Gå til innhold

Noen av dere gravide slitere, som fikk det til selv uten hjelp?


Gjest

Anbefalte innlegg

Jeg unner dere virkelig å være på denne siden!!!! :o))

 

Leter etter solskinnshistorier skjønner dere.

 

Noen av dere som ble gravide helt selv?

Noen råd og tips til hva dere gjorde den måneden? Får høre at jeg må slappe mer av, at jeg tenker og stresser alt for mye. Vet ikke om det har noe å si jeg.

 

Takknemmelig for historier!! =) Klemmer

Fortsetter under...

Jepp! Vi klarte det..

 

Vi gjorde ikke noe spesielt egentlig. Jeg begynte å svømme noen dager i uka.. ellers ga jeg faen for å være ærlig. Jeg ble så lei av å få tanta hver mnd, sykluser som bare surret..

Men plutselig sto jeg der med positiv test=)

 

Lykke til!

Ja faktisk:) Etter 2,5 år og vel så det. Vi har vært utredet og hele den pakka der. Ventet på behandling ved riksen, da det helt utrolige skjedde. Det hadde gått to dager over IKM og jeg satte trøtt på do en morgen og tok en test. Hadde selvfølgelig regnet med negativt resultat, men... Har brukt flere tusen kroner på tester av alle typer. Trodde det var noe galt med lyset på do da jeg skimtet strek nr to. Gikk på kjøkkenet og fikk bekreftet at det FAKTISK var TO BLÅ. Fikk en sånn ut-av-meg-selv opplevelse. Klarte ikke gjøre noen ting. Løp opp på soverommet der min kjære lå å sov. Trykka vel nesten testen inn i øynene på han. Han ble så glad som jeg sjelden ser han. Den dagen var vi helt i vår egne verden begge to. Kjøpte to tester til bare for å sjekke. Det var den 22.november.. Nå er jeg 12+6 og har alle mulige plager, men.. Det er fortsatt verdt alt. Stå på!! Forresten, vi hadde bare sex EN gang i den fruktbare perioden!!

 

De fleste vil før eller senere oppnå graviditet:)

Jepp :o) Fikk det til på egenhånd første pp etter mislykket icsi. Helt utrolig!!!

Den mnd jeg ble gravid ga jeg totalt F****, hadde gitt opp fram til neste forsøk og konsentrerte meg om bryllupet. Eller så var jeg forkjølet, og det skal visstnok hjelpe masse på slimhinnene i kroppen!

Stress er det verste du kan utsette deg for når du prøver... Men vet det ikke er lett!

Den absolutt verste kommentaren jeg får er: "Du må slappe av og ikke stresse. Det blir din tur en gang. Ikke tenk slik på det" Når jeg hører det så ser jeg rødt av sinne!!! Og de fleste som kommer med slike kommentarer vet ikke hva det vil si å vente på at denne gleden skal skje. Tankene er der hele tiden.

 

Jeg ble gravid i desember, og testet positivt rett etter nyttår. Jeg gikk å ventet på mensen for jeg skulle til med fryseforsøk så fikk sjokk etter positiv test. Det stemmer iallefall ikke at jeg ble gravid uten å stresse, for i desember var jeg super stressa med alt. Tok tusen tester for å finne EL uten at jeg klarte det :( Jobber med regnskap så jobbet mye overtid og var trøtt å sliten, og i tillegg løp rundt å stresset med julegaver. Så den teorien stemmer ikke på meg...

 

Jeg kan ikke si at jeg gjorde noe spesielt, men vi hadde ikke så ofte sex så jeg tror vi var bare utrolig heldige. Har ikke sluppet gelden helt løs her siden jeg ikke har fått bekreftet om det er liv enda. Skal godt å få komme på UL på onsdag.

 

Håper du kommer etter snart!!!

Har du startet med behandling?

Annonse

Ja, vi klarte det!! Etter to mislykkede icsi forsøk, det site i noev/des i fjor. Sa til gubben da jeg fikk mensen den 9 des, at nå hadde jeg gitt opp det eneste jeg ville prøve var ett forslag på kjerring råd-tråden her. Jeg kom ikke til å finne ut EL, men vi kunne legge inn margin. Han tømte seg på dag 5 i min syklus og fra dag 10 hadde vo sex annenhver dag, jeg tok det lit med ro i romjulen, men ellers så var det julegaver og pynting før jul og litt stressing i romjulen i og med t vi skulle reise bort.

