skjønner ikke at dere tør...

[Anonym bruker]

hørte nettopp om en baby som var død da hun ble født... Alt hadde gått bra under svangerskapet, god fosterlyd da fødselen startet og mora hadde født flere ganger før. Men så hadde jenta navlestrengen rundt halsen og var død da hun kom ut. Takket være en snarrådig jordmor og en hel stab av fødselsleger og gynekologer fikk de gjenoppliva henne 15 min etter hun kom ut. Et mirakel rett og slett. Og det går bra med henne idag. Men hvis hun hadde kommet til hjemme ville det vel ikke gått så bra.. Det er jo en grunn til at overlegene på fødeavd. rundt omkring fraråder hjemmefødsler... Ikke for å være frekk eller noe.. Vet at jeg ikke har noe med det, men det er nå mi mening. Ingen fødsler er jo like..

[Graviden/4.mann*har*født*]

Hvorfor skulle vi ikke tørre?? I ALLE ÅR har jenter født hjemme/i skogen/på veien..ja, alle andre steder enn på sykehus. Ikke mer enn i underkant av 70 år siden det ble "vanlig" å føde på sykehus faktisk....

Komplikasjoner kan forekomme uansett hvor man velger å føde. Likevel, det er veldig sjelden at alvorlige komplikasjoner oppstår - bare så synd at man hører så enormt mye om de tilfellene der noe går galt. Får jo inntrykk av at det skjer HELE TIDEN..:/ Noe som faktisk ikke stemmer...

Ta en flyulykke for eksempel..hvor mye oppmerksomhet får ikke en slik hendelse? Det er ikke dermed tatt for gitt at nettopp DITT fly kommer til å styrte neste gang du er ute og reiser...sjangsen for det er ørliten:)

Trist at mye fokus på ting som KAN gå galt skremmer folk fra å få oppleve hvilken fantastisk ting det er å føde "100% au natural"......

[Sigyn]

Personlig skjønner jeg ikke at du tør å føde på sykehus, når statistikken viser at det er tryggere å føde hjemme når alt er normalt... ;-)

 

Ellers kan du jo lese dette

http://www.jordmorforeningen.no/omdnj/politiske_innlegg_hjemmef.htm

 

 

 

[nics]

Jeg tør faktisk ikke føde på sykehus igjen etter den opplevelsen jeg hadde da jeg fødte mitt første barn på Ullevål. Jordmødrene hadde det altfor travelt til å gi meg den omsorgen og pleien jeg trengte under min igangsatt og komplisert fødsel. Jeg ble overlatt til meg selv store deler av fødselen og følte ikke at noen virkelig brydde seg. Rutinene på sykehuset skapte unødvendige komplikasjoner og det hele endte i et hastekeisersnitt, noe som er forbundet med stor risiko både for mor og barn. Mitt andre barn ble født hjemme uten komplikasjoner. Jordmoren var med meg hele tiden og hun ville ha oppdaget tegn til komplikasjoner mye raskere enn dersom jeg hadde vært på sykehuset hvor jordmoren er bare innom av og til! Jeg skjønner faktisk ikke hvordan kvinner tør å føde på sykehus etter all den medieoppmerksomheten rundt mangel på jordmødre på fødeavdelinger her i landet. En god grunn til å føde hjemme, det er faktisk mye tryggere enn sykehus når kvinnen er frisk og alt forløper normalt!

[Barn nr.4]

Statistikken over det som går alt på sykehus,er selfølgelig høyere der enn hjemmefødsler/små fødestuer, fordi det er dit alle med sv.kompl. blir sendt. Dessuten, ja det er mye vi gjorde for 70 år siden, men da hadde de ikke noe valg. Vi lærer stadig. Barn satt f.eks. løse i bilen også for ikke så mange år siden også.De fleste av oss gjennomgår kanskje en fødsel 2-3 ganger i løpet av livet. Disse få gangene ønsker en vel den beste sikkerhet som er mulig å få? Selv om vi vet at det heldigvis er sjelden det går galt, vet vi meget godt at det kan gå galt når vi minst aner det. Da er det viktig at vi har den hjelpen vi trenger tilgjengelig. Det er her minuttene teller en del,er det ikke? Vi har et annet menneske sitt liv i hendene akkurat nå. Hvertfall dersom ikke alt går som planlagt. Er det da viktigere å tenke på at vår egen opplevelse av en fødsel skal bli slik eller slik? Det ville være egoistisk. Skjønner heller ikke at dere tør, eller har samvittighet..

