Vanskelig å få familiegjenforening?

[Månestråle85]

Hei. Jeg bor i London med min samboer/forlovede som er fra India. Vi har tenkt å søke om familiegjenforening i mars. Vi har ikke vært samboere i 2 år enda, men står jo at det er 7 mnd behandlingstid og i september har vi bodd sammen i 2 år. I følge mail fra UDI så skal dette være greit.

 

Greia er at jeg leste på en annen tråd at det var mange som hadde problemer med UDI og sleit med å få oppholdstillatelse i flere år :S

 

Jeg hater England, er ikke lykkelig her, og vil hjem så fort som mulig. Men gjør jo ikke det uten forloveden min. Noen som har noen positive erfaringer også? Evt tips til noe som kan gjøre søknaden lettere å få igjennom?

 

Kan jo også legge til at vi ikke har barn sammen, jeg er heller ikke gravid, siden vi vil vente til vi har etablert oss i Norge.

 

Håper på noen positive svar, da jeg ser litt mørkt på det akkurat nå.

[Anonym bruker]

Hei

 

Mannen min fikk familiegjenforening med meg. Han er også asiat, og alle derfra havner litt i samme haug. Jeg skal ikke lyve for deg og si at det var veldig enkelt. Det var frustrerende å stadig få nye opplysninger fra UDI, og noen ganger fra beskjedene jeg fikk det motsatte av hva de sa noen uker tidligere. Du må være tøff, men naturligvis høflig, når du er i kontakt med de, og stå på ditt. For vår del tok hele saken 15 måneder, selv om de sa den skulle ta 6-7 måneder. Det var veldig frustrerende, særlig fordi jeg var i Norge og han i hjemlandet sitt. Men jeg har hørt at behandlingstiden har gått litt ned i det siste, så sannsynligheten er jo stor for at saken din går fortere enn min.

 

Hvis jeg skal komme med noen råd, så er det:

 

- å spørre grundig om alt dere trenger, og sørge for at dere har alle papirer o.l. med en gang. Ta kopier av alt, slik at dere ikke mister noen papirer.

- sjekk om dere må ha bolig klar i Norge, om det er krav til om du har jobb o.l. For meg var det krav om at jeg måtte ha en viss inntekt + en leilighet klar når han kom til Norge. Vet ikke om disse reglene gjelder fortsatt.

- forbered dere på intervju. Dere vil antagelig bli bedt om å komme til intervju hos politi, ambasade e.l. slik at de kan forsikre seg om at du ikke bare skal hjelpe han til Norge. Typiske spørsmål handler om hvordan dere traff hverandre, om dere kjenner hverandres familie (+navn) og venner (+navn), hvor den andre ble født og vokste opp, og dere er sikre på at den andre ikke utnytter deg, ting dere har gjort sammen (ferierer sammen eller hver for dere), hvordan forlovelsen skjedde, kanskje også når dere planlegger bryllup osv. Kan være greit å ha noen bilder av dere sammen, og gjerne dere sammen med venner eller familie. Det blir liksom et bevis på at dere faktisk er sammen. Dere blir intervjuet hver for dere, og da er det greit å ha svar som passer sammen. Et tips er jo å bruke tiden fremover til å bli enda bedre kjent med hverandre, for i intervjuet vil de jo gjerne finne ut om dere faktisk kjenner hverandre og elsker hverandre. Og ikke bli for redde om dere føler dere ikke svarer helt bra, eller t.o.m. sier ting som er feil. Mannen min kunne ikke huske hvor jeg vokste opp og litt sånt, men det er jo ingen krise. Det viktigste er at de gjennom intervjuet forstod at vi faktisk var sammen, og at ekteskapet ikke på noen måte var proforma.

- ta kontakt med UDI jevnlig for å sjekke at alt er som det skal. Saken min lå stille i en måned fordi de manglet et papir, men de tok ikke kontakt med meg for å si at det manglet. Det ar tilfeldig at jeg tok kontakt og fikk vite det

- vær forberedt på at det kan ta lengre tid enn planlagt. Bruk tiden på være sammen og tenke på andre ting. Det går i orden til slutt uansett, og i vårt tilfelle kom forholdet vårt veldig styrket ut av det. Etter å ha gjort så mye for å få lov til å bo sammen i Norge, følte vi oss trygge på at det virkelig var det vi ville!

- bruk ventetiden godt. Forbered han på livet i Norge, f.eks. ved å begynne å lære han norsk. Du kan få noen til å kjøpe en begynnerbok i norsk her i Norge og sende til deg

 

Lykke til!

[#Ariadne#]

hei.. vil bare si at det kan gaa veldig enkelt ogsaa.. mannen min sokte familiegjennorening med meg. Det vat tilsammen 4 mnd behandlingstid. Jeg var inne til ett intervju paa politistasjonen.