 

Helgen 5-7 januar begynnte jeg å vente på mensen, hadde noe murringer men jeg viste at ikke mensen ville komme da - tanken at jeg var gravid slo meg ikke. Onsdag 10 skulle jeg bare teste for sikkerhet skyld da jeg skylle til akupunktur og tok en teste for å se. Akupuntøren kan sette i gang menstrasjonen og dette var veldig viktig for meg da jeg i mars skulle i gang med siste forsøk i egen syklus. Dvs begynne med sprøter andre mensdag. Så det kom som ett sjokk da det sto GRAVID på diplayet!!

 

En lege på Riksen sa vi hadde veldig dårlig sjanser på egenhånd, men WE DID IT!!!

 

Lykke til!!

Vi fikk det også til på egenhånd etter to års prøving, diverse utredninger laparoskopi (har PCO), hormonkurer - og blitt satt på venteliste for IVF. Har på de to årene bare fått påvist eggløsning en gang..

 

For første gang på to år skulle jeg være bortreist de fem mest aktuelledagene for eggløsning.. Vi gjorde det vi måtte kvelden før jeg dro, og den kvelden jeg kom hjem... Men var selvfølgelig sikker på at det var i allefall no chance denne gangen. For første gang på disse to årene stod jeg heller ikke klar med test og var nervøs på forventet mensdag.. Så ingen poeng i det.. Vanvittig deilig, og uvanlig å klare å slappe av.. Reagerte heller ikke på at mensen uteble (absolutt ikke uvanlig for min del) eller at puppene var meget ømme (vanlig rett før mens). Men etter en uke tok jeg testen bare for syns skyld.. Og holdt på å dåne da jeg så to streker. Forstod ingen ting. Måtte lete frem en ny test, fra en annen pakke, for å være tryggere på at det ikke var noe galt med den.. Men neida.. To blå der også.. Klarte fremdeles ikke å stole på det, så tok en til.. Og spurtet så lettere forvirret inn til sambo som lå og sov.. Gjett om han ble raskt lys våken..

 

Måtte selvsagt ta en ny test dagen etter for å sikre at det ikke var urinen det var noe galt med.. Men neida.. fremdeles to blå...

Er nå i 11 uke og krysser fingrene på at resten går bra =O)

Tusen hjertelig takk for de flotte historiene og for håp!! :o) Og gratulerer så masse alle sammen!

Jeg satt med tårer i øynene i går da jeg begynte å lese!!! For noen herlige historier! Er så kjempeglade på deres vegne!!! Dette fortjente dere virkelig!!! Så det går faktisk an **juble** Jeg holder mange ganger på å gi opp. Men min kjære mann holder meg oppe, og forteller at vi kan enda klare det selv. Så hadde lyst til å spørre dere om solskinnshistorier =)

 

Står på venteliste til gyn... igjen!! Henvist til en andrehandsvurdering med hormonprøvene som var innenfor normalen?! Det er jo så lang ventetid. Skulle få beskjed om time innen juli. På innvendig ul så alt perfekt ut. Angrer for at jeg ikke turte å dra til legen før. Mannen min mente vi måtte ta det mer med ro. Han er jo så veldig positiv av seg.

 

Tuuusen takk igjen dere flotte jenter!! Jeg ønsker dere masse lykke til videre!! Tenk så herlig det blir å se bebisen for første gang!!! Unner dere dette!! Klemmer fra meg*

Jeg oppdaget ikke denne debatten før nå ... Jeg har en liten prinsesse som ble til etter fire års forsøk på egen hånd + 2 IVF-forsøk. Vi bestemte oss for å prøve og få et barn til, og gikk i gang med et nytt IVF-forsøk i mars i fjor (etter prøving på egenhånd) - det var mislykket. Bestemte oss for et nytt forsøk sist sommer. Jeg var i full gang med "down-regulation". I den forbindelse ble det tatt blodprøver for å bestemme når jeg skulle begynne med Gonal-F. Jeg holdt på å dåne da legen min ringte meg og sa: "Gratulerer! Du er gravid!" Jeg hadde ikke hatt noen mistanker! Jeg måtte altså avbryte IVF-forsøket pga graviditet! Alt er mulig! Prinsesse nr 2 ventes i mars ... :-)

Hei

Jeg oppdaget også først nå at det var et eget forum for gravide slitere. Vi hadde prøvd i 2 år og hadde 1 IVF + 2 avbrutte forsøk da vi plutselig hadde klart det selv rett før vi skulle igang med ny runde. Hva det var som gjorde at det plutselig klaffet er litt vanskelig å si, men jeg har stooor tro på at mye rødvin, ferie og varme bidro med sitt.