[Barn nr.4]

Er din opplevelse av å føde "100% au natural" viktigere enn å spare livsviktige minutter, dersom det skulle gå galt? Mener du at du "har rett" til å velge her? Hva om barnet får en hjerneskade p.g.a. ditt valg. Det må du leve med resten av ditt liv..Det er faktisk realiteten, om ikke alle ønsker å innse det..

[AvaAdore.nl]

Man kan jo da også begynne å spekulere på hvordan folk tør bli gravide i hele tatt..

 

Der er fordeler og risikoer med allt..

 

Jeg kan kun svare for megselv, vet ikke hvordan hjemmefødseler foregår i norge ved tanke på krav til det meste, men her i Holland er det regler for hvem som får føde hjemme.

Ikke bare når det gjelder hvor/hvordan man bor, men hvor lang vei det er til sykehus, svangerskapshistorie, hvordan tidligere fødseler har gått osv.

Jordmor og barnepleier/e som er tilstede er utdannet til å takle allt, og har med seg allt de trenger.

 

Nei det er ingen garanti for at allt skal gå bra, men det er heller ingen garanti ved å føde på sykehus..

 

For meg handler det ikke hverken om å føde naturlig eller noe i den dur, men faktisk om å være komfortabel med å føde. Jeg fødte førstemann på sykehus og det er ikke noe jeg har spesiellt lyst til å prøve igjen..

 

Bottom line, Det er DITT valg hvor du ønsker å føde. Og det bør respekteres.

[Sigyn]

Barn nr.4!

 

Faktisk er det slik at fødsler ved normale svangerskap og normale "fødselsstarter" - der viser statistikken at det er litt færre skader og dødsfall for mor og barn om fødselen foregår hjemme med jordmorassistanse. Dette er altså statistikk som sammenlikner de normale svangerskapene på sykehus med hjemmefødslene. Skjønner? Så jeg gjentar: jeg skjønner ikke at dere tør føde på sykehus ;-)

[Anonym bruker]

Hjemmefødsel kontra sykehusfødsel er et tema som man antakeligvis aldri vil enes om. Fordi meningene om dette er så sterke. Men å respektere hverandres valg går an, selv om man ikke er enig. Det er ingen lov i Norge som forbyr kvinner å føde hjemme, derfor bør dette med respekt faktisk være noe som bør fremheves, og det gjelder begge veier. For meg var valget av hjemmefødsel noe som ble nøye tenkt over. Fordeler og ulemper ble vurdert, opp og i mente. Dette var ikke et valg som ble tatt over natten, og det var ikke bare mitt valg. Og aldri har mitt velbefinnende, og det alene, stått øverst på listen! Derfor blir jeg litt lei meg hver gang noen som ikke forstår påstår at valget mitt er egoistisk. At jeg er uansvarlig. Samvittighetsløs. Men jeg rister det fort av meg, fordi jeg tenker at dere vet ikke hvilken prosess jeg har gått gjennom. Dere kan kanskje prøve å sette dere inn i situasjonen, men det gjør dere som regel ikke. Fordi meningen om emnet er allerede tatt, og dermed er dere heller ikke åpne eller i stand til å se det med "andre øyne". Og kanskje vil dere heller ikke. Enkelt og greit.

