Hei igjen....

[*BLÅFUGL*]

Sikkert ikke så mange som husker meg, for jeg var innom her kun et par uker i juni i fjor da jeg etter 12 pp ble gravid. Hadde før dette hatt 1 MA uke 11, 2 SA i uke 7 og 1 MA i uke 18 ila 1,5 år. Ingen påvist årsak til at det gikk galt.

 

Var derfor glad men også noe reservert da vi endelig fikk ny positiv test i beg. av juli-06. Jeg hadde et veldig tøft svangerskap med kontinuerlig kvalme og mye oppkast - var sengeliggende i 4 mndr. Så kom et par uker der jeg ble bedre, og våget å slippe gleden løs over gutten vi ventet. Kjøpte meg faktisk et strikketøy... Det gikk dessverre galt igjen i uke 22. Jeg hadde da i flere dager reagert på at det var vanskelig å registrere liv, og ved kontroll ble det -som sist- ikke funnet fosterlyd. Fødselen ble satt i gang, vår lille gutt kom til verden. Navlestrengen var tvunnet og svært tynn i området like ved festet, noe som er den sannsynlige årsaken til at han døde. Alle andre prøver var helt normale.

Det er nå 2,5 mndr siden fødselen, og tiden etterpå har vært veldig tung.

 

Vi har 3 friske barn på 11, 7 og 5 som gir oss masse glede, og vi vet at vi er kjempeheldige og kanskje skulle "nøyd oss" med det. Men vi har ønsket oss så sterkt et 4 barn! Må innrømme at vi har forsøkt iherdig de siste 2 mnd - uten napp...

 

Synes de siste par årene har vært en fysisk og psykisk stor påkjenning med belastende graviditeter som ender på den "gale" måten, og med sorger som skal bearbeides og leves med.

 

Fornuften sier at vi kanskje bør gi oss nå, men følelsene sier noe annet.

Så- konklusjonen for oss er nå å prøve å fokusere på de flotte barna vi har, og bruke tid på å bearbeide sorgen, men samtidig utnytte de pp vi har til et siste forsøk :-)).

Er blitt lovet tett oppfølging også denne gangen om vi blir gravide igjen.

 

Jeg kommer nok til å kikke inn her med jevne mellomrom, kjenner jo igjen flere nick fra i sommer og ser at nye er kommet til.

Håper virkelig at flere av dere blir kastet på den gode bølgen som er oppstått hos "de over 35" nå etter nyttår!

 

[maritmora]

Hei blåfugl.

Dette var trist. Grusomt å gå så lenge og håpe, vente og glede seg, for så å miste barnet sitt.

Syns dere er flinke som ikke gir dere, når dere ikke føler det er det rette for dere. Selv om man har tre barn fra før, vil det alltid være et tomrom dersom man ønsker seg nr 4 og ikke lykkes.

Hadde du "normale" svangerskap med de tre første?

Lykke til!

[skifer]

Hei blåfugl.

 

Så utrolig trist å lese historien din.

 

Håper dere snart klarer det igjen og at alt går som det skal denne gangen.

 

Klem

[*BLÅFUGL*]

Hei maritmora.

 

ja, de 3 første svangerskapene var helt normale.

Vi måtte riktignok jobbe en stund (over 1 år) med begge de 2 første før de var "i boks", noe som gikk relativt raskt etter at jeg fikk skikk på syklusene med progesterontilskudd (Primolut).

5 -åringen kom "helt av seg selv"- kjempepositiv overraskelse!

 

Lykke til med testing i helga!

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Hei Blåfugl

Trist å lese din historie,men godt å se at du stiller med friskt mot !

Håper du slipper å vente lenge før dere nå lykkes.og at du får et kort og fruktbart opphold her inne.

Klem fra

[Litenspire *150711*høygravid]

Hei Blåfugl! så uendelig trist dette var. Så meningsløs og brutal naturen er innimellom. Ikke alltid lett å forstå. Sorg og savn er tungt å bearbeide og har mange aspekt, det blir jo ikke borte men føles heldivis lettere etterhvert.

Jeg håper du lykkes snart og ønsker deg lykke til.

 

[martine68]

Dette var en veldig trist historie. Håper virkelig du får et kort og fruktbart opphold her inne. Måtte du slippe å oppleve noe slikt igjen.

 

klem fra

[evigoptimist]

Hei Blåfugl!

 

Utrolig trist å høre din historie, men har desverre en lignende historie selv....... ( Vært lagt inn på sykehuset pga hyper remesis gravidarium, operert inn cvk for å få intravenøs næring, har mistet sa i uke 6,10 og 17 og ma i uke 12 og 16 - to barn på 7 og snart 9 - men, ønsker desperat en til!)