 

 

Hei vi fikk det også til selv. Jeg og sambo hadde vært sammen i nesten 4 år og hatt regrelmessig sex uten prevensjon, nå prøvde vi ikke da, men han hadde fått beskjed om at han hadde veldig dårlig sæd og mest sansynlig ikke ville ha lett for å befrukte noen... Vi viste dette men prøvde ikke (jeg var bare 18 da vi ble sammen) men da jeg var 22 ov vi nettopp hadde kjøpt leilighet satt jeg plutselig der med en positiv test i hånda.... Letter sjokkert. Hun er i dag tre år. etter henne tok det, 12-14 mnd til den satt igjen, men mistet den i 15 uke, så tok det 8 mnd mistet tidlig så ble jeg gravid uten å få mensen!??! Men avbrøt desverre i 27. uke, før denne graviditeten hadde han igjen testet sæden sin og den viste seg å være normal. Det eneste vi/han har gjort er å få vitaminer (sverger selv til fitline sine produkter) + masse zink og c-vitaminer fra MEZINA. Noen enkle akupunktur behandlinger men ikke det store ( er akupunktør selv)

 

Er gravid igjen ,og det som har vært gjenganger HVER gang er at vi IKKE har for mye sex. vi er av oss selv ganske aktive i senga, men sambo må vist nok samle opp litt for å få best resultat.

Det er jo veldig vanskelig å "planlegge" men men de mnd det har klaffet har vært sånn jøss det må jo ha vært den enne gangen vi var borti hverandre den mnd (pga jobb natte vakter mm)

 

Denne gangen hadde han vært b orte en uke før vi skulle til syden. Kjente noe jeg trodde var EL og kastet meg overhan da vi kom ned...

 

Ja god mat og drikke en uke på fylla egentlig etter det...og den sitter enda...

 

Men nå har jo ikke hovedproblemet vårt vært selve befruktningen selv om vi har pleid å bruke litt tid da.

 

Det jeg har gjort er å spise WILD YAM det har gitt meg stabile sykluser, og gjort at jeg ikke har hatt hormonell migrene siden jeg begnte med det. Før hadde jeg lange og uregelmessige sykluser og etter WIld YAM så fikk jeg stabile sykluser på 32 dager EL på 18. DAGEN

 

 

Lykke til!!

Vi klarte det selv, etter å ha prøvd i over 5 ÅR... Hatt 3 mislykka IVF forsøk ved Rikshospitalet. Etter siste, innså jeg at dette var håpløst og ga bort ALT av babytøy, utstyr etc. og tenkte at sønnen vår ble enebarn ( 7 år han ). DA greide vi det selv, og det er jo helt utrolig:) Måneden etter siste forsøk ble mensen på etterskudd, og testen viste 2 blåe streker lille julaften:) Det er jo nesten så vi ikke tror det ennå, selv om jeg har vært på tidlig ul og sett at hjertet slo som bare det;)

 

Ellers har jeg vært ekstremt uvel i 3-4 uker nå:( ( ikke kvalm ). 9. uker i dag. Har ikke orket å gjøre noen ting, og det er ganske frustrerende. Innimellom har jeg gode dager og timer, men det kan ikke bli verre enn det har vært nå. Ser fram til de normale dagene igjen. Og gjett om vi gleder oss til i slutten av august, da blir vi 2.barns foreldre:):)

Annonse

Jeg fant ut at det var best å bare la det ligge. Det ble så trist hver gang jeg fikk mensen, så det orket jeg ikke, og vips så ble jeg gravid. Merkelig egentlig, men vi er sååå glade... Du må ikke tenke så på det, selv om det ikke er så lett å la være.. Lykke til, jeg håper dere får det til...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...