 

Og ang. dette med at "det er mye vi gjorde for 70 år siden, men da hadde de ikke noe valg" (sitat 4 barn). Hvorfor får jeg følelsen av at det menes slik at "alt" vi har kommet fram til i dag er til det bedre? Det kan gjelde mange ting, men skal holde meg til temaet. For noen er det selvfølgelig blitt til det bedre. Alle de med svangerskapskomplikasjoner ville sikkert prisgitt et sykehus av dagens standard for 70 år siden. Men nå er det jo ikke slik at de som føder hjemme er karakterisert som farlige kandidater.Og at flere barn overlever i dag, er ikke bare fordi sykehuset har alle mulige hjelpemidler, men en så enkel ting som bevisstgjøring rundt hygiene. Vi vet i dag betydningen av god hygiene. Og ja, jeg kan argumentet om at det kan gå galt uansett. Men det gjelder jo faktisk på sykehus og. Og selv om det er all verdens instrumenter der, så er det ikke ensbetydende med at alt vil gå greit om noe går galt. Men jeg forstår at for dere som sverger til sykehus så er dette er veldig viktig argument. Fordi dette er det som gir dere den store tryggheten. Men for andre kan det være andre ting som gir den store tryggheten.

 

Nå er ikke det ikke alltid sånn at der det går galt, så er det en øyeblikkssituasjon. Noe som oppstår momentant, uten grunn. At det går galt kan være et resultat av en intervensjon som kanskje er ment til det beste, men som ikke er det. Det fokuseres stort sett alltid på øyeblikket der det går galt. Men er det noen som setter spørsmålstegn ved hvorfor det gikk galt? Er det noe ved prosessen som kunne ha forårsaket det? Kunne andre valg vært tatt? At alle prisgir sykehusets fasiliteter da det går galt, er kanskje ikke så rart. Jeg forstår forsåvidt hvorfor fokuset blir som det blir. Men jeg synes det kunne være på sin plass å reflektere over hvor det det gikk som det gikk. Kanskje vil forståelsen for de som velger å føde hjemme da øke en smule. Jeg føler egentlig at jeg snakker til veggen når det gjelder dette, for for de fleste av "de som ikke forstår", har allerede rullegardinene gått ned. Jeg tror en del av uenigheten ligger i at de som velger å føde hjemme i utgangspunktet ikke ser på en fødsel som en risiko. Jeg synes nesten utelukkende at de som er i mot snakker om "risikoen". Å føde er noe som kan gå galt, noe som er utenfor ens kontroll, Jeg kan tildels være enig med det siste. Å føde er forsåvidt noe ukontrollerbart, men jeg er av den oppfatning at man kan ta kontroll over sin fødsel- i alle fall på det mentale planet. Og det mentale påvirker det fysiske. Alle vet at dette gjelder andre ting og, ikke bare fødsel. Denne kontrollen og tryggheten man utstråler påvirker fødselen til det positive. Ikke undervurder sammenhengen mellom det psykiske og det fysiske når det gjelder dette! Og for at det skal være mulig å få besittelse av denne kontrollen skal man føle seg trygg der man føder. Man skal ha ro og energien rundt en skal være positiv. Det skal ikke være stress (andres stress) i lufta, og man skal være sikker på at man ikke blir overkjørt.

 

I og med at jeg er overbevist om at min psyke påvirker min fødsel, og omstendighetene rundt det å føde hjemme er noe som for meg vil være fruktbart psykisk, så er det kanskje ikke så rart at det ble hjemmefødsel på oss. Selv om det for noen kan virke som om jeg bare tenker på meg selv når jeg velger å føde hjemme, så er jo ikke meg og meg alene, som står i sentrum. At baby drar fordeler av at jeg har det bra når jeg føder, ja det er jeg sikker på! Så valget om hjemmefødsel er for meg til babys beste, selv om jeg sier at jeg ønsker å ha det bra når jeg føder. Tror dere virkelig at hjemmefødene tenker sånn, at det er først dem selv og så baby? Jeg har aldri tenkt sånn om sykehusfødene. Jeg velger å tro at det valget er gjort fordi dere mener det det er til det beste for barnet OG for dere. At jeg ser det på dette med å føde hjemme på en annen måte enn "dere som ikke forstår", blir kanskje smør på flesk å si. For det har vel de fleste som leser dette allerede skjønt. Som sagt, så føler jeg at jeg snakker til veggen til enkelte. Men det får bare være, jeg velger å ikke bruke så mye energi på å få dere til å forstå. Det er ikke min oppgave, og jeg har ingen plikt til å forsvare valget mitt for gud og enhver mann. Så et slikt innlegg som jeg skriver nå er egentlig sjelden for min del. Men siden det er en stund siden jeg har sagt noe om temaet, så føltes det greit å skrive noe om det akkurat nå. Om det blir godt mottatt er en annen sak... ;-)

 

 

 

[Anonym bruker]

Sitatet er av Barn nr 4, ikke 4 barn.

