Gå til innhold

Er det "farlig" å gråte og kjefte for mye?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Nå virket det kanskje som om jeg er den kjeftsmella med hormonbomber...Men det har seg sånn at vi har 2 hunder, og 1 av dem er VELDIG sterk. Hun er bare valp enda, så hun kan ikke å gå på plass. Skulle gå tur med dem i dag, men måtte bare snu og gå hjem igjen. Svett og sliten måtte jeg bare hoppe i dusjen, og jeg grein lenge etterpå. Blir så sliten av å rope "på plass" og å ta tak i hunden hele tia... glatt ute er det å...

 

Blir det stressende på noen måte for den lille hvis mamma'n kjefter mye og gråter?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg har også vært, er enda innimellom, et hormonmonster og følelser og tårer kommer veldig lett! Men det ER mye som skjer i kroppen og jeg blir veldig lett frustrert og sint, men har funnet ut at jeg bare må stresse ned, og gjøre ting i mitt tempo. Da har jeg det mye bedre og føler at jeg gir litt mer positiv energi til lillen min. Du kan ikke få noen til å hjelpe deg med hunden da? Også kan du heller bruke tid på å kose med dem. Ingenting er så kos som et kjæledyr inntil seg når hormonene raser og du trenger litt ro... :)

Skrevet

hei du.. vet du, jeg kjenner meg så igjen.. jeg har en "valp" på 1 år og en ordentlig valp på 4mnd... den på 1 år er helt UMULIG.. jeg blir gaaaal hver eneste dag, kjefter og hyler mye.. tror vi må omplassere henne snart før jeg sprekker fullstendig.. føler jeg ikke får gitt den lille i magen noen positiv energi og tanker =/ lei meg......... den andre valpen fikk vi rett før jeg fant ut jeg var gravid.. men hun er helt herlig.. helt motsatt av hun andre.. blir glad av henne.. puh... skjønner hvertfall hvordan du har det.. håper ikke det påvirker den lille i magen for mye..

Skrevet

Takk for svar:) Det er samboeren min som bruker å gå tur med dem nå. Men annenhver uke jobber han ettermiddag, så da blir det jeg som må ha dem fra kl 1330 og helt til de skal legge seg. Han rakk ikke å gå med dem i dag, så jeg tenkte jeg skulle gjøre et forsøk. Men jeg ga opp...orker ikke mer, blir bare så lei! Jeg synes også det er veldig godt å kose med dem da:) Datt på isen en dag, og da jeg kom inn i stua kom valpen bort til meg og la hodet i fanget mitt. Noen ganger tror jeg de forstår mer en vi vet:) en gang kom hun bort til sofan, la labben på magen min, og så la hun hodet oppå der igjen, og bare så på meg med DET blikket:) Det var fint! Er jo veldig glad i dem, men noen ganger får jeg bare lyst til å kaste dem langt av sted!! hoff...:)

Skrevet

Ja dyr er rare... :) Begge kattene mine lå med labbene på magen min i starten og spesielt ofte da jeg hadde blødninger, og nå når de ligger inntil og maler, begynner babyen å sparke. Det er så merkelig og veldig fint! Vi får bare kose oss som best vi kan, men noen ganger kommer disse hormonene og man blir frustrert. Jeg tror det bare er sånn jeg, og så lenge det ikke er hver dag og masse stress ofte, går det nok bra med den lille. Men pass deg for isen, det er så skummelt ute nå... Lykke til med svangerskapet og hundene dine :)

Skrevet

Tusen takk for det:) Har kjøpt meg isbrodder jeg, men prøver å unngå å være ute å gå så mye jeg kan.... lykke til du også:)

Skrevet

Hehe, har tenkt akkurat d samme!

Bei så sint en gang at eg besvimte litt åg datt i parketten (krangla me barnefaren)

Åg da ringte eg legen, førr eg va nesten heilt sekkert på at ongen va eksplodert der inne (litt på kanten).

Men ho sa at babyen lå trygt åg godt der den lå, men d e jo selvfølge li best førr bare når man har d bra:)

Skrevet

rettelse:

D e jo selvfølgelig best førr babyen når man har d bra:)

Skrevet

Høres ut for meg som at det er ikke hundene det er feil med... De er jo unge... De må trenes til å gå på plass. De færreste hunder gjør dette automatisk. Det nytter ikke å rope gå på plass, eller gå pent, når hunden ikke skjønner hva det betyr...

 

Prøver ikke å dømme dere eller noe. Har selv slitt mye med min hund. Men jeg var klar over at det var min egen feil som ikke trente henne. Meldte meg på et dressurkurs for å lære meg hvordan jeg skulle kunne trene henne. Og etter noen få uker merket jeg stor forbedring på hunden.

 

Begynn så tidlig som mulig. Det finnes flere måter å få hunden til å ikke dra i båndet. Begge med en dæsj tålmodighet. Den ene metoden er stopp. Drar hunden i båndet, så stopper du. Når hunden gir slakk på båndet begynner du å gå igjen. Kan gå litt tregt i starten, men når hunden først har skjønt opplegget er det enklere å få til.

 

Den andre metoden går ut på å skifte retning. Kan også benyttes for å oppnå at hunden skal holde seg nær deg. Går hunden ifra deg, skifter du retning og går andre veien. Til slutt skjønner hunden at det er du, og ikke den som bestemmer veien, så den må følge med på hvordan du går. Snakk også med hunden, og gi den godbiter/belønning når den følger deg og ser på deg.

 

Det viktigste er å være konsekvent. Ellers vil ikke hunden lære noe.

 

Lykke til med "umulige" valper :-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...