Dere som er mødre...

[Anonym bruker]

Er ei litt nervøs førstegangs her... Lurer på når dere fikk første barnet deres, gikk det meste av mating og stell og sånt av seg selv. Det vil si at dere skjønte liksom når barnet var sulten og mett og trengte ny bleie og er trøtt og vil sove eller er våken skal opp og alt sånt? Er så redd for at jeg ikke skal ha dette "instinktet" i meg og ikke skjønne noe som helst.

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Det kommer du fort inn i =) Her skjønner jeg når han er sulten pga det som regel går 2-3 timer mellom hver gang han spiser.. også ser jeg på øya hans når han er trøtt.. og bleia,ja den bare kjenner du på om den er våt=)

 

du klarer nok det utrolig bra! instinktet har du nok inni deg skal du se! bare gled deg du =)

[Anonym bruker]

Nei, syntes alt var ganske kaotisk med førstemann. Hun skrek døgnet rundt til hun var rundt 6 mnd tror jeg... Kan være vi bare var "uheldige" og fikk et high-maintenance barn, men det ernok også litt fordi vi "skjemte henne litt bort". Det er en vanlig "feil" førstegangs foreldre gjør. Barna læres ikke til å ligge litt alene, men bæres og puppes til den store gullmedaljen. Hverdagen har blitt enklere og enklere med hvert barn

 

En er som ti, to er som halvannen, den tredje merker man knapt :-)

(Satt veldig på spissen)

[mamo82 *2 jenter*]

Det kommer av seg selv etterhvert som du blir kjent med ungen din - var iallefall sånn hos meg. Man må jo lære hverandre å kjenne. Etterhvert så skjønner du om hun gråter fordi hun er sulten eller trett osv. Maren er 5 mnd, men jeg kan fremdeles mistolke signalene av og til!

[Maiprinsessa06♀&Maiprins09♂]

Hei!

Jeg fikk datteren min 31. mai, og det er mitt første barn. Jeg er 21 år, og tenkte det samme som deg. Men mors instinktet kommer helt av seg selv.. Man bare merker når barnet er sulten, om det er varmt, kaldt, trøtt osv...) Alt går av seg selv. Dessuten så kan du spørre om alt på sykehuset etter barnet er født:o) Lykke til:o)

 

Hvor gammel er du?

[2prinsesserogbim]

samme her, eg fekk mi datter 8. juli, tenkte nok da samma som deg eg også, men det kommer av seg sjøl.. eg blir 21 i april.. alle kan mistolke signal, hender eg gjer da fortsatt, men da gjer ingenting da, du finne fort ut av ka de vil alikevel.. da går så bra så

[trine_og_mathias+knøtte]

trur nok det kommer til å gå helt fint!

va veldi nervøs her å ! men man kan ikke forestille seg hvordan det er før den kommer!!!

 

her va det litt kaotisk di første dagan.. men det va på sykhuse.. trivdes ikke på sykhuse i det hele tatt.. å hele den nye sitvasjon va ikke så bra som æ hadde håpa å trudd det sku bli..

 

heldivis hadde vi svigermor her på besøk å da vi fikk komme hjem fikk æ lov å dra gå litt tur aleina å kjøre litt bil me samboern ( hadde slette veldi me bekkene så hadde nesten ikke fått rørt mæ den siste perioden så det va godt å komme ut, å han mathias likte ikke å kjøre bil da han va så liten....nu deromot elske han det.. har en liten leke på bilstoln å han rope å hyle der bak.. hehe) men svigermor passa han litt nu å da! ho va jo selvfølgeli kjempe gla for det!

 

da svigermor sku reise hjem igjen.. å hjelpe mæ tenkte nu æ.. hvordan skal det gå da.. det va go hjelp i ho!

 

men vi klarte det kjempe flott!!! nu e han 5 mnd å tia. æ love dæ går utruli fort! nu kose vi oss bare hjemme å vi glæde oss til vi får besøk av onkel i neste uka!

[-MtG-]

Jeg syntes ikke det var så lett, men heldigvis så gråt han ikke så mye. Ga han pupp hver gang han sutra jeg:D På førsten gråt han ikke når han var trøtt. Da bare lokka han øynene og sov, men jeg må si jeg var litt stressa allikevel. Hadde ikke peiling på hva han ville og måtte bare prøve meg fram. Sånn med stell og sånn var ganske greit da. Det er liksom ikke så utrolig mange måter og gjøre det på, selv om jeg ofte kom på at "Oj! Han har ikke fått ny bleie på 6 timer!".

 

Men det er først nå som han har blitt 3 mnd at jeg klarer å lese han ganske greit. Det er som de sier, man må liksom bli kjent med dem først. Det er jo en egen liten person.

[Elvis_79]

Visste ikke noen ting om barn når jeg blev gravid, var ikke planerat... Men allt kom atomatiskt, du trenger ikke å være nervøs før det.- Det eneste jeg angrer på er at jeg hadde før liten tilltro til min mage/morsfølelse noen ganger og lyssnet heller på andre. Husk på at det er du som kjenner barnet dittt best, og helseyster har ikke alltid rett!