[Barn nr.4]

Du med langt innhold. Ja,jeg skjønner at du virkelig vil argumentere. i og med at jeg er inne på både samvittighet og annet. Poenget er: ja, det kan være situasjoner under hjemmefødsler som ikke nødvendigvis hadde endt på annet vis,selv om en hadde vært på sykehus. Selvsagt, historiene er ufattelig mange. Men så er der tilfeller ,hvor bl.a minuttene teller fryktelig, hvis en da hadde vært på et sykehus, hadde kunnet fått et annet utfall. f.eks hastekeisersnitt eller andre ting som krever at en er på et sykehus. En fødsel som går greit hjemme, vil nok gå bra på et sykehus også. Tror en må være meget ustabil psykisk, dersom det skal være eneste grunn til at en hjemmefødsel skulle gå bedre hjemme enn på fødestue/sykehus. Selv om jeg i de tilfeller det er gjeldene,har forståelse for det.

[svana72]

Jeg tror at det har med det å være trygg på seg selv,jeg er ikke så trygg på meg selv at jeg tør ha en hjemmefødsel. Men til dere som velger en hjemmefødsel så ønsker jeg lykke til....jeg tør ikke det selv,men har ikke noe imot at dere vil det....Grunnen til at jeg ikke tør det er at hovedblod åren min i lysken røyk under fødselen min å mistet 4 liter blod på null komma null,å hadde jeg ikke vært på sykehuset hadde jeg ikke vært i livet i dag,derfor tør jeg ikke ha en hjemmefødsel,for ble så utrolig skremt da,å det var med mitt føste barn hadde ingen komplikasjoner under fødslen ikke før gutten min kom ut....men til dere som ønsker en hjemmefødsel

så var ikke dette for å skremme dere,men sa dette for å fortelle hvorfor ikke jeg tør å ikke er trygg på meg selv ang.dette med å føde i det hele tatt,er nå 4 mnd på vei med mitt 2 barn,men gruer meg til fødselen

Lykke til med hjemmefødsel og sykehus fødsler alle sammen å lykke til videre i graviditeten..

[Gaula]

Har du kanskje ikke hørt om tilfeller på sykehus der det motsatte var reultatet? Det har faktisk hendt at barn som er døde ved fødsel ikke blir gjenopplivet om man er på sykehus aldri så mye. Kan jo hende at babyen hadde overlevd ved hjemmefødsel også, det kan man jo ikke vite for det er ikke i hjemmet det skjedde.

Og barn som egentlig er født normale ved et sykehus har blitt hjerneskadet pga sykehusansattes feil. Har eksempel på en som ble sluppet ned av jordmor. Han fikk cp.

Det finnes mange eksempler på at ting ikke har gått så bra på sykehus heller så syns folk sakl være forsiktige med å dømme andres valg om å føde hjemme. Og om noe skulle gå galt er det ikke riktig å klandre moren fordi hun valgte hjemmefødsel, da er det isåfall like riktig å klandre foreldrene dresom noe går galt ved en fødsel på sykehuset.

