Gråte over at gardina henger skeivt...

[camillah 2 små]

Ja, nå har jeg ikke grått over gardinene ennå, men jeg merker at jeg plutselig kan gråte for de underligste ting. Og jeg er helt trøstesløs, samtidig som jeg innerst inne vet at det bare er tull! Er det noen andre her som har det på samme måten? Ellers har jeg det fin-fint. Jeg syns bare synd på samboeren min, han kan ikke si bø til meg uten at tårene begynner å trille!

 

Hører gjerne om andres tårer... ;o)

[manne med 2 herlig gutter:)]

Jeg griner stort sett av alle tv programmer, hvis det er noe som jeg synes er trist. Og hvis skuespillerne griner, begynner jeg hvertfall:)

[Magda73]

Huff, ja jeg er også sånn.

 

I går fortalte samboeren min en episode fra jobben sin om en tenåringsjente som ble kastet ut av moren sin fordi hun hadde sagt at hun ville bo hos faren. Og jeg begynte å gråte ukontrolert, med hikst og det hele. Og dette er mennesker jeg aldri har truffet!!!

 

I dag har jeg vært hjemme med poden som er syk og lest avisa godt. Jeg kikket på dødsannonsene for å se etter pene navn (jada er litt morbid sånn...) - og tror du ikke jeg begynte å gråte???

 

Jeg husker det fra forrige svangerskap også, da ble det sluppet en film om kameler og jeg gråt da jeg hørte anmeldelsen!!!

 

Det verste er at jeg ikke føler at jeg kom tilbake til mitt gamle, gode "kyniske" jeg etter fødeslen heller, men har fortsatt å være lettrørt. Men ikke så ille som nå.

[Anonym bruker]

Jeg var fryktelig kvalm her om dagen, og jeg og samboeren var ute på handletur. Jeg blir i tillegg veldig lett bilsyk, og liker derfor best å parkere i første etasje i parkeringshus for å slippe "spiralen" oppover etasjene. Men det gjør ikke min samboer. Han skulle opp i 3.etasje, for der var den butikken vi skulle i.... Jeg begynte på vei opp å gråte fordi det var så ubehagelig. Som 3 runder i en rundkjøring. Etter vi var ferdig å handle var jeg så sliten og lei, og idet vi kjørte hjemover tråkket han litt for hardt på gassen for min smak..jeg ble liksom trykt litt bakover i setet. Begynte da og gråte helt ukontrollert, og samboer begynte å le av meg. Da klarte ikke jeg heller å la vær å le. Dermed var hysteriet i gang... Jeg lo og gråt hysterisk om hverandre, klarte ikke å stoppe! Jeg kjenner ikke igjen meg selv, og tror nesten sambo blir litt betenkt iblandt:-) Begynner også å gråte av alt på TV, og alt jeg leser. Det er nesten litt slitsomt. Jobber i tillegg som sykepleier i akuttmottak, og merker at alt går inn på meg. Går rundt med klump i halsen for alt!! Gråt som et lite barn her om dagen fordi en liten jente hadde fallt og knekt armen. Måtte opereres, og foreldrene var redde. Et blikk på mammaen var nok. Skikkelig profesjonell... Jobbet med bilulykker og alvorlige skader i flere år, har aldri reagert sånn. Huff..

[vilha3 (09.09.07)]

Hoho, dette kjenner jeg igjen, ja!!!! Sender de varmeste tanker til mine omgivelser...

 

Husker godt en episode da jeg skulle ha førstemann, da så jeg et program om havørner der det var fokus på at de var utryddingstruet. Havørnfruen la tre flotte egg i reiret sitt og ruget og ruget og passet godt på sine små, som endelig kunne klekke seg ut. Men så skulle det jo sørges for mat til de små, og pappa'n skulle fly ut på jakt mens mamma'n passet reiret. Men så skjedde det fatale at pappa'n fløy inn i en høyspentlednig og døde!! Og da kom jo mamma'n opp i det ulidelige dilemmaet om hun skulle være hos ungene og holde dem varme mens de sultet i hjel, eller om hun skulle fly fra dem for å finne mat selv, men risikere at de frøs ihjel... Jeg var helt sønderkust! Og til slutt måtte mammaørnen bare fly fra ungene sine i et desperat håp om å rekke å komme tilbake med mat i tide, men det rakk hun ikke... og jeg grein og hulket og var helt utrøstelig...

 

og i dag begynte jeg å grine mens jeg skrev handlelista til butikken, for jeg kunne ikke fatte og begripe hordan jeg skulle orke å kle to unger og meg selv og kjøre til butikken i snøværet...

[Gjest]

Kjenner til det. Griner over alt. får klump i halsen av å se babybilder, og isted grein jeg fordi vi ikke hadde skogsbæryoghurt. glad mannen ikke var hjemme. uff hvordan skal dette gå?

[Granny Weatherwax]

Uff, i sist svangerskap sa mannen min til meg at jeg ikke kunne koke egg, fordi det gule ble helt rennende. Da begynte jeg å hylgrine, faktisk så mye at jeg kastet opp! Jeg gråt også alltid av Synnøve Finden-reklamen, den der hvor den gamle dama forteller om oppveksten sin, og så er hun egentlig et spøkelse. " Så på ein måte er eg her - framleis"

 

:-)

 

 

9+0

[Oktober]

Ja, jeg er også sånn. Kjempet med å holde tårene tilbake på toget for jeg fikk et blikk av dødsannonsene i avisa til han som satt ved siden av meg. Begynner også å grine av barne-tv, ting jeg leser eller andre ting på TV. Sist jeg var gravid gråt jeg fordi det var slutt på melk og en gang fordi mannen min skulle på fotballtrening... Ikke greit, det der. Godt vi har hormonene å skylde på!

[MiniMeAndMe+spire]

hehe....jeg må le....

 

"da begynte jeg å hylgrine, faktisk så mye at jeg kastet opp!"

Off...stakkar...

Kjenner ikke noe til dette selv ennå, men kommer vel etter om noen uker....

 

(dere er søte da, alle sammen!!)

 

 

[Solskinnsjenta]

Jeg griner av tv-programmer, men det verste er at jeg får klump i halsen av den plan-reklamen. Et bilde av en liten jente, hva hun liker, misliker og hva hun trenger.

Tragisk å begynne å grine av et bilde, men sånn er det!

[camillah 2 små]

Å, det er godt å høre at andre har det som jeg! Jeg tror det verste er når kjæresten sier at jeg gjør noe feil. Eller kanskje han ikke hjelper til med frokosten, og jeg syns det er SÅ urettferdig. Vanligvis tar jeg slikt så lett som bare det, men NÅ! Nå triller tårene, helt uten kontroll! ;o)

[Lille_bo Gutt 07 og gutt 11]

Uff de tårene! gråt i en times tid i går. Hvorfor? ikke peiling! Å stakkars sambo som ikke sjønner noe å prøver å trøste men da triller tårene fortere... Kjennes ut som jeg blir sint å lei meg bare han snakker til meg når jeg er sånn!!! Kan sitte sånn å tute i noen timer da... åsså like blid etterpå.....