Angående barnefar....og samvær..

[♥Tuppa, Noah ;( Lillebror ♥]

Kan barnefaren ta fra meg babyen det første leveåret?

Hvor mye samvær har han krav på når barnet blir større? Annenhver uke eller en dag i uka og annenhver helg???? og jul og sommerferie??Gruer litt for den ja:S

[madammen med tulla og fødeklar]

hei lurer på akkurat det samme, har helt panikk... har nettopp snkket med barnefaren og har sagt at han kan få noen ganger i uken i begynnelsen, men bare en time eller to i gangen.. men blir veldig frustrert av tanken på å ha han rundt meg til alle døgnestider...

Er og redd for at han skal ønske mer sammvær å ta fra meg lille gullet...

 

[♥Tuppa, Noah ;( Lillebror ♥]

det er jeg også redd for...men hvis han går rettens vei taper barnefaren min uansett...han har itteno arbeeeei...

[Singelmamma og banden]

Man er aldri hundre prosent sikker der, men uansett skal det SVÆRT mye til for at far får hovedomsorgen når foreldrene ikke bor sammen når barnet blir født, pga at barnet da knytter seg nærmest til mor. Og retten tar som regel hensyn til barnets beste, men av og til dukker det opp saker som kan skremme livet av enhver... Jeg er også konstant redd for det, men jeg vet innerst inne at frykten er ubegrunnet. Faren til min enda yngste ville ikke fått omsorgen om jeg døde engang. Heldigvis!

[♥Tuppa, Noah ;( Lillebror ♥]

okok...jeg tror heller ikke at barnefaren til bebisen min vil gå rettens vei osv...men bekymringene er der da sjuh;)

[persilla med en prins]

Hei!

Jenter jeg vil råde dere til å få ned en samværsavtale skriftelig hvis barnefar ønsker å ha samvær.Å husk å få alt skriftelig får da stiller man sterkere hvis man ender i en rettsak.Har lært etter noen runder i retten at det beste er at man er hel gardert og har alt skriftelig.Og hvis dere er redd for at det kan ende i en rettsak finn den beste advokaten som finnes på slike saker,kjempe lurt å være føre snar enn etter snar.Og vi alene mødre har rett på fri rettshjelp hvis det trengs.

Barnefar må holde seg til samværsavtalen som blir skrevet,pga at begge har skrevet under på den og forplikter seg til å overholde denne avtalen.hvis ikke barnefar klarer å overholde avtalen stiller han ikke noe sterkt heller i en rettsak,som regel så er det mor som får omsorgen for barnet hvis ikke mor har gjort noe grove feil, som å drite fullstendig i barnet, drikker, ruser seg osv.

Lykke til alle sammen

[Mamma til rakkerunge]

Tenkte jeg kunne svare litt her.. selvom dette er et halv gammelt innlegg. Dersom far ønsker delt omsorg, så sier den nye loven at dette som hovedregel bør gis (vi snakker her delt omsorg.. ikke hovedomsorg). Fordi det er til barnets beste. Det vil også selvfølgelig bli lagt vekt på om han har stilt opp, betalt bidrag, bosted, egnethet osv. Han må selvfølgelig gå rettensvei dersom dette skal skje. En lang og kronglete vei for far med andre ord.

¨Sliter litt med å forstå hvorfor far, dersom han har et reelt ønske om delt foreldrerett ikke skal få det. Regner med det har noe med økonomi og gjøre. For hvis retten kommer til at han er egnet til å ta vare på barnet, så har det ingen betydning om du har en annen oppfatning.. uansett. ville forsøkt å løst dette utenfor rettssystemet. Gå på mekling! unngå drittslenging, prøv å føre "voksne" samtaler, vit hva du vil, hvilke krav du stiller og hvilke forventninger du har til hans rolle.

[Singelmamma og banden]

De anbefaler ikke delt bosted før ved tidligst 3 års alder, og helst ikke før ved 5 - 7 års alder. Delt bosted er mest aktuelt ved samlivsbrudd der barna allerede er inne i bildet og knyttet til begge foreldrene. Men barnefordeling tar som regel utgangspunkt i hvordan ansvarsfordelingen mellom de voksne i hjemmet var ang barna før bruddet.