[født2006]

har selv hatt planlagt hjemmefødsel. Det var vårt 4.barn. Svangerskapet hadde vært helt normalt. de tre første hadde jeg normale fødsler på. vi valgte bevisst å føde hjemme, ved hjelp av jordmor vi selv hadde valgt. jeg tror at dersom komplikasjoner er i ferd med å oppstå kjenner en det på seg, og reiser på sykehuset. vi må lære å stole på våre sanser. det viser seg og at komplikasjoner oppstår på sykehuset ofte pga travelt personale/avdeling. mye bedre å føde i fred og ro i trygge,kjente omgivelser. jeg tror heller ikke det er noe bedre å komme inn til sykehuset i siste liten. jeg fikk risvekkelse, men hva så? barnet hadde det fint.på sykehuset ville de gjerne vært snart med drypp, noe jeg ikke ønsket. hadde jeg skulle født igjen hadde jeg uten tvil valgt å være hjemme igjen. nå blir det ikke flere, da må jeg bytte mann. han tok ansvar og steriliserte seg i etterkant.ps de som velger å føde hjemme blir selektert, har du hatt spesielle komplikasjoner tidligere sv.sk eller dette, får du ikke føde hjemme.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke så egoistisk at jeg gambler med barnet mitt sitt liv, eller mitt eget for den saks skyld - at jeg føder hjemme.

 

Kvinnen kan få ukontrollerbare bødninger etter fødsel og ikke klare å få stanset blødningene.

Barnet kan få hjertestans og/eller svak hjertelyd under fødselen som gjør at en blir nødt å foreta et haste KS for å redde livet til barnet.

Da er 15 - 30 min al for lang tid for å få kommet seg til sykehus og få hjelp.

 

 

Det er slettes ikke sjelden at slike komplikasjoner med barnet skjer!

Det er et elendig argument å komme med at "kvinner har født overalt utenom sykehus i alle år" - ja de døde som fluer også....glemte å ta med den biten kanskje...? ;-)

 

[stikling]

Tenkte bare jeg skal fortelle om hvorfor jeg og samboeren min helst vil føde hjemme.

(Vi er hverken gravide eller prøvende. Men vi har snakket om temaet i dag og er enige, så jeg titter innom debatten.)

 

Personlig har jeg hatt myyye erfaring med norsk helsevesen. Både fantastiske erfaringer og ganske dårlige. Jeg liker dårlig følelsen av å bli overkjørt av travle (dyktige, men stressede) sykepleiere og leger.

Jeg har akutt sprøyteskrekk, og tviler sterkt på at jeg vil ta imot bedøvelse. Også ser det så fælt ut med de som ligger på ryg og føder. Opp og stå, ut og gå. Bruke tyngdekraften og vann og massasje. jeg liker ikke ligge stille når jeg har menssmerter engang!

 

Jeg har sett på sendingene av "Jordmødrene". Alle barna forsvinner jo av gårde så fort de er ute av mora! Blir stresset bare av å se det, -jeg vil ha barnet på magen med en gang! Hos meg!

Amme, ta det med ro, la barnet få venne seg til å puste før man klipper navlestrengen. Ikke bare veltes avgårde for vask, innpakking og navlefrisering før jeg overhodet vet hvilket kjønn det er....

 

Der er jeg og sambo heeelt på linje, såpass at han ble lettet da jeg foreslo det.

 

Og hvor ofte skjer komplikasjoner, gentlig? (Det sier jeg med en klinisk dødfødt lillebror som ble reddet av sykehusets tekniske kompetanse. Slik en historie du fortalte. Det er likevel noe man kan regne med ikke skjer. Det er virkelig unntakene!)

 

[Charlie]

Etter aa ha lest gjennom disse innleggene maa jeg innroemme at jeg ble ganske overrasket av aa se at de som tydeligvis er imot hjemmefoedlser legger til grunn egoisme for aa, la oss si, fraraade slike foedsler. Alle oensker vi aa foreta et valg som er til det beste for baade barnet og oss selv, det vaere seg hjemme- eller sykehusfoedsel. Derfor er det hverken mer eller mindre egoistisk aa skulle foede paa den ene eller den andre maaten. Alle valg vi foretar i livet, enten for oss selv eller vaare barn gjoer vi i beste tro og mening! Dette forumet handler vel om aa dele erfaringer, redegjoere for ting man lurer paa og aa vurdere fordeler og ulemper for det valget man staar overfor?! Det handler ikke om aa doemme andres valg!