 

Haaper det gaar like smeretfritt for dere som det gjorde for oss!!

 

 

masse lykke til

[Anonym bruker]

Hei

 

Det var jeg som skrev det første svaret. Jeg ser etterpå at det kanskje ser ut som om det var en forferdelig og vanskelig prosess. Prosessen var tøff, men det var særlig fordi vi ikke kunne bo sammen mens saken ble behandlet pga studiene mine. Og selv om prosessen var tøff, har det kommet så mye godt ut av det etterpå, at jeg ville ikke nølt ett sekund med å gå igjennom det samme en gang til.

 

Dette kommer til å ordne seg, det er jeg sikker på. Du kan jo legge inn et innlegg her etterhvert og fortelle hvordan det går.

[Happiness♡*en jente&en gutt*]

Vi ventet i 1 1/2år fordi jeg ikke hadde jobb, måtte få datteren min i bhg først.

Jeg fikk nr til saksbehandleren og hadde god dialog med henne hele tida. Jeg ble 'tvubget' av mannen til å ringe de gjevnlig og det tror jeg faktisk hjalp, at de så hvor ivrig jeg var til å få han hit.

Når du er under 23år så må du kunne forsørge han, og dere må jo sef ha fast bolig.

Men når dere er samboere så må dere være det i 2år for å søke fam.gjen.forenening? Dere slipper altså å gifte dere?

Lykke til, håper det vil gå bra for dere, bare pass på at UDI får nødvendige papirer med en gang og belag dere på at det kan ta ca 1år, men dere kan være heldige og få kortere saksbehandlings tid også

[#Ariadne#]

jeg var over 23 naar vi sokte, saa de var ikke saa opptatt av min inntekt. i tillegg hadde mannen min jobb som ventet paa han i norge. tror det ogsaa spilte inne paa den korte behandl9ingstida..

[Månestråle85]

Oi, her hadde det kommet masse svar. Takk for at dere tar dere tid til å hjelpe

 

I følge UDI så har man samme rettigheter som gifte når man har vært samboere i 2 år, og man kan søke før det, så lenge man har vært samboere når besluttelsen er tatt. Derfor kan vi søke nå i mars. Har dette på mail fra en i UDI, som jeg har tenkt å legge ved, tilfelle de skulle finne på å si noe...

 

Ellers ser det ut som om inntekten er hovedproblemet her... Bor som sagt i London, og her tjener man skikkelig dårlig! Har to jobber, og tjener ikke nok. Men er på jobbjakt nå, faktisk søkt på ambassaden her nede Men må man ha lønnslipper, eller holder det med en kontrakt tro? For blir jo evt en helt ny jobb... Men egentlig så spiller det jo ikke noe rolle, for jeg flytter jo til norge så fort han får oppholdstillatelse der, og da mister jeg jo jobben her. Eller må jeg har jobb i Norge for å kunne forsørge han? Litt forvirrende det der.

 

Ellers så jeg en som nevnte over her at mannen hadde jobbtilbud før han kom til Norge. Åssen fikk han det? Har tenkt litt på om vi skal prøve å søke på noen jobber der, men er vel ingen som vil ansette noen så lang frem i tid vel?

 

Uff, kompliserte greier dette her ja... Bare håååper at jeg kan flytte hjem snart, er så utrolig lei av dumme London.

 

Og en annen ting, holder det med bekreftelse fra huseier på at vi har bodd sammen? Har ikke kontrakt, men kan kanskje få han til å skrive under på en... Tar de kontakt med huseier for å sjekke om vi faktisk bor der?

 

Takker igjen for all hjelp

[Happiness♡*en jente&en gutt*]

Jeg viste 3 lønnslipper og så måtte det være sannsynelig at jeg ville få fortsette i jobben, var ekstravakt, så om du viser de at du har fått en kontrakt så er det sikkert best. Det er jo et minste krav til inntekt også, husker ikke hva det er, men mener jeg måtte tjene ca 15000kr pr mnd før skatt.

[Anonym bruker]

Hei

 

Det an være greit å informere huseier om saken, slik at han ikke begynner å lure hvis politi eller ambasade ringer, men det er ikke sikkert de tar kontakt.

 

Jeg leverte lønnsslipper og arbeidskontrakt. Jobber kjæresten din også? Du kan jo legge ved hans lønnsslipper også, for å vise at dere tjener penger begge to. Ellers ville det sikkert ikke skade om du har jobb i Norge når dere flytter hit. Du kan jo f.eks. ta kontakt med en butikk eller noe der dere har tenkt å flytte til, og spørre om jobb. Så kan dere skrive kontrakt som feks. går på at du skal få jobbe når du flytter til Norge. Da ser de at dere kommer til å ha inntekt i Norge også.

 

Lykke til!