[Gjest anouschka with Love]

Lurer på dette jeg også faktisk. Får et felles barn i august, er ikke sammen. Samvær kan tidligst skje når barnet er ett år vel? Mener overnatting i helger? Er jo påvist store tilknytningsvansker hos mange som begynner før. Det vil jeg IKKE skal skje!

[motorrypa]

huff ja vi har mange bekymringer som surrer. jeg har en datter fra tidligere som jeg gikk gjennom gravidieten alene og hun har aldri sett faren sin etter hans ønske. etterhvert har det vel i grunn blitt mitt ønske også ettersom jeg ser hvilken drittsekk han der å ikke ønsker å utsette barnet mitt for påvirkning fra et sånt menneske.

 

denne gangen er det nok mere mitt ønske å være alene . kastet samboer på dør da jeg var ca 3 mnd på vei. er 7mnd på vei nå. har hatt litt kontakt med han mest for å være hyggelig fordi han går meg virkelig på nervene. han har flyttet til sin hjemplass som er 6 timers kjøring unna.

jeg vet jeg ikke kan nekte han samvær. men jeg ønsker på nåværende tidspunkt å ikke ha så mye med han å gjøre. gruer meg til å se han etter fødselen og at han skal være her å henge rundt meg i tide å utide etter at lillingen er kommet.

 

en annen litt mere alvorlig bekymring er vel det at han skal etterhvert forlange at han skal ha samvær og med at han bor langt unna vil jo dette samvære vare over flere dager i strekk ettersom det ikke er særlig gunstig å kjøre frem å tilbake på en helg.

 

håper vel egentlig at han bare skal drite litt i ungen hvor hardt det nå enn høres ut. men å sende en unge 45 mil for å være sammen med sin alkoholiserte far som nekter å gjøre noe konstruktiv med ungen forutenom å sitte foran tv å pc.

[Anonym bruker]

Uff dette er vanskelig, men man lager seg jo noen tanker om hvordan samværet vil bli. Etter å ha lest mye om emnet og pratet med trygdekontoret, er det ingen som vil "tvinge" barnet til å ha samvær med far uten mor til stede mer enn noen timer. Dette pga emosjonelle skader som kan oppstå hos barnet hvis "hovedomsorger" blir borte over lengre tid. Lengre tid defineres som 1 døgn når barnet er under 2 år.

 

Jeg vil iallefall prøve å gjøre det beste ut av situasjonen til det beste for barnet, og la barnet få mest mulig tid med sin far slik at de i fremtiden kan få et godt forhold. Dette kan nok bli en utfording for meg de første årene, siden jeg ikke ønsker så mye kontakt personlig med far, men på barnets vegne er dette noe jeg bare må komme over, og bli ferdig med....

 

 

 

[Anonym bruker]

Husk at man får ikke delt omsorg i retten !!!!!

[Anonym bruker]

En sier at barnefaren ikke kan kreve overnatting så lenge barnet ammer..

og det han kan kreve er vel relativt, så lenge du ikke skriver under på papir om å ha:

delt foreldreANSVAR ( IKKE SKRIV UNDER PÅ NOE ANG ERKJENNELSE AV FARSKAPPAPIRET - det er KUN barnefaren som skal gjøre, du skal bare oppgi navnet til folkeregisteret, så er det opptil han å erkjenne det)- foreldreansvar er det at dere står likt i f.eks valg av navn , hvilke skole en skal gå på , og i pass o.l.. så er det mye som skal til for at han kan kreve daglig omsorg for barnet, men det han har krav på er: besøkstider .

 

Delt OMSORG er om dere skal dele den daglige omsorgen for barnet, altså bor like mye hos dere begge.... - ikke så vanlig da, men det hender...

Men husk at du finner ut hva DU vil.....

 

Om dere ikke bor ilag når barnet er født går foreldreANSVARET og omsorgen automatisk til mor - så lenge du ikke skriver under på noe...

 

Den vanlige ordningen når barnet blir større er : 1 dag i uken , og annenhver helg, og annen hver høytid..

Du må bare bestemme for deg selv hvordan du vil ha det, så må dere lage en avtale der dere er enige.. I

kke la deg presse til noe du ikke vil uansett, men husk han er faren til barnet og BARNET fortjener å vite hvem og hvor DET kommer fra...

 

Lykke lykke til da du....