Jeg føler meg rett og slett mislykket som mamma..

[Anonym bruker]

Hvorfor vil ikke babyen min roe seg hos meg? Jeg tenker på det typiske bildet av nybakt mamma med baby i armkroken.. Enten sovende eller pludrende.. Dette har jeg aldri fått opplevd, og nå er jenta mi over 5 mnd.. Noe som er sinnsykt frustrerende!! Jeg synes det er så trist, for noe av det beste som finnes er jo nemlig babykos!

 

Er det noen andre som har det som meg? Eller er jeg den eneste som ikke passer i det perfekte mor-baby bildet??

 

Litt trist og nedfor nå.. : (

[*bolla pinnsvin*]

Det har helt sikkert ikke noe med deg å gjøre! Noen babyer er rett og slett ikke kose-babyer! De er forskjellige alle sammen, akkurat som oss voksne. Du er nok en helt glimrende mamma!

[Meg og mine to skjønne jenter]

Hvis det er noe trøst, så er ikke du alene om det. Med første barnet mitt opplevde jeg ikke morslykken grunnet mange ting. følte at livet mitt var mye bedre før jeg fikk henne.

 

Fikk henne med keisersnitt, hun fikk kolikk, hun tok ikke flaske, hun ble avhengig av meg, hun ville ha mat hver annen time døgnet rundt. Jeg kosa meg ikke før hun var blitt rundt 5 mnd. og kolikken slapp taket, hun begynte å spise grøt, og hun begynte med flaske rundt 7. mnd.

 

Det var så ille at engang så var hun så tett i nesa, samtidig som hun gråt, så mannen min ga henne sånn baby nesespray. Jeg vet ikke om den traff feil el. hva, men hun slutttet å puste, ble stiv og blå rundt munnen. pappaen ble hysterisk, snudde henne opp ned, dunka henne i ryggen og svigermora som var på besøk, ble redd og begynte å gråte.

 

Jeg bare satt der, uten affekt og så uten følelser på det som skjedde. og tenkte, når kan jeg legge meg igjen.

 

Jeg har jo innmari dårlig samvittighet gr. dette, men jeg elsker snuppa mi mer enn noe annet, dvs like mye som hennes lillesøster nå. som er en helt annen unge. jeg koser meg så mye.

 

Tenk at når dt verste er over så har du en unge som er mye blidere, og gir god kontakt og som du kan faktisk kan prate og pludre med. og synge med.