Huff, i går fikk jeg et skikkelig psykisk knekk...

[Gjest]

Nå er ting mye bedre, satt i tlf med jm i 30 min i natt kl 03...

 

Men i går kveld så bare knakk jeg sammen. Angsten for fødselen tok meg skikkelig inn...

Jeg er så redd for å ikke ha kontroll, redd for alt. Klarer ikke forklare her nå, men helt forferdelig var/er det...

Jeg er i grunn en type som ikke snakker så mye om sånne ting, mannen min skjønte bl.a ingenting... Han hadde jo ikke merket no tidligere. Annet enn at jeg har vært til samtale hos jm på sykehuset tidligere...

 

Sovnet til slutt, men voknet kl 03, fikk ikke sove igjen...

Orket da ikke mer og ringte jm på sykehuset. Spurte om det var mulig og bli satt i gang eller KS. (Jeg ønsker jo ikke dette) Snakket lenge med henne. Fikk bekreftet at jeg kunne komme med en gang jeg kjente no, skulle ikke bli sendt hjem, skulle slippe undersøkelsesrommet, de skulle blande epidural når jeg ringte, osv, de skulle med andre ord ta seg skikkelig av meg.

Så nå her jeg roet meg såpass at jeg syns det går greit... Foreløpig...

 

Men du og forferdelig jeg hadde det...

Noen andre som har hatt det sånn? Har liksom gått opp for meg hva som virkelig nærmer seg... Hva ble gjort for dere?

 

(jeg følte ikke for og dra inn, selv om hun ville det. For det er forjeves. Jeg tør ikke snakke så mye om følelsene når jeg står ansikt til ansikt...)

[Anonym bruker]

Uff honey, får helt vondt inni meg jeg når jeg leser dette....! Du må prøve å fokusere på det positive, tenk på alt du får igjen for jobben du snart skal gjennom. For en jobb, det er det! Det er vondt, det vet du jo, men tenk så flott at kroppen vår er laget for akkurat dette! Samma om du vil eller ei er dette noe kroppen gjør selv, fantastisk igrunn?

 

Du kommer til å klare det så bra, det er jeg helt sikker på! Tenk når det starter, er ikke sikkert det blir så vondt som du har tenkt engang. Noen er jo velsigna med lette fødsler. Har selv hatt to fødsler, og ja det er sinnsykt når det står på. likevel gjør jeg det gjerne igjen! Følelsen av å ha satt et lite menneske til verden er helt fantastisk, følelsen når du jobber deg gjennom siste pressrie og får en sprell levende baby opp på magen kan ikke beskrives med ord.... Flott er det!!

 

Masse lykke til til deg, du skal se det går over all forventing:)

[Gjest]

Takk for gode ord anonym!

Jeg er heldigvis ferdig med dette!

Fødte dagen etter jeg skrev dette innlegget!

Riene ble først vonde kl 02, skikkelig vonde 03. Men da var vi på sykehuset.

Jeg hadde heldigvis 3 cm åpning når jeg kom, og fikk epidural med en gang!!

Og babyen var ute kl 06.30. Så det ble virkelig en drømme fødsel!! Jeg kan ikke si jeg hadde smerter... For siden jeg fikk epidural med en gang...

(De to andre gangene jeg har født så har jeg hatt 24 timer med vondter, og 12 timer med vondter. Denne gangen tok det kun 5 timer!! )

Og de to andre gangene så hadde jeg heller ingen åpning når jeg kom til sykehuset. Så akupunturen hjalp på modninga! Det var også det som startet fødsel, var på akupuntur da jeg fikk første rie...

 

Så det BLE en drømmefødsel!

Jeg ble så godt tatt vare på på sykehuset også!

Jeg går tilogmed og drømmer om en tli baby...

Jaja, sånn kan det gå gitt!

[Anonym bruker]

det var godt å høre at det gikk så bra med deg:) Så ikke før etter jeg hadde svart når innlegget ditt var posta:)