisk eller psykisk... Ka-BOOM så var han der... Tok noen dager før jeg oppfattet hva som foregikk *ler*

Men d var greit nok, har ikke følt noe negativt om d i ettertid. Tvertimot syns jeg d var en fin måte å få en tung og vond jobb unna på.

 

[Anonym bruker]

Jeg venter nr tre og gruer ikker spesielt til fødselen. Siden vi får store barn i vår familie har det vært lange tunge fødsler, men jeg velger jo å få nr tre så det er ikke så avskrekkende. I ettertid ser jeg tilbeke på det som de fineste opplevelsene i mitt liv! Får fremdeles tårer i øynene når jeg ser bilder eller film av andre som får babyen sin opp på magen, det øyeblikket er helt ubeskrivelig.

 

Første veide 4300g og ble tatt med sugekopp etter 23 timer med rier tettere enn hvert 10.ende minutt.

 

Andremann veide 4800g og satt fast med skuldrene i mitt bekken, men alt gikk bra til slutt.

 

Jeg hadde ingen smertelindring og skal ikke juge og si det ikke er tøft, for det er det. Det er vondt og slitsomt, men dette er kroppen våres konstruert for! Det kan oppstå komplikasjoner, men de fleste fødsler går faktisk helt av seg selv, og som sagt, ingen annen opplevelse i verden kan måle seg mot denne ene.

 

Jeg gleder meg til å oppleve det igjen! Lykke til til deg!

[mamma til prinsen]

jeg fikk min første baby for 6 mnder siden.. fødselen var unnagjort fra første rie til han var ute på 2,5 timer.. det gikk for fort til at jeg fikk epiduralen.. fikk ingenting annet enn akupunktur som ikke gjorde noe for meg.. den nydeligste gutten i verden var ute på 2 trykk.. de sa det var styrtfødsel og sa at neste baby måtte eg komme til sykehuset ved første rien. hehe.. skal ha baby i juli igjenn men med keisersnitt denne gangen.

[doble]

Jeg hadde en kjempe fin fødsel;)

Startet med vannavgang, (rett før idol var ferdig...den med Kurt Nilsen..hihi). Ringte til føden med en gang, mens jeg satt på do og det rant og rant.. Fikk beskjed om å komme neste morgen hvis det ikke skjedde noe mer... Trodde at det kom tilå ta laaang tid da.

MEN.. etter ca 20-30 min begynte riene. Gikk endel rundt og pakken bagen ol. Da vi kom oss i bilen var riene ganske tett.

På sykehuset, etter litt klyx og en dusj 7cm og kunne hoppe i badekaret. Alt gikk ganske fort. Men presse tiden tok litt tid da, riene hadde dabbet av litt i det varme vannet..

Tok 3 timer og 50 min fra riene startet;) Fornøyd med det!

Rakk ikke bli sliten engang;) Jenta mi kom rett ut i vannet, og opp på brystet mitt. Mannen min satt bak meg i vannet ogholdt rundt oss. Det lykkeligste øyeblikket i mitt liv:) Gled deg!!

[2 barnsmor 81]

 

Skal love deg den godt følelsen etter fødselen er over. Bare minutter etterpå sa jeg til mannen min at dette kan jeg jo gjøre igjen.

Kjempevondt, kjempeslitsomt, men så sinnsykt verdt det.

Jeg spydde av smertene og ble til slutt helt utmattet...akkurat som jeg gikk inn i en slags transe. Sikkert min måte å takle smertene på.

 

Vannet gikk på natta, en time senere var vi på sykehuset og jeg hadde fire cm åpning. 4,5 time senere var han ute. Så denne gangen har jeg fått beskjed om å skynde meg til sykehuset med en gang jeg kjenner noe. Det er det eneste jeg gruer meg til denne gangen....må plassere gutten på 2,5 et sted først...har ikke så lyst å føde i taxien.

[Gjest]

Min ble igangsatt på termin pgs svk.forgiftning (fikk det 3-4 dager før termin). Når riene først kom så kom de som kastet på meg, gjorde veldig vondt i litt over en time, ble sjekket og de fant 2 cm åpning og mente det bare var maserier, men fikk komme opp på føden likevel (var på obs-posten). Vel en time senere og et smertehelvete uten like hadde jeg 10 cm åpning og ca 45 min etter det var gutten født. Litt vel intenst for min del, men vist nok ikke helt uvanlig når fødselen settes igang pga svk.forgiftning. Overhode ikke som jeg hadde tenkt meg, og smertelindring ol ble det ikke tid til. Andre fødsel var en vanlig fødsel, brukte 14 timer fra første lille murring og det var perfekt, deilig å få litt tid på seg, en drømmefødsel uten de verste smertene :-)

[Lilla`83 *snuppa & snuppen*]

*fødte 1 dag før termin...

*fra første riie til snuppa var ute tok det 26 timer..

*presset på henne i 1 time og 10 min...

*uten komplikasjoner, men lå med armer i kryss....

*smerte ja...

*badekar kom jeg for sent i...

*lystgass og akunpunktur funket ikke på meg..

*epidural = komme til himmelriket, fikk slappe av litt..

 

masse lykke til...

går så bra skal du se... ;o)

utrolig fort man glemmer! ,oD