Min fødselshistorie (Iris9)

[Iris9]

Natt til torsdag 11.januar våknet jeg av at jeg kjente svake ri-liknende smerter + menssmerter. Jeg blødde også litt (blodtilblandet slim). Ut på morgenen avtok smertene og jeg kjente ikke noe på dagen. På kvelden tok det seg litt opp igjen. Jeg var halvvåken da jeg kjente at vannet gikk kl 1.53 natt til fredag 12.januar.

 

Var på A-hus litt før kl 5.00. Lå først med CTG registrering rundt magen. Hadde ganske lang tid mellom riene-ca 5-6 min. De varte alt fra 30-60 sek men ca 40 sek i snitt. Jeg fikk klyster, og så tok jeg en dusj før jeg hoppet opp i det så kjente badekaret. Det var litt spesielt for vi var på akkurat det samme rommet som vi hadde vært 16 mnd tidligere. Jordmoren vi hadde så vi ikke så mye til. Hun hadde visst mer enn nok å holde på med. Det var 20 fødsler det døgnet og rekorden er visst 22, så det må ha vært rimelig hektisk. Men jeg hadde ihvertfall ikke noe behov for å ha jordmor der. Riene var absolutt til å leve med og de varte jo ikke så veldig lenge heller. Sambo var jo super som vanlig, så jeg savnet absolutt ikke at det var noen jordmor der hele tiden. Kl 8.00 var det vaktskifte, så da fikk vi en ny jordmor.

 

Jeg lå nå der i badekaret og var litt bekymret for at det var så langt mellom riene og at de ikke var så vonde. Jeg hadde jo forventet at det skulle gå mye raskere denne gangen. Vi hadde til og med tid og ork til å ringe diverse folk mens jeg lå der. Ringte mamma for å høre om hvordan det gikk med eldste datter. Ringte også søster, men jeg fikk en vond ri akkurat da så vi måtte bare legge på. Frokost fikk jeg også tid til å spise. Spiste 2 brødskiver mellom riene og det gikk kjempefint. Av en eller annen grunn som jeg fortsatt ikke skjønner, så sjekker de visst ikke åpningen når man skal føde i vann (infeksjonsfare??) Men kl 9.50 skulle hun sjekke åpningen likevel av administrative årsaker – dvs at de ville vite hvordan jeg lå an i løypa, antagelig pga mange fødende. Da hun sjekket hadde jeg bare 5-6 cm åpning, noe jeg syntes var veldig dårlig tatt i betraktning at jeg hadde ligget der siden kl 5-6.00. (Forrige fødsel gikk jo raskere) Men hun sa at det var fram til 4-5 cm som tok lengst tid, så hun mente at det var bra. Jeg måtte opp på benken når hun skulle sjekke meg. Jeg fikk rier nesten hver gang jeg skulle bevege meg og det sa hun var pga at vannet hadde gått og at ungen lå og presset mer ned mot mormunnen. Når hun sjekket meg så tok hun samtidig og tøyde livmorhalsen for å få litt fortgang i sakene. Det var sinnsykt vondt! Jeg lå bare å vrei meg i smerter. Kl 10.45 sjekket hun åpningen igjen og da var det 7 cm. Jeg følte veldig at det presset ned mot endetarmen, men følte ikke noen trykketrang da. Tror det var ca her jeg begynte å bable om bedøvelse. Selv om jeg innerst inne visste at det kom til å gå fortere å få ungen ut enn vi klarte å få tak på lege ++. Og så spurte jeg om at dersom jeg fikk bedøvelse så kunne jeg vel ikke ligge i badekaret og det stemte. Da må man føde på ”vanlig” måte....

Etter noen sinnsykt vonde rier som nå kom med ca 3 min mellomrom, så følte jeg at jeg måtte presse ca kl 11.00. Sambo spurte meg om han skulle filme. Jeg ville jo veldig gjerne ha alt på film samtidig som jeg MÅTTE ha han der. Men jammen klarte han begge deler!! Både å filme OG sørge for kalde kluter! Fantastisk mann altså! Vi fikk hele slutten med på film. Fantastisk morsomt å ha!!

Jeg var ganske så bekymret for at jeg skulle bli liggende å presse så lenge som sist (1 time og 40 min) men jordmoren sa at det skulle jeg slippe denne gangen!

 

Husker ikke hvor mange pressrier jeg hadde – kanskje 5-8 stk. Husker at jeg spurte henne om ungen kom på neste rie og hun sa at tjaaa neste eller neste der igjen. Sambo fortalte senere at hun sa dette flere ganger he he. Men det hjalp veldig på motivasjonen min ihvertfall. Etter å ha presset og presset, så kjente jeg at hodet var kommet såpass langt ut at det ble stående i åpningen. Det sprengte ganske bra ja. Det føltes som at hele underlivet skulle revne – virkelig altså. Men jeg tenkte at ungen må jo ut uansett, så det får gå som det går. Siste ri så presset jeg alt jeg kunne. Kjente et slags Brrrrp og kjente at ungen sklei ut. Utrolig rar følelse... Jeg fikk henne opp på magen med en gang. Fantastisk – en liten blåhvit gummiball. Utrolig kul opplevelse. Sambo klippet navlestrengen og så måtte jeg opp av badekaret. Jeg klarte fint å komme meg ut av badekaret selv. Jeg hadde revnet veldig lite, en grad 1 som de sier og måtte sy to små sting. Helt annerledes enn sist, for da var jeg helt kake nedentil (ble klipt), mens nå kjentes det veldig bra ut etter kort tid. Jeg er ikke på langt nær så redusert denne ganger som jeg var sist. Følte meg i toppform faktisk!! Morkaka kom etter ca 10 min.

 

Konklusjon: Fødsel nr 2 tok litt lengre tid, men var mindre vond pga mer pauser mellom riene. Og jeg presset bare 15 min i motsetning til 1 time og 40 min på forrige fødsel..

Vannfødsel er supert og jeg er kjempefornøyd med alt på A-hus!

Det er uansett sinnsykt vondt å føde. Men duverden for en fantastisk opplevelse!! Lykke til alle dere som fortsatt venter!!

 

[lykkeliten 18.3.07+26.7.08]

gratulerer så mye!!! så koselig å lese, sitter faktisk med en tåre i øyekroken. lykke til videre, og god bedring!!

[mamma til yalisa]

Gratulerer :-)

Lykke til med tulla.

Klem

 

[Iris9]

He he takk for det. Er heldigvis bedre nå :-) Gleder meg til å se kusina!

[eva luna]

Gratulerer så mye med jenten :-) Håper jeg får en like fin fødsel denne gangen... jeg har også lyst til å føde i vann :-) Hvilken stilling fødte du i når du fødte i badekar?

[Vestlending med to, snart tre?]

Gratulera så mykje. Kjekt å lesa om korleis det går med andre.

[Iris9]

Hei!

Jeg lå vanlig ned, sånn man gjør når man bader :-) Fungerte veldig bra!