Gå til innhold

Noen som har vært svimle etter utskrapning?


2 tette - med flette

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

hei du :)

 

hehe.. ja formen begynner å komme seg egentlig..

Det er rart hvor psykisk knekt jeg har blitt.. trodde det ikke skulle gå så innpå meg siden jeg har jo mistet før og alt..

Men det er noe med det å miste når du er over "den sikre perioden"

 

Og i tillegg virker det som jeg for tilbakefall på galleblærebetennelse.. hehe :) Skal ikke være så lett..

 

Du da? Hvordan er det med deg og samboer?

Fortsatt ikke prøve med en gang ?

Annonse

Hei igjen!

 

Tja, formen er så som så!

Men det går fremover. Men jeg har fortsatt ikke helt sluttet å blø. Rart i og med at det stoppet helt opp noen dager. Men shit happens!

 

Nei, vi er nok ikke helt prøvere enda. Men jeg håper det ikke tar så lang tid. Men på den andre siden så har jeg bestemt med at det får bare ta så lang / kort tid han trenger. Jeg blir stresset av å tenke for mye på deg selv. Vi har ihvertfall fått snakket en del ut om ting og det har hjulpet. I tillegg har jeg snakket en del med svigermor. Så det går sakte men sikkert fremover med meg.

 

Jeg var til legen idag og fikk forlenget sykemeldingen min en uke til. Da kroppen ikke er helt i 100 % enda og det forvirrer meg. Men, men!

 

Det er så typisk at man skal få alt på engang!! Til å bli gal av, gitt!

 

Ønsker deg god helg, så håper jeg vi "snakkes" snart igjen!

 

Stor klem!

Hei!

 

Ja, jeg var svimmel! Det viste seg at jeg fortsatt hadde rester igjen, som kroppen ikke klarte å kvitte seg med - så jeg fikk utskraping igjen.

Jeg ville tatt kontakt med lege hvis det ennå ikke har gitt seg! Det kan være lurt å få tatt en innvendig ul. Du er ingen hypokonder!!

 

Det å miste er en forferdelig opplevelse, både psykisk og fysisk.Når man blør lenge, er svimmel og ikke iform, tar den psykiske delen av rehabiliteringen også lengre tid.Ikke vær tøff hos legen. Be om sykemelding helt til du føler deg fit for fight igjen!!

 

Vi var begge langt nede etter vår siste ma i august og brukte lang tid både på å komme oss igjen - og på å bestemme om vi orket prøve igjen. Jeg var klar, mens han måtte bruke flere måneder, før han endelig ( !), fant ut at det ikke var noe annet alternativ som var riktig for han. Den første tiden ble det mange diksusjoner frem og tilbake, og mye frustrasjon over at vi hadde ulike ståsteder rundt prøvingen. Men, etter en tid fant jeg ut at jeg iallefall ikke måtte presse han, da hadde han nok ikke villet prøve igjen noen gang. Og det virket! Nå er vi snart klare til å sette igang. Han er minst like ivrig som meg:-))

 

Håper dere blir bedre iform snart - bruk tid på å pleie dere selv, og sørg over det dere har mistet.

Så kan dere - forhåpentligvis sette igang med prøving igjen:-))

 

Lykke til, begge to!

 

 

Jeg hadde ikke en utskrapning, men var svimmel og slapp i over en måned etter SA'n. Fikk sjekket blodprosent og jernlager men det var fint. Kanskje du også bør gjøre det for sikkerhets skyld? Tror kroppen trenger litt tid på å komme seg, men sikkert lurt å besøke legen for sikkerhetes skyld.

jepp.. jeg skal til legen neste fredag, så da finner de vel ut noe..

 

Men jeg sjekket blodprosent og sånn på sykehuset, men de sa den var helt ok.. men det er jo ikke sikkert det er noe med det i det hele tatt.. pappa mener det er psykisk kanskje han da.. at jeg bare trenger litt pause fra stress og mas.. vanskelig å vite :)

  • 3 uker senere...

Annonse

Det er ikke bare det fysiske, men det er veldig tung påkjenning på det psykiske også og det påvirker formen, husk det. Det kan være like avgjørende som det andre. Ønsker deg lykke til, oppsøk lege dersom det fortsetter mye lengre.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...