[Anonym bruker]

jeg skjønner ikke at dere tør.... opplevde at mitt barn ikke pustet så godt og mått rett på intensiven. og min venninne har hatt to svært traumatiske fødsler hvor det meste gikk galt og det ble akutt keisersnitt.....

og så er jeg egentlig akkurat så egoistisk at jeg syns de som jobber der får ta griseriet etterpå.... sorry, men alt det blodet og alt i mitt eget hus syns jeg er litt ekkelt jeg....

-men jeg vil gjerne hjem så fort babyen er ute denne gangen:))) har bare lyst å gjøre det på sykehuset for sikkerhets skyld, og slippe unna ulempene.....

[Suzy]

Jeg skjønner heller ikke at folk tør..selv om jeg forstår hvorfor folk vil føde hjemme. Jeg tenkte og at det måtte være fint. Men turde ikke. Kanskje fordi jeg har jobbet mange år med mennesker som har fødselsskader og ville ha mulighet til all mulig hjelp om det trengtes. Moren min hadde også kompliserte fødsler med en dødfødt med navlestreng rundt halsen (ble gjenopplivet) og en styrtfødsel som resulterte i store indre blødninger.

 

Svangerskapet mitt var helt normalt, ingen komplikasjoner. Fødselsforløpet begynte bra. Hadde bestemt meg for at dette skulle jeg greie selv, som alle andre urkvinner gjennom tida. Ikke noe smertestillende. Men så skulle jeg presse da... Presset i 1,5 time men ingen baby kom ut. Hun kom med nesa først og satt derfor fast. Skjer i 1/20 fødsler. Til slutt sa jordmor at vi måtte ha hjelp av lege, og hun ble forløst med sugekopp. Kroppen min hadde såvidt krefter til de siste riene.. Tør ikke tenke på hva som hadde skjedd om jeg hadde bestemt meg for å føde hjemme.. Skriver ikke dette for å skremme, men for å dele en erfaring. Folk får velge selv, men det er viktig å ha i bakhodet at komplikasjoner kan oppstå i enhver fødsel uansett forhistorie!

 

[Anonym bruker]

Blir provosert av å lese at noen mener det er tryggere å føde hjemme. De som føder hjemme i Norge er spesielt utvalgte kvinner som har lav risiko i utgangspunktet, så dette vil aldri bli mulig å sammenligne. I andre land, f eks Nederland, er geografien og klimaet annerledes med nærhet til fødeavdeling nesten overalt og sjelden snø og slaps som kan hindre folk i komme raskt avgårde.

I studietida var jeg med på 10 fødsler hvorav en kvinne aldri ville overlevd dersom hun hadde født hjemme. Førstegangs, ingen komplikasjoner, lett fødsel, men fikk alvorlig blødning like etterpå og måtte få blod og væske straks ellers ville hun ikke overlevd. Ikke kom her og påstå at dette ikke kunne skjedd hjemme!! Blødninger er noe av det som kan oppstå helt uventet, selv hos lavrisikokvinner. Hvis dette skjer ved hjemmefødsel, hjelper det ikke særlig for far og evt nyfødt barn at mange hevder "det er like trygt å føde hjemme". Synes dere som føder hjemme er egoistiske og tar sjanser-ikke bare på vegne av dere selv, men også på vegne av barnet. Når det er sagt, håper jeg selvsagt det går bra med alle uansett hva slags løsning de velger

[Lille my31]

Jeg vurderte å føde 2.mann hjemme, men valgte til slutt sykehuset. TAKK OG LOV! Han pustet ikke når han ble født, og de mistenkte hjertefeil. Overlegen vurderte oss overflyttet til Drammen sykehus med helikopter, men minsten kom seg ganske rask, så vi slapp. Jeg har tenkt mye på hva som hadde skjedd dersom jeg hadde født hjemme. Mest sannsynlig hadde jeg ikke hatt verdens nydeligste gutt hos meg nå!

 

Alt går ikke alltid etter planen/forhåpningene....

Husk det!!!!

 

Du setter 2 liv i fare!!