 

Mistet siste i slutten av august, måtte bruke flere måneder på å komme meg igjen, ikke minst for å finne livsgleden tilbake. Jeg følte ingen trøst i stadig høre fra andre at jeg måtte glede meg over de ungene jeg hadde. Selvfølgelig gleder jeg meg over ungene mine! Jeg elsker dem over alt på jord, det er jo derfor ønsket om en til er så innmari sterkt!!!

 

Vi gikk flere runder på om vi skulle gi oss, eller fortsette prøvingen. Det er vanskelig å vite hva som er riktig , ikke minst i forhold til ungene, når mamma blir så dårlig hver gang hun er gravid.

Vi endte - heldigvis - på at vi skal prøve en gang til. Nå er vi inne i vår siste måned med trening ( av formen, ikke "prøve"trening), før vi skal sette igang, ved eggløsning i februar. Gleder meg - og gruer meg.....

 

Håper inderlig at du lykkes, Blåfugl!

Kanskje vi ses her inne- kanskje vi til og med blir gravide samtidig!!

Vi har klart det før, vi skal klare det igjen!!!

 

Klem fra

[*BLÅFUGL*]

Kjære evigoptimist-

 

tårene renner når jeg leser din triste historie.

 

Kjenner meg så utrolig godt igjen- svangerskap der hele familien er i unntakstilstand fordi mamma er gravid og dårlig, sorgen når det går galt, den elendige fysikken etterpå (å gå i trapper kjennes som å bestige et fjell....) , tvilen mtp om vi skal forsøke en gang til, livsgleden som forsvinner ...

Etter at vi mistet siste gang har jeg vært- og er- lenger nede enn jeg trodde var mulig, men har siste uka forsøkt å foreta en "snuoperasjon" - og se livets lyse sider også . Synes at det hjelper litt....

Jeg er også aktiv på "opptreningsfronten" - ikke mye muskulatur eller kondis igjen etter måneder i senga...

 

Barna spør stadig om jeg ikke snart skal få en ny baby i magen, så de har tydeligvis ikke tatt skrekken. De har en flott pappa som virkelig tar alt ansvar når jeg må kaste inn håndkleet. Så vi prøver igjen... :-)

 

Godt å se at dere heller ikke har gitt dere- tror ikke vi vil angre på å prøve en siste gang.

Jeg håper virkelig at det går bra for deg neste gang. Det fortjener du virkelig!

Det blir spennende tider framover. Vi skal klare dette!!

 

Klem fra

[evigoptimist]

Hei BLÅFUGL!

 

Godt å høre at du er full av pågansmot allerede!!!!!!

Du er tøff!

Men, det må vi også være for å komme helskinnet gjennom noe slikt. Men, det koster, litt mer for hver gang....så nå blir det absolutt siste forsøk for vår del. Synes ikke det er riktig for våre to flotte unger, å la dem gå gjennom en slik belastning flere ganger, hvis det går galt igjen..... Men, ønsket om en lillebror, eller lillesøster har stått øverst på begges ønskeliste i flere år.

 

Og vi SKAL klare det!! Godt å vite at vi kan støtte hverandre gjennom den spennende tiden som venter oss:-)

 

Klem fra

 

[nungo]

Kjære BLÅFUGL, husker deg godt fra tidligere. Ble utrolig lei meg over å lese din historie - syens du er utrolig tøff som allerede nå kan videreformidle den til oss! Vi sliter alle med nos i livet, men i blannt kjennes det som om noen virkelig må slite ufattelig mye mer enn andre - det finns ingen forklaring på det og i stunder somd et, begynenr i alle fall jeg å tvile på om vi virkelig ikke får størrer byrder ennd et vi kan bære.

 

Om dere skal sette igang prøving i, er det nok kun dere som selv kan svare på, men du vil i alle fall kunen finne støtte, trøst og opmuntring her, når du måtte trenge det. Ønsker deg og dere lykek til unasett hvilekn beslutning dere tar.

[Beth]

Eg hugsar deg frå juni - eller kanskje det var på gravid i moden alder? Nicket var i alle fall kjent. Eg hadde ein SA i slutten av mai, og det var vel eigentleg rundt dei tider eg begynte å sjekke innom desse sidene.

 

Det må vera veldig tungt å miste så seint, og særleg etter å ha hatt det såpass tøft undervegs. Du er tøff som orkar å prøve igjen. Fornuften seier nok både det eine og det andre her også. På den andre sida, fornuften er som kjent en ensom ting

 

Det kan jo hende du berre har hatt uflaks, og at det går bra neste gong. Masse lykke til med prøvinga!

 

mvh

[*BLÅFUGL*]

Kjære alle flotte jenter her inne-

 

takk for støtte og oppmuntrende ord! Fantastiske dere som bryr dere sånn!

 

Håper vi i tiden framover får mange herfra som hopper over i sofaen hos de heldige- krysser fingrene for oss :-)