[Anonym bruker]

dette tror jeg ikke du skal uttale deg om uten å ha født først... Sprøyteskrekk er den minste av dine bekymringer under en fødsel, og man blir faktisk ikke lenket fast i den senga, men kan, og blir oppmuntret til, å bevege deg rundt. Når det er sagt kunne jeg også godt tenke meg å føde hjemme, fordi det er i trygge og vante omgivelser, ikke for enhver pris selvsagt, men om alt er normalt ellers.

[Tulla med tre små]

Jeg synes argumentasjonen din blir ganske usaklig... Vi som ønsker å føde hjemme, gjør det ikke bare for vår egen del! Vi gjør det også fordi vi mener det er sikrere for barnet vårt! Datteren til en av mine venninner mistet sin lille gutt 6 dager etter fødselen pga en alvorlig sykehusinfeksjon (flere babyer ble alvorlig syke!). Hadde hun født hjemme, hadde kanskje babyen hennes vært i live i dag!

 

Jeg fødte selv min førstefødte på fødeloft, så naturlig som det går an å få det på et sykehus, og hadde en fantastisk fødsel, men jeg ønsker likevel å føde hjemme neste gang dersom alt er i orden.

Tror jeg vil føle meg roligere og mer avslappet selv, jeg slipper å reise fra "storebror", og babyen min blir født inn i en kjent bakterieflora i stedet for å møte aggressive sykehusbakterier!

 

Som en liten tilleggsopplysning bor jeg ganske nær sykehuset, og da jeg spurte jordmor og en av dem som jobber på nyfødt intensiv om hva de syntes om hjemmefødsel, anbefalte de det på det varmeste når svangerskapet var normalt og man hadde født problemfritt tidligere.

[Anonym bruker]

Nei nå må dere skrekktanter gi dere. Dere er ikke oppdatert på nyere forskning. Hjemmefødsel er tryggere. Spedbarnsdødeligheten på Østlandet ved hjemmefødsel siden 1990 er en promille. På sykehus ligger det på 5-6 promille. Sjansen for surstoffmangel er også mindre ved hjemmefødsel, rett og slett fordi kvinnen får føde på en trygg og god måte.

 

Jeg skal danse hjemme i stua mi til jeg går i kne og tar imot ungen. Jordmor trår nok til om det trengs, og ved god oppfølgning (noe man får ved hjemmefødsel) så vil faktisk eventuelle avvik oppdages i god tid, og da er det kort vei til sykehuset.

 

Men, selvsagt, fød på sykehus dere. La legene lamme hele bekkenregionen deres, for deretter å "redde" ut et barn med kopp eller tang. Kanskje var det legehjelpen som nødvendiggjorde inngrepet i utgangspunktet? Dere får håpe de gidder å bry seg med å følge rutiner for håndhygiene underveis. Så dere ikke må opereres i underlivet eller ungen blir dausjuk i tillegg. God barsel!

[Anonym bruker]

du siste anonyme her er jo bare helt patetisk!!!

tenkt på at grunner til at tallet på døde barn er høyere på sykehus er at syke barn( allerede sykt i magen) må fødes på sykehus ??kanskje det har noe med det å gjøre vettu??? har ikke lov å føde hjemme dersom en ser på UL at barnet har en skade el.l og sånne barn dør dessverre av og til under eller etter fødsel..

har aldri hørt om noen som har fått sykehusinfeksjon jeg..bare gode opplevelser fra sykehus god håndhygiene til og med, skulle du sett!! de sprita til og med hendene , det var heeeelt utrolig!!!!!!!!!!!!!!!

..derimot har jeg hørt om unger som plutselig blir stressa av riene og mister fosterlyden og må ut innen 2 min v haste ks, jeg har hørt om store livstruende blødninger hos mor men er du på et sykehus blir du redda...ER du hjemme blir du det IKKE så tipper det er du som må ha lykke til ja....

går som regel bra med hjemmefødsel og, men skulle det skjære seg (som fødsler av og til gjør enten du føder her eller der) så SLITER både du og barnet!!